Redigerer Mars (planet) (avsnitt)

=== Nåværende oppdrag ===
NASAs banesonde [[Mars Odyssey]] gikk inn i bane rundt Mars i 2001.<ref name="nasa081009" /> Dens [[gammastrålingsspektrometer]] oppdaget betydelige mengder hydrogen i den øvre meteren i [[regolitt]]en på Mars. Hydrogenet er antatt å ligge i store forekomster av is.<ref name="odyssey030314" />

[[Den europeiske romfartsorganisasjon]]s (ESA) oppdrag [[Mars Express]] nådde frem til Mars i 2003. Den hadde med seg landingsfartøyet [[Beagle 2]] som startet nedstigningen til Mars-overflaten 25. desember 2003. Intet signal fra sonden ble mottatt, og Beagle 2 ble erklært tapt i februar 2004.<ref name="esa20040211" /> Tidlig i 2004 kunngjorde forskerlaget bak [[Planetary Fourier Spectrometer]] at banesonden hadde oppdaget metan i atmosfæren. I juni 2006 kunngjorde ESA oppdagelsen av [[aurora polaris]] på Mars.<ref name="aurora" />

Den 4. januar 2004 landet NASA-tvillingene i [[Mars Exploration Rover]]-programmet, ''[[Spirit (Mars-rover)|Spirit]]'' (MER-A) og ''[[Opportunity (Mars-rover)|Opportunity]]'' (MER-B), på Mars' overflate. Begge har oppnådd eller overgått sine mål, deriblant ved å returnere avgjørende bevis for at flytende vann på et eller annet tidspunkt har eksistert ved begge landingsstedene. [[Støvvirvel#Støvvirvler på planeten Mars|Støvvirvler]] og vindstormer har av og til rengjort begge rovernes solpaneler og gitt roverne lengre levetid.<ref name="nasa_rovers" /> Kommunikasjonen med ''Spirit'' opphørte den 22. mars 2010.

10. mars 2006 gikk NASAs sonde [[Mars Reconnaissance Orbiter]] (MRO) inn i bane for å utføre en to år lang vitenskapelig undersøkelse. Banesonden fortsetter imidlertid å kartlegge terrenget og været på Mars for å finne passende landingssteder for fremtidige landingsoppdrag. 3. mars 2008 fortalte vitenskapsmenn at MRO hadde tatt de første bildene av en serie aktive [[skred]] nær planetens nordpol.<ref name="cnn_avalanche" />

[[Curiosity|Mars Science Laboratory]], ''Curiosity'', ble skutt opp den 26. november 2011 og landet på sletten [[Aeolis Palus]] i [[Gale (krater)|Gale-krateret]] den 6. august 2012 kl. 07.30 norsk tid.<ref>[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/Curiosity-har-landet-pa-Mars-6958736.html Aftenposten.no – «Curiosity» har landet på Mars] (Av Lars Martin Gimse. Publisert og besøkt 6. august 2012)</ref> Den er et større og mer avansert versjon av Mars Exploration Rovers, med en bevegelseshastighet på 90&nbsp;m/t. Eksperimentene inkluderer en laser som kan samle kjemiske prøver av stein på en avstand av 13&nbsp;m.<ref name="msl" />

[[Indian Space Research Organisation]] skjøt opp sonden [[Mangalyaan]] den 5. november 2013 fra [[Andhra Pradesh]] ved å benytte en [[Polar Satellite Launch Vehicle|PSLV-C25]].<ref name='Pro'>{{Cite news|last=Walton |first=Zach |title=India Announces Mars Mission One Week After  Landing |url= http://www.webpronews.com/india-announces-mars-mission-one-week-after-curiosity-landing-2012-08 |date=15. august 2012 |work=Web Pro News |accessdate=8. september 2013}}</ref><ref name="India-20120815">{{Cite news|title=Manmohan Singh formally announces India's Mars mission |url=http://www.thehindu.com/sci-tech/science/article3775271.ece |date=15. august 2012 |newspaper=[[The Hindu]] |accessdate=31. august 2012 |author=Staff }}</ref><ref name="NYT-20120830">{{Cite news|last=Bal |first=Hartosh Singh |title=BRICS in Space |url=http://latitude.blogs.nytimes.com/2012/08/30/india-and-china-race-to-send-a-mission-to-mars/ |date=30. august 2012 |newspaper=[[The New York Times]] |accessdate=31. august 2012 }}</ref><ref name="NYT-20131123">{{Cite news|last=Patairiya |first=Pawan Kumar |title=Why India Is Going to Mars |url=http://www.nytimes.com/2013/11/23/opinion/india-must-go-to-mars.html |date=23. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=23. november 2013 }}</ref> Sonden gikk i bane rundt jorden i omkring en måned, før den satte kursen mot Mars den 30. november 2013.<ref>{{Cite news |title=Mars Orbiter Mission Update |url=http://www.isro.org/mars/updates.aspx |accessdate=30. november 2013 |archivedate=2013-12-03 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20131203010404/http://www.isro.org/mars/updates.aspx |url-status=yes }}</ref> Sonden ankom Mars 24. september 2014<ref>{{kilde www|url=http://www.isro.gov.in/mars/home.aspx |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2013-11-06 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20131109013110/http://isro.gov.in/mars/home.aspx |arkivdato=2013-11-09 }}</ref><ref>{{Cite web|url=http://www.washingtonpost.com/world/india-is-the-first-asian-nation-to-touch-mars-orbit-joins-elite-global-space-club/2014/09/23/b6bc6992-a432-4f1e-87ad-5d6fc4da3460_story.html|title=India becomes first Asian nation to reach Mars orbit, joins elite global space club|work=Washington Post|accessdate=25. september 2014}}</ref> og går i bane rundt planeten.

Banesonden [[MAVEN|Mars Atmosphere and Volatile Evolution]] (MAVEN) har til oppgave å studere Mars-atmosfæren. Oppdraget ble kunngjort i 2008.<ref name="nasa_maven" /> Blant målsettingene er å finne ut hvorfor atmosfæren og mengden med vann, som en gang antas å ha vært betydelig, har blitt så radikalt redusert over tid.<ref name="NYT-20131115">{{Cite news|last=Chang |first=Kenneth |title=Probe May Help Solve Riddle of Mars’s Missing Air |url=http://www.nytimes.com/2013/11/16/science/space/nasa-probe-may-help-solve-riddle-of-marss-missing-air.html |date=15. november 2013 |work=[[The New York Times]] |accessdate=15. november 2013 }}</ref><ref name="SAM">[http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html New NASA Missions to Investigate How Mars Turned Hostile] {{Wayback|url=http://www.nasa.gov/topics/solarsystem/features/hostile_mars.html |date=20160131041546 }}. By Bill Steigerwald (18. november 2012)</ref> Sonden ble skutt opp av NASA den 18. november 2013, og kom i bane rundt Mars den 22. september 2014.<ref>[http://www.space.com/18977-nasa-maven-mars-mission-preparation.html Maven's Haven: NASA's Next Mars Mission Preps for Launch]</ref><ref name="NASA-20140917">{{Cite web|last=Hansen |first=Izumi |last2=Zubritsky |first2=Elizabeth |title=NASA Mars Spacecraft Ready for Sept. 21 Orbit Insertion |url=http://www.jpl.nasa.gov/news/news.php?release=2014-314 |date=17. september 2014 |work=[[NASA]] |accessdate=17. september 2014 }}</ref><ref>[http://www.nasa.gov/content/goddard/nasas-maven-spacecraft-makes-final-preparations-for-mars/ NASA's MAVEN Spacecraft Makes Final Preparations For Mars]</ref>
[[Fil:InsSight spacecraft appendix gallery Image 55-full.jpg|miniatyr|Illustrasjon av [[InSight]] på Mars. Foto:NASA]]
NASAs romsonde [[InSight]] ([[akronym]] for '''In'''terior Exploration using '''S'''eismic '''I'''nvestigations, '''G'''eodesy and '''H'''eat '''T'''ransport) ble skutt opp 5. mai 2018 og landet i [[Elysium Planitia]] 26. november 2018.<ref>{{Kilde avis|tittel=NASA har skutt opp ny romrakett mot Mars|avis=Dagbladet.no|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/nasa-har-skutt-opp-ny-romrakett-mot-mars/69776231|besøksdato=2018-05-06|dato=2018-05-05|språk=no}}</ref> Sondens oppdrag er å undersøke det indre av Mars for å finne ut hvordan [[Terrestrisk planet|jordlignende planeter]] utvikler seg. Den benytter det samme designet som [[Phoenix (romsonde)|Phoenix]]-sonden som landet på Mars i 2008, men landet ved [[ekvator]] på Mars, og ikke ved en av [[Geografisk pol|polene]] slik Phoenix gjorde. Phoenix sendte vel 25 000 bilder og andre data tilbake til NASA.

I 2018 skjøt ESA opp sin første rover til Mars; [[ExoMars]] som skulle være i stand til å kunne bore 2&nbsp;m ned i jordsmonnet på jakt etter organiske molekyler.<ref name="bbc_rincon061110" /> Den krasjet under landing.<ref name="NYT-20161021">{{cite news |last=Chang |first=Kenneth |title=Dark Spot in Mars Photo Is Probably Wreckage of European Spacecraft |url=https://www.nytimes.com/2016/10/22/science/mars-crash-landing-site-explosion.html |date=2016-10-21 |work=The New York Times |access-date=2021-2-20 }}</ref>

Det finsk-russiske [[MetNet]]-oppdraget hadde som mål å sette ned flere små kjøretøy på Mars og etablere et spredt observasjonsnettverk for å undersøke planetens atmosfæriske struktur, fysikk og meteorologi.<ref name="metnet_mission" /> Oppdraget var planlagt fra 2014.<ref name="Metnet" />