Redigerer Konspirasjonsteori (avsnitt)

===Bruk===
Termen «konspirasjonsteori» anses av forskjellige observatører å være en nøytral beskrivelse av en påstand om en sammensvergelse, en nedsettende betegnelse brukt for å avfeie slike påstander, og et begrep som kan bli positivt omfavnet av tilhengere av slike påstander. Begrepet kan brukes av enkelte om argumenter som de ikke helt og fullt tror på men ser på som radikale og spennende. Den mest aksepterte betydningen av begrepet er det som populærkulturen og akademikerne deler, hvilket utvilsomt har negative følger for en beretnings sannsynlige sannhetsgehalt.

Gitt denne populære forståelsen av begrepet er det mulig å forestille seg at det kan bli misbrukt enten bevisst eller ved feilaktig bruk, som en måte å avfeie beskyldninger som i virkeligheten både har substans og som det foreligger gode beviser for. Legitimiteten ved enhver slik bruk vil derfor bli gjort til gjenstand for uenighet. Uengasjerte observatører vil sammenlikne en beskyldnings kjennetegn med dem som finnes i lista ovenfor for å bli i stand til å avgjøre hvorvidt en bestemt anvendelse er legitim eller forutinntatt.

Enkelte talspersoner for konspirasjonspåstander og deres tilhengere fremholder at begrepet i sin helhet mangler legitimitet og bør betraktes som like politisk manipulerende som den sovjetiske praksisen med å behandle politiske dissidenter som klinisk sinnssyke. Professor i teologi og religionsfilosofi David Ray Griffin har skrevet<ref>[http://globaloutlook.ca/10P57.htm Analyzing «Conspiracy Theory»] {{Wayback|url=http://globaloutlook.ca/10P57.htm |date=20070928021752 }}</ref>: «Vi kan si at vi godtar alle konspirasjonsteorier som vi mener er sanne, mens vi avviser alle de vi mener er usanne.» Begrepet ''konspirasjonsteori'' er i seg selv gjenstand for en slags konspirasjonsteori som hevder at de som benytter seg av begrepet manipulerer sine tilhørere til å se bort fra emnet som diskuteres, enten i et overlagt forsøk på å skjule sannheten, eller som «nyttige idioter» for mer beregnende konspiratører.

Når konspirasjonsteorier tilbys som offisielle påstander (det vil si har sine utspring i statshierarkiet, slik som et etterretningsbyrå), blir de vanligvis ikke sett på som konspirasjonsteorier. Et eksempel fra USA er enkelte aktiviteter hos ''[[Kongressen (USA)|kongressens]] komité for uamerikanske aktiviteter'' som var i virksomhet mellom 1938 og 1975, og som kan anses å ha vært et offisielt forsøk på å framføre en konspirasjonsteori, selv om dens påstander sjelden omtales i slike vendinger.