Redigerer Landboreformene (avsnitt)

=== «Bøndene kunne dog stadig klage» ===
Bøndenes oppfatning av utskiftingen var positiv selv om det kunne komme klager når en bonde ble tildelt et stykke jord som var for skrinn til å så i. Generelt så mange landsbyer på utskiftingen som den ideelle veien til større velstand.

Det var imidlertid mange grunner til at landsbyene utskiftet jorden. 
I kilde 11.5 hos Hansgaard har en bonde i [[Vollerslev]] by bygget opp en ny gård etter at hans gamle brant ned. Beliggenheten til den nye gården var helt ute i det ytterste av vangene hvor han fikk noen nye jorder. Disse jordene var ikke blitt dyrket noe særlig ettersom de lå så langt vekk og derfor ikke var utpint; de kunne derfor dyrkes opp hurtigere og bedre enn de markene som lå tettere inntil byen.

Dette prakteksempelet fikk hermed flere gårder til å flytte og Vollerslev fikk da en velstandøkning og bedre jordbruksprodukter.<ref>Berettende kilde 11.5 på side 114 i ''Danmark under forvandling''.</ref>

Det fantes også byer som gjerne ville skifte ut jordene sine, men som ikke kunne ettersom kornet var for dårlig.
I kilde 11.8 hos Hansgaard anmodet åtte bønder i Vindstrup om å få oppmålt jorder i sine vanger. Bøndene var imidlertid nødt til å legge ned en av de åtte gårdene og dele denne gårdens jord ut til de andre for at det kunne lønne seg. De sendte en skriftlig anmodning om å få tillatelse til dette ettersom de da kunne forbedre sine økonomiske kår; de håpet at staten ville gi dem hjelp og helst støtte til den bonden som måtte avgi sin gård.<ref>Skriftlig brevkilde 11.8 på side 117 – 118 i ''Danmark under forvandling''.</ref>

Det var i løpet av utskiftingen mange forskjellige incitamenter til å flytte ut fra landsbyen og det varierte mye fra landsby til landsby om det var aktuelt. Utskiftingen var et populært og profitabelt fenomen som først forekom i [[1760-årene]]. Det er nærliggende å se på utskiftingen som et resultat av den stadig vidtgående lovgivningen. De første eksemplenes makt og overbevisning ga selvforsterkende effekter og satte i gang en kjedereaksjon i landets landsbyer.

På side 119 i ''Danmark under forvandling'' fremgår det at 40 % av brukene på Sjælland var utflyttet i 1790-årene. På [[Fyn]] og [[Jylland]] lå denne andelen på 10 – 20 %.