Redigerer Karl Johan-kvartalet (avsnitt)

== En avgjørelse tas ==

Miljøverndepartementet kom med sin avgjørelse i september 1973: Det underkjente den vedtatte reguleringsplanen, og meldte at en plan basert på byplankontorets utkast ville være akseptabel. Departementet uttalte seg mot skjermbevaring (bare fasader) og gikk inn for full bevaring av bygningene langs Karl Johan. Samtidig blei det gjort klart at Det Norske Teatrets økonomi ikke var en faktor som kunne tas i betraktning i reguleringssammenheng. Noen tid etterpå blei det imidlertid gitt løfte om offentlig støtte til nybygg for teateret.

Tre år seinere blei så endelig plan vedtatt. Karl Johan-bygningene blei regulert til ''[[spesialområde bevaring]]'' med «sine fasader, takflater mot gate og gjennomganger»<ref>Sitat fra reguleringsplanen av 1976, gjengitt hos Christensen, side 281.</ref> intakte. Maksimal byggehøyde blei satt til åtte etasjer inne i kvartalet, og utbyggingsgraden blei fastsatt til maksimum 2,5 (teateret holdt utenom). Planen forutsatte et lavere og arkitektonisk mer beskjedent teaterbygg.<ref>I planen – som i tidligere utkast – var tanken at hovedatkomsten til teateret skulle være gjennom en eller flere av passasjene på Karl Johan, men slik blei det som kjent ikke når bygget omsider kom opp.</ref> Ved behandling i bygningsrådet foreslo tre representanter fra Høyre bevaring også av gårdene mot Universitetsgata, samt Håndverkeren. Dette blei nedstemt, men samtlige av disse bygningene står fortsatt, og de er nå på [[Byantikvarens gule liste]].