Redigerer Kefallinia (avsnitt)

== Kultur ==
[[Fil:St.Gerasimos1.jpg|thumb|Klokketårnet (Campanile) til kirken Sankt Gerasimo i Skala]]
=== Helgen ===
Det er en tradisjon at hver gresk øy har sin egen [[helgen]]. Den lokale helgenen på Kefallinia er den hellige Gerisumo som ble funnet død i hule og fortsatt var intakt. Han hadde knapt tatt til seg føde eller drikke, hans hule var meget liten og han mente at om man kunne klare seg med denne trange tilværelsen ville man være en god person. Den hellige Gerisumo er i dag over 800 år gammel og hans grå hud er fortsatt intakt. Da han ble funnet død i sin hule ble det bygget en helligdom på stedet som fortsatt kan bli sett. Han hviler i dag i en kiste av sølv som tidvis blir åpnet for besøkende. Øyboere kommer særlig for å besøke ham på hans helgendag hvor han blir paradert opp og ned Kefallinia for en hel natt.

=== Legende ===
[[Etiologi]] forklarer navnet Kefallinia og forsterker øyas kulturelle forbindelse med [[Athen]] som knyttet øya til den [[mytologi]]ske figuren [[Kefalos]] som ga hjelp til [[Amfitryon]] av [[Mykene]] i en krig mot teleboaerne på den [[homer]]iske øya Taphos som skal ha vært blant De joniske øyer.<ref>Fowler, Robert L. (1993): «The myth of Kephalos as aition of rain-magic» (Pherekydes FrGHist 3F34) i: ''Zeitschrift für Papyrologie und Epigraphik'' '''97''', s. 29–42</ref> Han ble belønnet med den homeriske øya [[Same (homerisk øy)|Same]] som deretter ble kjent som Kefallinia.

Kefallinia har også blitt foreslått som den reelle øya for homeriske [[Ithaka]], bostedet til [[helt]]en [[Odyssevs]], framfor den langt mindre øya som bærer dette navnet i dag. Robert Bittlestone i hans bok ''Odysseus Unbound'' (2005) har foreslått at Paliki, i dag en halvøy av Kefallinia, var en adskilt øya i sen bronsealder, og at den kan ha vært denne som Homer refererte til da han beskrev Ithaka. Et vitenskapelig prosjekt som begynte sommeren 2007 og som skal vare i tre år vil blant annet undersøke denne muligheten.<ref>Gatopoulos, Derek (27. mars 2007): [http://www.usatoday.com/tech/science/discoveries/2007-03-27-ithaca-search_N.htm «Engineers to Help Find Homer's Ithaca»]. ''USA Today'', Associated Press.</ref>

Kefallinia har også blitt tilsiktet i forhold til [[Minoisk kultur|minoiske]] gudinnen [[Britomartis]], som lokaliseringen hvor det er sagt at hun «mottok de guddommelige æresbevisninger fra innbyggerne under navnet Lafria».<ref>[http://www.theoi.com/Georgikos/Britomartis.html «Britomartis»], ''Theoi''</ref>

=== Kirker og klostre ===
Det er to store klostre på øya. Det første er Haghia Panagia i Markopoulo i sørøst, og det andre ligger langs vegen mellom Argostoli og Michata på en liten slette omgitt av fjell. Denne har en gate med rundt 200 trær linje fra nordvest til sørøst med en sirkel i midten. Det er klosteret sankt Gerisumos av Kefallinia, øyas skytshelgen, og hvor hans relikvier kan bli sett og æret ved den gamle kirken i klosteret. Klosteret «Sissia» ble antagelig grunnlagt av [[Frans av Assisi]], men det ble ødelagt i jordskjelvet i 1953. Dets [[ruiner]] kan fortsatt bli sett.

Selv om øya ble ødelagt ved flere av sine jordskjelv, er det mange bemerkelsesverdige kirker som har overlevd. En del går tilbake til [[renessansen]]. Ornamentene i kirkene er påvirket av venetiansk [[manierisme]].

=== Musikk ===
[[Fil:Lixouri Philharmonic Orchestra 1836.JPG|thumb|Lixouris filharmonisk orkester under påskefeiringen.]]
De joniske øyer har sin egen musikalske tradisjon som kalles for den joniske skole. Lixouri har et filharmonisk orkester siden 1836 og Argostoli har Rokos Vergottis konservatorium. Den tyske komponisten [[Richard Strauss]] besøkte Lixouri en del ganger da han en affære gående med pianisten Dora Wihan (født Weiss).

=== Litteratur og film ===
Romanforfatteren [[Nikos Kavvadias]] (1910-1975) og sveitsiske [[Georges Haldas]] (1917-2010) tilbrakte deler av deres liv på øya. [[Andreas Laskaratos]] (1811-1901) var en satirisk poet og skrev om samfunnet i byen Lixouri. [[Kay Cicellis]] (1926-2001) skrev om jordskjelvet i sin bok ''Death of a town''. [[Lord Byron]] (1788-1824) skrev deler av «Prelude» og «Don Juan» i Livatho.

Kanskje den best kjente beskrivelsen av Kefallinia i populærkulturen er i romanen ''Kaptein Corellis mandolin'' av den engelske forfatteren [[Louis de Bernières]] (født [[1954]]). Boken er antatt å være inspirert av den maleriske landsbyen Farsa utenfor Argostoli. Kjærlighetsfortellingen som utgjør romanen er plassert før og etter massakren av Acquidivisjonen<ref>[http://www.lastoriasiamonoi.rai.it/puntata.aspx?id=126& «Cefalonia 1943»]   {{Wayback|url=http://www.lastoriasiamonoi.rai.it/puntata.aspx?id=126& |date=20080920115436 }}. ''La Storia siamo noi''.</ref> under den andre verdenskrigen. En populær filmatisering av romanen med samme tittel ble utgitt i [[2001]] med [[Nicolas Cage]] i rollen som italienske kaptein Corelli, [[John Hurt]] som doktor Iannis, og [[Penélope Cruz]] som hans datter Pelagia. Filmen var regissert av [[John Madden]].

I løpet av filmingen var det en livlig debatt mellom produksjonsselskapet, de lokale myndighetene foruten grupper av øybefolkningen om de komplekse historiske detaljene om øyas antifascistiske motstand. Som et resultat ble politiske referanser utelatt fra filmen, og den romantiske kjernen fra romanen ble bevart uten å beskrive detaljer fra øyas komplekse historie. I [[2005]] gjorde italienske [[Ennio Morricone]] sin TV-film om den samme massakren, kalt ''Cefalonia''.<ref>[http://www.imdb.com/title/tt0467447/ Cefalonia (TV 2005)], IMDb</ref>

=== Museer ===
* Korgialeneios museum (under Korgialeneios bibliotek) i Argostoli
* Kosmetatos-stiftelsen i Argostoli
* Det arkeologiske museum i Argostoli
* Iakovatios bibliotek (og museum) i Lixouri
* Museet i Fiskardo
* Kefallinias naturhistoriske museum