Redigerer Kirker i Norge (avsnitt)

===Grunnplan===
[[Fil:Sunnylven kyrkje crop.jpg|mini|Typisk langkirke fra 1800-tallet, eksteriøret avspeiler grunnplanet, fra venstre mot høyre: [[sakristi]], [[Kor (arkitektur)|kor]], [[kirkeskip|skip]], tårn over [[våpenhus]].]]
*'''[[Langkirke]]''' er den vanligste kirkeformen i Norge og kan regnes som den prototypiske eller opprinnelige formen.<ref name=Muri/> En langkirke har typisk et enkelt rektangulært skip for menigheten, mens koret er et litt smalere rom med ofte litt lavere tak i en egen bygningsdel knyttet til hovudkonstruksjonens østlige ende. Tårnet er ofte integrert i eller hviler på våpenhuset i byggets vestlege ende, men kirkeklokkene kan også henge i en [[takrytter]] på taket over skipet. Inngangspartiet ([[våpenhus]]) er som koret ofte en smalere og lavere del av bygget.<ref>{{cite web
  | last =Harrison
  | first =James A.
  | coauthors =Sharp, Robert, eds.
  | title = Project Gutenberg's Beowulf
  | publisher = Project Gutenberg
  | date = januar 2006
  | url = http://www.gutenberg.org/dirs/etext06/8bwlf10h.htm#note325
  | accessdate =2013-09-19  }} (Note l. 325. Cf. l. 397.)</ref> Langkirkeformen finnes i stenkirker fra mellomalderen, i stavkirker, i tømmerkirker, i nygotiske og i moderne kirkebygg. [[Haltdalen stavkirke]] er eksempel på en enkel langkirke. Langplan dominerte i nye kirkebygg i etterkrigstiden frem til omkring 1960 da rektangulære eller vifteformede grunnplan tok over i nybygg.<ref name=Saether/>
*Ulikt klassisk '''[[basilika]]''' har de typiske norske langkirkene ikke sideskip eller søyler.<ref>Toman, Ralf (2000): Romansk kunst. Danish edition (original 1995). Könemann Verlag, Köln.</ref> [[Gamle Aker kirke]] er en av de få mellomalderske basilikaer i Norge, mens [[Steinkjer kirke]] er eksempel på en moderne kirke med basilikaform. [[Lillestrøm kirke]] ble oppført i 1935 med klassisk basilikaform og frittstående kvadratisk tårn.<ref>Christie, Sigrid Marie & Håkon Christie: [http://www.norgeskirker.no/wiki/Lillestr%C3%B8m_kirke Lillestrøm Church] in [[Norges kirker]], accessed December 9, 2013.</ref> Muri regner basilikaform som langkirker.<ref name=Muri/> De mest utviklede stavkirkene har mange element som er typiske for basilikaforma, for eksempel arkader, [[klerestorium]] og romanske kapitéler.<ref>[[Store norske leksikon]]: Terningkapitél [http://snl.no/terningkapit%C3%A9l/arkitektur] {{Wayback|url=http://snl.no/terningkapit%C3%A9l/arkitektur|date=20131029225149}}</ref>
[[Fil:Oslo Domkirke 1880s.jpeg|mini|[[Oslo domkirke]] er en barokk korskirke fra 1697 (foto Lindahl 1880)]]
*'''[[Korskirker i Norge|Korskirker]]''' kan ha grunnplan som gresk eller latinsk kross. Dette er den nest vanligste form på norske kirker frem til 1940. Et gresk kors har hovedskip og tverrskip av om lag samme lengde. Kirker formet som gresk kors har også preg av [[sentralkirke]] som er ordnet symmetrisk omkring et sentralt rom eller en sentral vertikal akse.<ref>{{cite web|url=http://snl.no/sentralkirke |title=sentralkirke – Store norske leksikon |publisher=Snl.no |date= |accessdate=2013-10-19}}</ref> For eksempel [[Olden gamle kirke]] satt sammen av fem 6 x 6 meter kvadrater i en symmetrisk korsform.<ref>[http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 fylkesarkivet SF: Olden gamle kyrkje]   {{Wayback|url=http://www.sffarkiv.no/sffbasar/default.asp?p=result&db=dbatlas_leks&spraak_id=1&ptype=single&art_id=124 |date=20131002054032 }} lest 29. september 2013</ref> Det latinske korset har et langstrakt hovedskip og kortere tverrarmer. Mange korskirker i Norge har et sentralt plassert tårn (takrytter) som [[Kors kirke]] og [[Øksnes kirke]], i noen korskirker er tårnet asymmetrisk plassert over våpenhuset som i [[Ulvik kirke]] eller [[Oslo domkirke]]. Y-formen er en variant av korsformen og er unik for Norge.<ref>Sørmoen, Oddbjørn (2001): ''1700-tallet, skjønnhetens århundre''. I serien Kirker i Norge, redigert av Jiri Havran. Oslo: ARFO, side 26.</ref> Y-form ga bedre utsikt til koret.<ref name=Christie/> De fleste korskirkene fra 1600- til 1700-tallet er oppført i tømmer blant annet fordi korsformen er mer stabil enn langplanet i store tømmerbygg.<ref name=Saether/> I mellomalderen ble ingen sognekirker oppført i korsform, men mange ble senere utvidet ved å bygge på tverrskip som [[Haslum kirke]] eller [[Søndeled kirke]].<ref>Muri, Sigurd; Norske kyrkjer, Oslo 1971 side 194.</ref> Flere stavkirker med langplan ble ombygd til korskirker på 1600-1700-tallet, for eksempel [[Hedalen stavkyrkje]].<ref>Christie, Sigrid, Ola Storsletten, Anne Marta Hoff: Hedalen stavkirke. [http://www.norgeskirker.no/wiki/Hedalen_stavkirke Norges kirker] udatert, lest 29. september 2013.</ref>
* '''[[Oktogonale kirker i Norge|Åttekantet eller oktogonale kirker]]''' er særmerket ved et åttekantet skip. Hele bygget kan ha form som en mer eller mindre likesidet åttekant, eller bare skipet er åttekantet med kor og/eller våpenhus sett utenpå den egentlige åttekanten. Omkring 80 kirker i Norge er eller var hovedsakelig åttekantet, blant disse er [[Hospitalskirken (Trondheim)|Hospitalskirken]] i Trondheim den eldste.<ref name=Ekroll2012>Ekroll, Øystein (2012): ''Sunnmørskyrkjene - historie, kunst og arkitektur'' (foto: Per Eide). Bla: Larsnes.</ref> Denne formen spredde seg fra det daværende Nidaros stift til andre deler av Norge. Nesten alle åttekantkirkene i Norge er oppført i tømmer og som regel kledd med panel.<ref name=Christie/> Noen av de største kirkene i Norge er åttekantede, inkludert viktige kulturminner som [[Sør-Fron kirke]] og [[Røros kirke]].<ref>[[NRK|NRK nyheter]]: [http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nrk_trondelag/1.10866075 "Vil ikke frede Røros kirke"], publisert 1. januar 2013, lest 14. august 2013.</ref>
*'''Moderne''' kirkeformer ble introdusert omkring 1960. Tradisjonell kirkearkitektur holdt stand i etterkrigstiden til omkring 1965. På denne tiden ble både rent rektangulære og vifteformede grunnplan vanlig. En rektangelformet kirke minner om en vanlig langkirke, men har ikke alteret for seg selv i en smalere del av kirkerommet (koret). I 1990-årene var 80 % av nye kirker formet som en vifte i 90° eller 180° (halvsirkel) med alteret plassert sentralt i selve skipet.<ref name=Muri/><ref name=Konsulenten/> [[Slettebakken kirke]] er et tidlig eksempel på et utradisjonelt bygg med vifteformet kirkerom. Det ble også vanlig å utforme bygget som såkalt arbeidskirke med plass  til flere aktiviteter som prestekontor, barnehage og klubbverksemd.<ref>[[Store norske leksikon|SNL]]: [http://snl.no/arbeidskirke Arbeidskirke], lest 25.01.2014.</ref> [[Torshov kirke]] er et tidlig eksempel på en arbeidskirke. Blant de moderne arbeidskirkene finnes også sekskantede grunnplan som i [[Byåsen kirke]]. I de moderne arbeidskirkene utgjør kirkerommet i gjennomsnitt 20 % av byggets totale areal.<ref name=Saether/> [[Røros kapell]] fra 1962 har sirkelformet grunnplan.