Redigerer Lejdtrafiken (avsnitt)

== Krigsrisikoerstatning ==
I 1939 inngikk redernes og sjømennenes organisasjoner en avtale om krigsrisikoerstatning i ulike områder og havner. Prinsippet bak avtalen var at jo farligere område, desto høyere krigsrisikotillegg. I begynnelsen fikk de svenske sjøfolkene beholde 50 kroner i måneden av sitt krigsrisikotillegg, noe som senere ble økt til 150 kroner. Resten av pengene ble satt inn på et sperret KX-konto i [[Postsparbanken]] som kun skattemyndighetene hadde fri tilgang til. Den høyeste krigsrisikosatsen, 300 prosent av [[hyre]]n, ble gitt for den såkalte «dødsfarten» (nordtyske havner samt [[Rotterdam]]) i de to siste krigsårene.<ref name="Krigsseilergruppen">''Krigsseglare'', side 61-62</ref>

En annen paragraf i krigsrisikobestemmelsene fastslo at krigsrisikotillegget opphørte når et fartøy forliste. Om en sjømanns fartøy ble senket og han drev lenge omkring på en flåte, så hadde han altså ikke krav på noe tillegg for det. Misnøyen med krigsrisikotillegget gjorde at rundt 2&nbsp;000 svenske sjømenn mer eller mindre bevisst seilte på andre nasjoners fartøy, der hele krigsrisikotillegget ble utbetalt med hyren.<ref name="Krigsseilergruppen"/>