Redigerer Korfu (avsnitt)

=== Tidlig historie ===
[[Fil:Dionysos Vacchos pediment at the Museum of Corfu.JPG|thumb|Et relief av [[Dionysos|Dionysos Bakkhos]] ved Korfus museum.]]
Den tidligste referanse til Korfu er i det [[Mykensk kultur|mykensk-greske]] ordet ''ko-ro-ku-ra-i-jo'' («mann fra Kérkyra»), skrevet på [[linear B]], en gang rundt 1300 f.Kr.<ref>[http://www.palaeolexicon.com/default.aspx?static=12&wid=493 Palaeolexicon, Word study tool of ancient languages]</ref> I henhold til [[Strabon]] var Korkyra (Κόρκυρα) den [[homer]]iske øya [[Scheria]] (Σχερία),<ref>Strabon, vi. s. 407</ref> og de tidligste innbyggerne var [[Scheria|fajakere]] (Φαίακες).<ref>[https://runeberg.org/nfad/0485.html «Faiaker: Scherias geografiska läge»] i ''Nordisk familjebok'' (1. oppl, 1881)</ref> Øya har faktisk blitt identifisert av den del forskere med Scheria, øya til fajakere som er beskrevet i [[Homer]]s ''[[Odysseen]]'', skjønt avgjørende og sikre bevis for denne teorien er ikke mulig å etablere. [[Apollonios Rhodios]] beskrev øya i sitt episke dikt ''Argonautika'' som et sted som ble besøkt av [[argonaut]]ene. [[Jason (gresk mytologi)|Jason]] og [[Medeia]] ble gift her i «Medeias grotte». Apollonios navngir øya som ''Drepane'', gresk for [[sigd]] eller krumkniv ettersom det var antatt at den skjulte den kniven som [[Kronos]] benyttet for å kastrere sin far [[Uranos]], og fra hans blod nedstammet fajakerne. I en annen og alternativ fortelling identifiserer Apollonios den nedgravde sigden som tilhørende gudinnen [[Demeter]], dog har navnet Drepane antagelig hatt sin opprinnelse i øyas form som minnet om en sigd. I henhold til en [[skolia]]ist som kommenterte et avsnitt i ''Argonautika'', ble øya først kalt for ''Makris'' etter ammen til [[Dionysos]] som flyktet dit fra [[Evvia|Euboia]].<ref>Race, W.H. (2008): ''Apollonius Rhodius: Argonautica'', Loeb Classical Library, s. 409 n. 125-27; versene 4.982-992</ref> Andre teorier med støtte i Homer har fremmet at Korfu tilsvarte Tafos, øya til de [[Lelegere|lelegiske]] piratene tafianerne.

Ved en dato uten tvil tidligere enn opprettelsen av den greske bystaten [[Siracusa|Sirakusa]] på sørkysten av [[Sicilia]] ble Korfu befolket av bosettere fra [[Korint]], antagelig rundt 730 f.Kr., men det synes som den før dette innvandringen hadde mottatt en strøm av folk fra [[Eretria]] på Euboia. Den velegnete plasseringen for Korkyra (Korfu) for handelen mellom Hellas og [[Magna Graecia|Megalê Hellas]], den greske bosetningen i sørlige [[Italia]], og det fruktbare lavlandet sør på Korfu, fremmet vekst og framgang. Kanskje også påvirket av tilstedeværelsen av et tidligere folk, ikke-korintere, opprettholdt øyas bosetning, ganske motsatt til praksisen til andre korintiske kolonier, en uavhengighet og tidvis også fiendtlig holdning til moderbyen Korint.

[[Fil:Temple at Kardaki in Corfu.jpg|thumb|left|Ruinene av tempelet ved Kardaki, bygget ca 700 f.Kr.]]
Denne opposisjonen kom fram i den tidlige delen av 600-tallet f.Kr. da deres respektive flåter utkjempet det første sjøslaget som er nedtegnet i gresk historie: 665 f.Kr. i henhold til den antikke historikeren [[Thukydid]]es. Disse fiendtlighetene endte i erobringen av Korkyra av den korintiske tyrannen [[Periander]] som deretter fikk øyboerne til å delta i koloniseringen av [[Apollonia]] i [[Illyria]] og [[Anaktorio]] i vestlige Hellas. Øya fikk snart sin uavhengighet tilbake og deretter henga seg hovedsakelig til handel. Under den [[Perserriket|persiske]] invasjonen i 480 f.Kr. bemannet Korkyra den nest største greske flåten med 60 skip, men tok deretter liten aktiv del i krigen. I 435 f.Kr. var øya igjen involvert i en krangel med Korint over kontrollen av Epidamnos (dagens albanske by [[Durrës]]), og øya søkte da støtte hos [[Athen]] (se [[Slaget ved Sybota]]). Den nye alliansen var en av de fremste årsakene til [[Peloponneskrigen]] hvor Korkyra var av betydelig nytte for athenerne som en flåtebase, men øyboerne skal ikke å gitt større assistanse med sin egen flåte. Øya gikk nær tapt for Athen ved to forsøk fra den [[oligarki]]ske fraksjonens forsøk på å gjøre revolusjon; ved begge anledninger vant det folkelige partiet til sist og tok blodig hevn over sine motstandere, henholdsvis 427 og 425 f.Kr.<ref>Thukydides: «The Revolution in Corcyra. c. 400 BCE.» Opptrykk i Rogers, Perry (2011): ''Aspects of Western Civilization'', Pearson: Upper Saddle River, s. 76-78</ref>

[[Fil:Lion of Menekrates at the Corfu Museum.jpg|thumb|Løven til Menekrates, ved det arkeologiske museum i Korfu.]]
Under Athens kriger på Sicilia fungerte Korkyra som en forsyningsbase; etter et tredje avbrutt forsøk fra oligarkene i  410 f.Kr., trakk øya seg praktisk talt fra krigen. I 275 f.Kr. gikk Korkyra inn i den athenske allianse; to år senere ble øya beleiret av en styrke fra Sparta, men til tross for ødeleggelsen av øyas jordbruksområder, hold øya ut inntil den fikk støtte. I den [[Hellenismen|hellenistiske epoken]] ble øya gjentatt ganger utsatt fra angrep fra flere hold.

I 303 f.Kr. etter en mislykket beleiring av [[Kassandros]] ble øya okkupert for en kort tid av den [[sparta]]nske hærføreren [[Kleonymos av Sparta|Kleonymos]], men regionen gjenvant sin uavhengighet. Kort tid etter ble Korkyra angrepet og erobret av [[Agathokles av Siracusa|Agathokles]], tyrann av [[Siracusa|Syrakusa]]. Han tilbød øya som medgift til sin datter [[Lanassa av Siracusa|Lanassa]] ved hennes bryllup med [[Pyrrhos]], konge av [[Epirus]]. Øya ble da et medlem av en allianse ledet av Epirus. Det var muligens på den tid at byen Kassiope ble opprettet for å fungere som base for kongen av Epirus' hærtokt. Øya forble en del av alliansen fram til 255 f.Kr. da den ble uavhengig igjen ved [[Aleksander II av Epirus|Aleksander]], den siste kongen av Epirus.

I 229 ble øya erobret av [[Illyrere|illyrerne]] fra Balkan, men ble raskt reddet av en [[romersk]] flåte og forble en romersk flåtebase fram til minst år 189 f.Kr. På denne tiden ble styrt av en prefekt (antagelig nominert av [[Romersk konsul|konsulene]]). I 148 f.Kr. ble øya administrativt underlagt den romerske provinsen Makedonia.<ref>''[[The Oxford Classical Dictionary]]'', Oxford University Press, Oxford: 1992.</ref> I år 31 f.Kr. benyttet [[Augustus|Octavianus]] (senere kjent som [[Augustus]]) som base i krigføringen mot [[Marcus Antonius]]. Fra 336 e.Kr. og framover ble Kérkyra styrt av [[Østromerriket]]. Etter den endelige delingen av Romerriket i to i 395 forble Kérkyra under Østromerriket, kjent senere som [[Østromerriket|Det bysantinske rike]].