Redigerer Litteraturens historie (avsnitt)

=== Persisk litteratur ===
* ''Se hovedartikkel, [[Persisk litteratur]]''

[[Fil:Kelileh va Demneh.jpg|thumb|right|''Kalila og Demne'', persisk manuskript (1429), [[Herat]].]]
Persisk litteratur er blant de eldste i verden, men mye av den førislamske har gått tapt. Dets kilder har vært innenfor det historiske [[Perserriket]] som i dag omfatter [[Iran]], [[Irak]], og [[Kaukasus]], foruten også deler av [[Sentral-Asia]] hvor [[persisk språk]] har historisk sett vært nasjonalspråk. Eksempelvis er [[Rumi]] (1207 – 1273), en av Persias mest elskede poeter, født i [[Balkh]] i [[Afghanistan]], skrev på persisk, og levde i [[Konya]] i dagens [[Tyrkia]] som den gang var [[seldsjukkene]]s hovedstad. En del etniske persere skrev på gresk eller arabisk, og en del som skrev på persisk var ikke persere.
Persisk kultur frambrakte ''Rubaiyat'',<ref>''Rubáiyát'' betyr firelinjet strofe</ref> en samling dikt av den persiske matematikeren og astronomen [[Omar Khayyam]] (1048 – 1122). Via oversettelser av engelske Edward FitzGerald (1809–1883)<ref>Biegstraaten, Jos (2008): [http://www.iranicaonline.org/articles/khayyam-xi «Omar Khayyam (His impact on the literary and social scene abroad)»] i: ''Encyclopædia Iranica'', bind 15. Encyclopædia Iranica Foundation.</ref> ble Khayyam den mest kjente poeten i øst i vesten på 1800-tallet.

[[Firdausi]]s ''[[Shahnameh]]'' («Kongeboken») betraktes som Irans [[nasjonalepos]]. Det ble skrevet en gang rundt år 1000, og er en mytisk og heroisk gjenfortelling av persisk historie. Verket har vært sentralt for vitaliseringen av det persiske språket etter den islamske erobringen av Persia og den påfølgende arabiske dominansen. Et annet eldre prosafortelling, ''[[Amir Arsalan]]'', var også et populært persisk verk om landets mytiske fortid som fikk sin endelige form på [[1800-tallet]].<ref>[http://www.iranicaonline.org/articles/amir-arsalan-a-prose-romance-of-the-genre-dastanha-ye-ammiana-popular-tales «Amīr Arsalān»], ''Encyclopædia Iranica''</ref>

[[1200-tallet]] markerer høydepunktet for persisk poesi med utviklingen av ''[[gasel]]'' (verselinjer som begynner med et rimpar, dernest følger samme rim i hver annen linje, slik at det bare blir ett rim gjennom hele diktet) som en betydelig lyrisk form, foruten også framgangen for mystisk og [[Sufisme|sufisk]] poesi. Denne stilen er ofte kalt for ''araqi'', «irakistilen» (de vestlige provinsene av Iran var kjent som persiske Irak, ''Araq-e-Ajam'') og karakteriseres av sine emosjonelle lyriske kvaliteter og samtidig enkle språkføring. Blant de mest respekterte poetene var [[Khaqani Shirvani]], [[Anvari]], og [[Nizami Ganjavi|Nizami]] (alle på 1100-tallet).