Redigerer Klimaendring (avsnitt)

=== Kjente istider ===
[[Fil: GlaciationsinEarthExistancelicenced annotated.jpg|mini|Tidslinje for istider vist i blått.]]

Det har vært minst fem store [[istid]]er i jordens historie, disse er kjent som [[Huronistiden]], [[Kryogenium]], [[Andes-Sahara-istiden]], [[Karooistiden]], og den siste [[kvartæristiden]]. Mellom disse epokene synes jorden å ha vært isfri selv på høye breddegrader.<ref>{{cite journal |author=Lockwood, J.G. |title=The Antarctic Ice-Sheet: Regulator of Global Climates?: Review |journal=The Geographical Journal |volume=145 |issue=3 |pages=469–471 |date= november 1979 |jstor=633219 |doi=10.2307/633219 |last2=van Zinderen-Bakker |first2=E. M.}}</ref><ref>{{cite book |url=https://books.google.com/?id=ihny39BvVhIC&pg=PA289 |title=Evaporites: sediments, resources and hydrocarbons |first=John K. |last=Warren |publisher=Birkhäuser |year=2006 |isbn=978-3-540-26011-0 |page=289}}</ref><ref name=UT>{{Kilde www | forfatter= Williams, Matt | url= https://www.universetoday.com/74714/what-is-an-ice-age/ | tittel= What is an Ice Age? | besøksdato= 2. april 2019 | utgiver= Universe Today | arkiv_url= | dato = 3. januar 2017 }}</ref>

[[Fil:EisrandlagenNorddeutschland.png|mini|Isalderkart over Nord-Tyskland og dets nordlige naboer. Rød: Maksimumgrense for [[Weichselian]] iskall; gul: [[Saale isbreising|Saale]] isbre på maksimum (Drenthe scenen); blå: [[Anglian isbreeding|Elster]] iskall maksimal isbreeding.]] 

==== Huronistiden ====
Huronistiden var en periode for rundt 2,4 til 2,1 milliarder år siden i den tidlige fasen av [[proterozoikum]]. Nord og nordøst for [[Lake Huron]], som strekker seg fra Sault Ste, er en flere hundre kilometer lang geologisk formasjon kalt Huronian Supergroup. Lignende beviser for denne istiden er paleoproterozoiske islagsavsetninger i [[Michigan]] og [[Australia|Vest-Australia]]. Denne istiden kan ha vært forårsaket av reduksjon av atmosfærisk [[metan]], en [[klimagass]], under [[oksygenkatastrofen]].<ref>{{Cite journal| last=Kopp| first=Robert|date=14. juni 2005|title=The Paleoproterozoic snowball Earth: A climate disaster triggered by the evolution of oxygenic photosynthesis |journal=PNAS |volume=102 |issue=32 |pages=11131–6| doi=10.1073/pnas.0504878102 |pmid=16061801| pmc=1183582| bibcode=2005PNAS..10211131K}}</ref><ref name=UT/> En annen teori er at global nedkjøling startet på grunn av en 250 millioner år lang periode uten vulkansk aktivitet. Dette ga redusert nivå av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, og dermed redusert drivhuseffekt.<ref name=MM>{{Kilde www | forfatter= Marshall, Michael | url= https://www.newscientist.com/article/dn18949-the-history-of-ice-on-earth/ | tittel= The history of ice on Earth | besøksdato= 2. april 2019 | utgiver= NewScientist | arkiv_url= | dato = 24. mai 2010 }}</ref>

==== Kryogenium ====
Den neste veldokumenterte istiden, Kryogenium, var sannsynligvis den alvorligste de siste milliarder årene og skjedde fra 720 til 630 millioner år siden. Denne kan ha formet en såkalt ''snøballjord'' hvor isbreer fra polene strakk seg helt ned til ekvator,<ref>{{cite journal |vauthors=Hyde WT, Crowley TJ, Baum SK, Peltier WR |author-link4=William Richard Peltier |title=Neoproterozoic 'snowball Earth' simulations with a coupled climate/ice-sheet model |journal=Nature |volume=405 |issue=6785 |pages=425–9 |date=mai 2000 |pmid=10839531 |doi=10.1038/35013005 |url=http://www.meteo.mcgill.ca/~tremblay/Courses/ATOC530/Hyde.et.al.Nature.2000.pdf |bibcode=2000Natur.405..425H }}</ref> En hypotese er at istiden startet på grunn av dannelse av liv i form av organiser med én, eller muligens flere celler. Da disse døde la de seg på sjøbunnen og forårsaket reduksjon av CO<sub>2</sub> i atmosfæren, noe som reduserte drivhuseffekten og ga nedkjøing.<ref name=MM/> Epoken ble muligens avsluttet ved akkumulering av [[klimagass]]er, som for eksempel CO<sub>2</sub> produsert av vulkaner. Tilstedeværelsen av is på kontinentene og pakkis på havene vil hemme både [[forvitring]] av [[silikat]] og [[fotosyntese]], som er de to store kilder for opptak av CO<sub>2</sub> i den epoken jorden er inne i nå.<ref>{{cite web |author=Chris Clowes |date=2003 |url=http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |archiveurl=https://web.archive.org/web/20090615181543/http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |archivedate=15. juni 2009 |title="Snowball" Scenarios of the Cryogenian |work=Paleos: Life through deep time }} {{Kilde www |url=http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2019-05-02 |arkiv-dato=2009-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20090615181543/http://www.palaeos.com/Proterozoic/Neoproterozoic/Cryogenian/Snowballs.html |url-status=unfit }}</ref> Dannelse av klimagasser skapte dermed en drivhuseffekt som avsluttet istiden.<ref name=UT/> Det har blitt foreslått at slutten av denne istiden var ansvarlig for den etterfølgende [[Ediacara]] og [[den kambriske eksplosjon]], selv om denne modellen er ny og kontroversiell.

==== Andes-Sahara-istiden ====
Andean-Sahara-istiden for 460 til 420 millioner år siden, i periodene fra tidlig [[ordovicium]] og [[silur]]. Beviser for denne perioden er geologiske prøver fra fjellkjeden [[Tassili n'Ajjer]] i den vestlige delen av Sahara, derav navnet på istiden. Det finnes også korrelerte geologiske prøver fra Andesfjellene i Sør-Amerika og andre steder.<ref name=UT/>

[[Fil:Five Myr Climate Change.svg|mini|Data fra sedimentprøver viser de fluktuerende sekvenser av isbreer og mellomistide i løpet de siste millioner år.]]

==== Karooistiden ====
Utviklingen av planteliv på landjord skjedde ved starten av [[Devon (geologi)|devon]] og førte til en langvarig økning i oksygen-nivået og reduksjon av CO<sub>2</sub>-konsentrasjonen i atmosfæren. Dette resulterte i en global nedkjøling og neste istid, kjent som Karooistiden, for mellom 360 og 260 millioner år siden. Beviser for at denne istiden fant sted er sedimenter i regionen [[Karoo]] i Sør-Afrika, med korrelerte funn i Argentina.<ref>{{Cite journal |last=Montañez |first=Isabel P. |last2=Poulsen| first2=Christopher J.|date=2013-05-30|title=The Late Paleozoic Ice Age: An Evolving Paradigm|journal=Annual Review of Earth and Planetary Sciences |language=en |volume=41 |issue=1 |pages=629–656 |doi=10.1146/annurev.earth.031208.100118|issn=0084-6597}}"The late Paleozoic icehouse was the longest-lived ice age of the Phanerozoic, and its demise constitutes the only recorded turnover to a greenhouse state."</ref><ref name=UT/> Det finnes noen beviser for at det i denne perioden var istider som kom og gikk.<ref name=MM/>

==== Pleistocene- og kvartær-istidene ====
[[Kvartær]] startet for 2,58 millioner år siden, og det var i denne periode at dannelsen isbreer på den nordlige halvkule begynte. Disse istidene er kjent som pleistocene- og kvartær-istidene. Siden da har jorden gjennomløpt sykluser av istider med isbreer som strakte seg ut, og trakk seg tilbake med tidsskalaer på 40 000 og 100 000 år. Disse kalles istider og mellomistider. Jorden er for tiden i en mellomistid, der den siste istiden ble avsluttet for rundt 10 000 år siden. Alt som er igjen av de store kontinentale [[isbre]]ene er [[Grønlandsisen]], isen over [[Antarktis]] og mindre isbreer, som på [[Baffin Island]].<ref name=UT/><ref>{{snl|istid|istid}}</ref>

Definisjonen på kvartær-istiden er dannelsen av den arktiske iskappe. [[Den antarktiske innlandsisen]] begynte sin dannelse tidligere, for om lag 34 millioner år siden, i midten av [[kenozoikum]]. Begrepet [[kenozoiske istid]] brukes for å inkludere denne tidlige fasen.<ref name="UHCL">University of Houston-Clear Lake - Disasters Class Notes - Chapter 12: Climate Change sce.uhcl.edu/Pitts/disastersclassnotes/chapter_12_Climate_Change.doc</ref>

[[Paleoklimatologi|Paleoklimatologene]] mener at det for 110 000 og 15 000 år siden var flere perioder med nedkjøling og oppvarming på den nordlige halvkule. Disse hendelsene kalles [[Dansgaard-Oeschger-hendelse]]r, oppkalt etter [[Willi Dansgaard]] og [[Hans Oeschger]]. Kunnskapen om dette har en fra iskjerneprøver fra [[Grønlandsisen]] samt sedimentprøver fra Atlanterhavet. Karakteristisk for disse hendelsene er at en oppvarming på 10 °C skjer over noen tiår, etterfulgt av et årtusen med gradvis redusert temperatur.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}} Samtidig med oppvarming på den nordlige halvkule skjedde en nedkjøling på den sørlige, mens det motsatte inntraff ved nedkjøling på den nordlige halvkule.{{sfn|Grønås|2011|p=355}}

Den norske klimaforskeren Morten Hald har sammen med kolleger gjort undersøkelser av fortidens klima basert på sedimenter i [[Andforden]] i Troms. Ut fra dette har en funnet at temperaturen om sommeren for rundt {{nowrap|13 000}} år siden var på cirka 8 °C, noe lavere enn i dag. På denne tiden var [[Weichsel (glasial)|den siste istiden]] på hell. Mye av isdekket over dagens Skandinavia smeltet, således var fjordene og kysten isfrie. Resten av Europa hadde temperaturer som i dag. Så kom det en nedkjøling for rundt 12 800 år siden, med temperaturer ved havnivå ved Andfjorden på rundt 3 °C. Dette førte til at innlandsisen igjen vokste. Enda en gang kom en oppvarming for rundt 11 800 år siden, da temperaturen økte til 10 °C på kort tid. Nye sterke variasjoner fulgte de neste 300 årene, der temperaturen varierte i intervallet 2–10 °C. For cirka 11 500 år siden stabiliserte klimaet seg, og disse ustabilitetene opphørte.{{sfn|Grønås|2011|p=351–352}}

Isbreer etterlater [[morene]]r som inneholder et vell av materiale, blant annet organisk materiale, kvarts og kalium som kan brukes for å datere periodene der en isbre vokste og trakk seg tilbake. Tilsvarende kan [[tefrokronologi]] brukes til å analyser områder der breen har trukket seg tilbake. Her kan tilstedeværelse av jord eller vulkansk [[tefra]] benyttes for å fastslå årstall for når denne deponeringen inntraff.