Redigerer Lofotfisket (avsnitt)

=== Foredling og transport ===
[[Fil:Dried fish in Svolvær.jpg|mini|Tørrfisk på [[hjell]] i [[Svolvær]]. Dette er det mest langvarige eksportproduktet fra lofotfisket, men utgjør i dag ikke så stor del. Italia er det viktigste markedet.]]

Årlig blir 12&nbsp;000 til 18&nbsp;000 tonn tørrfisk produsert,<ref name=Han58/> hvilket vil si at bare en liten del av den fisken som tas under lofotfisket blir anvendt til tørrfisk.<ref name=Gisk128>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 128.]]</ref> De fleste fiskeprodusenter kan fremstille andre produkter enn tørrfisk. De satser for eksempel på saltet fisk om markedsprisen for slik fisk er høy. Andre vurderinger som gjøres når produsenten bestemmer hvor mye det skal satses på henging av fisk er lagerbeholdning av tørrfisk fra forrige sesong, været og forventet tid for tilgang på torsk.<ref name=Gisk127>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 127.]]</ref>

Tørrfisken sorteres etter at den tas ned fra [[hjell]]ene. Dette kalles ''vraking'' og den som utfører dette yrket kalles ''vraker''. I dag sorteres fisken i rundt 20 kvalitetsklasser. Den aller beste fisken går til det italienske markedet. En vraker kan alene greie å sortere nærmere 300&nbsp;000 enheter tørrfisk på en sesong.<ref name=Han72/> Typiske navn på de beste klassene er ''Bremer'', ''Hollender'', ''Westre Ancona'', ''Ragno'', ''Lub'', ''Westre Piccolo''. Annen sortering har navn som ''Italiano Grande'' og ''Italiano Medium''.<ref>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 74-75.]]</ref> Det er årgansvariasjoner for tørrfiskens kvalitet, der fiskens tilgang på næring i havet, forholdene under fisket og været under tørkingen spiller inn.<ref name=Chr35>[[#Chr|Christensen: ''Torsefiskets historie'' side 35.]]</ref>

Den beste tørrfisken, altså prima kvalitet, kommer som regel fra fersk fisk tatt med juksa eller på line. Fisken bør henges på hjell samme dag som den er fanget. Derimot vil fisk som har stått lenge i garnet bli til enten andre- eller tredjerangs kvalitet. Det er mange krav til hvordan fisken er behandlet og ser ut. Noe av det viktigste er at den er riktig bløgget og sløyd. Om fisken ikke er ordentlig bløgget blir kjøttet i tørrfisken mørkt.<ref name=Gisk130/><ref name=Gisk133>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 133.]]</ref>

Tørkeprosessen på hjell er ikke bare tørking, men også en modningsprosess der lukt, smak og farge utvikles. Under tørkingen er ideell lufttemperatur 8–10 C. Ved temperatur under -2 C kan fisken bli frostskadet, mens temperatur over den ideelle i lengre tid kan forråtningsprosesser starte og fisken blir sur. Regn og snø er vanligvis ikke skadelig for hengt fisk.<ref>[[#Gisk|Giskeødegård: ''Produksjonslære for fiskeindustrien'' side 134-134.]]</ref>

I 2014 fikk tørrfisken fra Lofoten status som [[Geografiske opprinnelsesbetegnelser i EU|Protected Geographical Indication]] (PGI) i EU. Det er en anerkjennelse for at tørrfisken er en unik matvare.<ref>{{Kilde www | forfatter= Pedersen, Gullik Maas | url=https://www.lofotposten.no/lokale-nyheter/torrfisk-og-champagne/s/1-71-7326898 | tittel= Tørrfisk og champagne | besøksdato=30. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 30. april 2014 }}</ref>

Tørkede torskehoder er en stadig økende eksportartikkel til Afrika, spesielt Nigeria. I Nigeria males torskehodene opp og brukes til proteintilskudd i kostholdet.<ref name=Han29>[[#Han|Hansen: ''Lofotfisket'' side 29.]]</ref>

Andre fiskeprodukter er ferskfisk, saltfisk, klippfisk og frossenfisk.<ref name=Gisk127/> De siste årene har eksporten av såkalt ''ubearbeidet hvitfisk'' økt sterkt fra Norge, samtidig som produksjonen av fiskefilet har blitt sterkt redusert. Antallet filetfabrikker er derfor mye lavere enn i 1970-årene. I 2016 ble det totalt eksportert 81&nbsp;000 tonn klippfisk til en verdi av 4 milliarder kroner. Det har vært en vekst siden 1990. En årsak er at råstoffkostnadene utgjør hele 85 % for effektive produsenter. Klippfiskprodusentene har greid å redusere produksjonskostnadene mye de siste årene. Dermed er det lite optimalt å flytte denne produksjonen til lavkostland. Klippfisk er blitt det viktigste produktet for norsk hvitfiskindustri, noe som har gitt økt etterspørsel og stigende priser for torsk. En konsekvens av dette er at mindre torsk saltes. I 1997 ble 41 % av all torsk saltet, mens i 2016 ble 38 % saltet.<ref name=Ege>{{Kilde www | forfatter= Egeness, Finn-Arne | url=https://fiskeribladet.no/nyheter/?artikkel=56794 | tittel= Klippfisk er hvitfiskens suksesshistorie | besøksdato = 29. desember 2017 | utgiver= Fiskeribladet | arkiv_url= | dato = 19. november 2017 }}</ref>

Et nytt varemerke er «kvalitetsmerket skrei» som har hatt en stor eksportøkning de siste årene (2017). Denne følger en kvalitetsstandard (NS 9406) med en rekke krav til utseende, behandling og opphav. Denne fisken transporteres som kjølevare. Under lofotfisket i 2017 ble det eksportert 5000 tonn av denne fisken, spesielt mye gikk til Spania.<ref>{{Kilde www | forfatter= Nikolaisen, Kai | url=https://www.lofotposten.no/fiskeri/skrei/lofotfisket/kvalitetsmerket-skrei-har-gjort-suksess-i-spania/s/5-29-285165 | tittel= Kvalitetsmerket skrei har gjort suksess i Spania  | besøksdato=29. desember 2017 | utgiver= Lofotposten | arkiv_url= | dato = 8. mai 2017 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter =  | url = https://seafood.azureedge.net/4af4da/globalassets/markedsforing/merkeordninger/informasjonsskriv-om-kvalitetsmerket-skrei-norsk.pdf | tittel = Informasjon om kvalitetsmerket Skrei | besøksdato = 29. desember 2017 | utgiver = Norges sjømatråd | arkiv_url = https://web.archive.org/web/20180125020315/https://seafood.azureedge.net/4af4da/globalassets/markedsforing/merkeordninger/informasjonsskriv-om-kvalitetsmerket-skrei-norsk.pdf | dato = 16. november 2016 | arkiv-dato = 2018-01-25 | url-status=død }}</ref>

Rogn og lever blir solgt fersk eller konserveres. En del lever blir kokt for produksjon av [[tran]].<ref name=Gisk130/>

Muligheten for videre vekst for produksjon og eksport av fisk Lofoten blir omtalt som blant annet å være avhengig av ytterligere kvalitetsøkning. Det foretas kontroller på fartøyer og i behandlingsanleggene. Et annet område er ressursforvaltningen. Råfisklaget utfører ressurskontroller på kvote, bifangst og overholdelese av fredningstid, samt dokumentkontroller og fysisk kontroll ved landing av fangsten.<ref name=Myr/>

Klippfisk og frossen fiskefilet fraktes for en stor del med skip til markedene. Tørrfisk, fersk rundfisk og fiskefilet transporteres i hovedsak med bil hele veien til markedene i Europa. Rundt 70 % ble transportert med bil i 2009. En del transporteres også med fly og tog. En har utfordringer med biltransporten på grunn av ferjesambandenes kapasitet, dårlige veistrekninger og tollstasjonenes begrensede kapasitet. Dette er samlede tall for all fisketransport fra Nordland. [[Arctic Rail Express]] frakter en del ferskfisk over [[Ofotbanen]].<ref>{{Kilde www | forfatter=  | url= https://www.nfk.no/_f/iac7c17fc-9e99-4883-80c0-cb36f9b9a8b3/ny_hoeringsversjon_transportplan_nordland.pdf | tittel= Transportplan Nordland 2013 – 2024 | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Nordland fylkeskommune | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125020313/https://www.nfk.no/_f/iac7c17fc-9e99-4883-80c0-cb36f9b9a8b3/ny_hoeringsversjon_transportplan_nordland.pdf | dato= 28. februar 2012 | arkiv-dato= 2018-01-25 | url-status=død }}</ref> Det har i flere år vært fokus på å få en større del av fisketransporten over på tog. Ifølge Forskningsrådets transportforskningsprogram fra 2014 kunne langt mer fisk vært transportert med tog, dersom jernbanen var mer tilgjengelig og hadde hatt større kapasitet.<ref>{{Kilde www | forfatter= Bentzrød, Sveinung Berg | url= https://www.aftenposten.no/norge/i/W5pQ/Punkt-for-punkt-Fremgang-eller-fullt-sammenbrudd-for-gods-pa-jernbane | tittel=Punkt for punkt: Fremgang eller fullt sammenbrudd for gods på jernbane? | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver = Aftenposten | arkiv_url= | dato = 22. februar 2015  }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= Libell, Henrik Pryser | url= https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Lnnsom_transportforskning_gr_ls_p_ti_nye_r/1254001303246?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk | tittel= Lønnsom transportforskning går løs på ti nye år | besøksdato= 7. januar 2018 | utgiver= Forskningsradet | arkiv_url= https://web.archive.org/web/20180125015801/https://www.forskningsradet.no/no/Nyheter/Lnnsom_transportforskning_gr_ls_p_ti_nye_r/1254001303246?WT.mc_id=nyhetsbrev-ForskningsradetNorsk | dato= 24. oktober 2014 | arkivdato= 2018-01-25 | url-status = død }}</ref>