Redigerer Leonid Bresjnev (avsnitt)

== Sykdom, død og begravelse ==
Fra tidlig i 1970-årene slet Bresjnev med hjertesykdom, kjevekreft, [[lungeemfysem]], [[arteriosklerose]], [[åreforkalkning]] og søvnløshet. Lidelsene ble satt i sammenheng med overvekt, kjederøyking, alkoholmisbruk og avhengighet av sovemedisin. Han hadde flere mindre [[hjerneslag]], og utviklet søvnløshet og [[narkolepsi]] samtidig. Sitt første [[hjerteinfarkt]] hadde han i 1975.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Post, Jerrold M.|år=2004|tittel=Leaders and Their Followers in a Dangerous World. The Psychology of Political Behavior|forlag=Cornell University Press|isbn=978-0-8014-4169-1|side=96|språk=engelsk}}</ref><ref name="RT">{{Kilde www|url=http://rtd.rt.com/films/kremlin-pill-stalin-brezhnev/#part-1|tittel=Soviet Files. Leaders and Healers|utgiver=Russia Today Films|dato=30. april 2012|besøksdato=30. mai 2014|språk=engelsk|type=TV-dokumentar}}</ref> Da han mottok [[Leninordenen]], gikk han sjanglende og famlet frem ordene. Sovjetiske myndigheter nektet for at Bresjnev var syk.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steinfeld, Hans-Wilhelm|år=1982|tittel=Arven etter Bresjnev|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|språk=norsk|isbn=82-02-09064-4|side=44–47}}</ref> I 1977 antydet amerikansk etterretning at Bresjnev hadde lidd av [[urinsyregikt]], [[blodkreft]] og lungeemfysem.<ref>{{Kilde www|url=http://www.nytimes.com/1982/11/13/world/4-serious-ailments-plagued-brezhnev.html|forfatter=Altman, Lawrence K.|dato=13. november 1982|besøksdato=30. mai 2014|tittel=4 Serious Ailments Plagued Brezhnev|verk=The New York Times|språk=engelsk}}</ref> Han var klinisk død flere ganger, men hadde følge av den prominente legen [[Jevgenij Tsjazov]] døgnet rundt<ref name="RT" /><ref name="Service 404">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century|forlag=Penguin Books Ltd|isbn=978-0-5827-8465-9|side=404|språk=engelsk}}</ref> og mottok sterke medikamenter for å kunne utføre sine plikter.<ref name="RT" />

På denne tiden ønsket den eldre garde i kommunistpartiet å beholde Bresjnev, selv om slike som [[Mikhail Suslov]], [[Dmitrij Ustinov]] og [[Andrej Gromyko]] ble mer frustrerte over politikken. De ville ikke risikere en ny periode av turbulens som følge av hans død.<ref name="Service 404" /> På denne tiden begynte vestlige kommentatorer å spekulere over hans etterfølger. Blant den eldre garde var Suslov og [[Andrej Kirilenko (politiker)|Andrej Kirilenko]] mest aktuelle. Yngre kandidater var [[Fjodor Kulakov]] og [[Konstantin Tsjernenko]]. Kulakov døde i 1978.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Wesson, Robert G|år=1978|tittel=Lenin's Legacy: The Story of the CPSU|forlag=Hoover Press|isbn=978-0-8179-6922-6|side=252|språk=engelsk}}</ref>

De to siste årene var Bresjnev en gallionsfigur. Vinteren 1981/1982 ble helsetilstanden hans forverret. Mikhail Suslov, Jurij Andropov, Andrej Gromyko og Dmitrij Ustinov hadde den reelle styringen av landet, og politbyrået fattet viktige beslutninger i hans fravær. Politbyrået begynte å tenke på en etterfølger; Suslov kunne ha vært innflytelsesrik i så måte, men døde 25. januar 1982 i en alder av 79 år. Hans sete i sekretariatet for det sovjetiske kommunistpartiet ble overtatt av Jurij Andropov, og i mai ble det klart at Andropov ville prøve å bli ny generalsekretær. Sammen med medsammensvorne i [[KGB]] bidro han til en kampanje om at den politiske korrupsjonen hadde forverret seg under Bresjnev. Han var åpenbart ikke redd for Bresjnevs vrede.<ref name="Service 1-10">{{Kilde bok|forfatter=Service, Rober|år=2009|tittel=History of Modern Russia: From Tsarism to the Twenty-first Century|forlag=Penguin Books Ltd|isbn=978-0-5827-8465-9|side=376|språk=engelsk}}</ref>

Bresjnev opptrådte sjelden offentlig i 1982. I mai fikk han et kraftig hjerneslag, men nektet å trekke seg. Den 7. november var han tilstede stående ved [[Leninmausoleet]] og den årlige militærparaden og arbeiderdemonstrasjonene knyttet til feiringen av [[oktoberrevolusjonen]]. Dette ble hans siste offentlige opptreden. Tre dager senere, den 10. november 1982, døde han av et hjerteinfarkt.<ref name="Service 426">{{Kilde bok|forfatter=Service, Robert|år=2009|tittel=History of Modern Russia. From Tsarism to the Twenty-first Century|utgave=3|forlag=Penguin Books|utgivelsessted=London|språk=engelsk|isbn=978-0-6740-3493-8|side=426}}</ref>

Frem til begravelsen den 15. november lå han på ''[[lit de parade]]''.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Steinfeld, Hans-Wilhelm|år=1982|tittel=Arven etter Bresjnev|utgivelsessted=Oslo|forlag=Cappelen|språk=norsk|isbn=82-02-09064-4|side=28–31}}</ref> Han ble æret med en [[statsbegravelse]], etterfulgt av en fem dager lang sørgeperiode. Ikledd uniform og alle dekorasjoner ble han begravet på æreskirkegården på [[Den røde plass]] foran Kreml.<ref name="Service 426" /> Hans kone og familie var tilstede, men datteren [[Galina Bresjneva]] fikk skarp kritikk for ikke å ha møtt opp i dystre sørgeklær.<ref name="Service 426" /> Begravelsen ble bivånet av 32 statsoverhoder, 15 regjeringssjefer, 14 utenriksministre og 4 kongelige.<ref>{{Kilde artikkel|url=http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,955078-2,00.html|forfatter=Blake, Patricia og Amfitheatrof, Erik|dato=29. november 1982|tittel=Soviet Union: The Andropov Era Begins|publikasjon=Time|side=2|språk=engelsk|besøksdato=2014-05-29|arkiv-dato=2014-09-11|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20140911002805/http://content.time.com/time/magazine/article/0,9171,955078-2,00.html|url-status=yes}}</ref>