Redigerer
Jonas Lie (1899–1945)
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Personlighet == === Kvikt hode, men lat === De første årene av sitt liv hadde Lie bare voksne rundt seg, han utviklet seg fort og ble ganske veslevoksen. Siden han hadde et kvikt hode,<ref name="r115" /> oppnådde han hurtig det han ønsket og kunne tillate seg å være lat; for eksempel tok han [[examen artium]] og [[Candidatus juris|juridikum]] etter noen raske skippertak rett før eksamen.<ref name="r28" /> Han skapte seg en forestilling om at han var en naturbegavelse som ikke trengte å anstrenge seg, og siden han var konfliktsky av natur og hovedsakelig omgav seg med folk som mente det samme som ham,<ref name="r115" /> utviklet han seg lite og fikk ikke det tilfanget av ny kunnskap, forståelse og modning som folk vanligvis får med årene. Dette blir tydelig når en sammenligner det han skrev under forskjellige faser i livet.<ref name="r115">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 115–117.</ref> === Distansert === Jonas Lie var ærgjerrig, men skrev gjerne bøker i arbeidstiden i stedet for å prioritere arbeidsoppgavene. Han lot underordnede ta seg av papirarbeidet og de administrative gjøremål som var tillagt stillingen hans.<ref name="r115" /> Dette gjorde at enkelte omtalte ham som en bløff, blant annet politimester Kristian Welhaven etter krigen.<ref name="r115" /> Lies underordnede oppfattet ham som arrogant; han holdt stor avstand<ref name="karlsen">[[Thorleif Karlsen|Karlsen, Thorleig]]: ''Lang dag i politiet'', gjengitt i [[#refRodder1990|Rødder 1990]], s. 38.</ref> og omgikkes bare folk som han anså å være på sitt nivå. Konfliktskyhet kan ha vært årsak til både den arrogante holdningen overfor sine underordnede og den tilbaketrukne rollen han spilte under massevervingen av politifolk til NS høsten 1940.<ref name="r178" /> Fra slutten av 1941 og ut 1942 hadde Lie en sjåfør, Henrik Hebo,<ref>Hedbo kjørte i ly av tjenesten hos Lie flyktninger til svenskegrensen med Lies tjenestebil og med stjålne bensinmerker, før han selv måtte flykte til Sverige i desember 1942.</ref> som tilbrakte mye tid tett innpå Lie, og som beskrev ham som «en hard og brutal type som ikke tok hensyn til andres behov».<ref name="hedbo">Intervju med Hedbo 8. november 2007, gjengitt i [[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], side 212–214.</ref> Ifølge Hebo røkte Lie to pakker sigaretter pr dag og «styrket» seg på [[metamfetamin]]et Pervitin, koffeintabletter og store mengder alkohol.<ref name="hedbo" /> Men Lie var også omgjengelig og underholdende, for eksempel når han fortalte om sine opplevelser blant annet med Trotskij.<ref name="hedbo" /> Lie respekterte at Hebo ikke ville melde seg inn i NS, og snakket ellers aldri politikk med sin sjåfør.<ref name="hedbo" /> Som kompanisjef ved Leningradfronten fulgte han opp sine underordnede langt tettere, han skal ha kunnet navnet på alle de 90 soldatene i kompaniet, besøkte dem i feltstillingene, delte ut sigaretter og slo av en prat.<ref name="r265">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 265.</ref> Av det oppblåste, røde ansikt forsto soldatene at han drakk ganske mye;<ref name="r265" /> i bunkeren skal han ha hatt en spritfylt glassballong.<ref name="r265" /> Lie omtalte oppholdet ved Leningradsfronten som «en frisk og morsom tid»,<ref name="r271">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 271.</ref> men han kom tilbake ganske redusert: kjederøykende, nervøs og overspent – hendene skalv, han så herjet ut og håret grånet fort.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 272.</ref> === Tysklands- og krigsfiksert === Lie ble tidlig militær- og uniformfiksert, allerede i fireårsalderen hadde han utviklet en altoppslukende interesse for krig,<ref name="r28" /><ref name="r24">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 24–25.</ref> noe som blant annet kom fram etter et møte med franske soldater på øvelse.<ref name="r24" /> I barndommen og oppveksten likte han å spille beleiringsspill, og [[Den russisk-japanske krig]] forsterket i stor grad fascinasjonen for militærlivet.<ref name="r24" /> Han var preget av både faren og andre voksnes, særlig onkelen [[Nils Kjær]]s, sterke følelser for Tyskland, og utviklet tidlig en sterk identifikasjon med Tyskland. Jonas Lie hadde en oppfatning om at den prøyssiske militærtradisjonen var det tyske samfunnets lim, og at det eneste verdifulle var soldatenes kameratskap. Tysklands nederlag i første verdenskrig gjorde ham sterkt nedstemt, og rystet verdensbildet hans inntil nasjonalsosialismen og det han oppfattet som en nasjonal oppblomstring i bevegelsens kjølvann, begynte å gjøre seg gjeldende. Han reagerte imidlertid negativt på den blinde, politiske fanatismen han så i Tyskland,<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 81–84.</ref> blant annet innen SA.<ref name="ReferenceA" /> === Krigen herder === Lie hadde en oppfatning om at det var avgjørende at soldatene ble krigsherdet; også i forfatterskapet finner man klare trekk av menneskeforakt og oppfatninger om nødvendigheten av å drepe andre – om ikke annet for å vise at man er en mann.<ref>Særlig kommer dette fram i romanen ''Rittet fra Olesko''.</ref> Ringeakten for menneskelivet vises tydelig gjennom alle dødsdommene han utstedte og sto ansvarlig for gjennom Politiets særdomstol. Han kunne henrette folk for ganske bagatellmessige «forbrytelser» og sørget for at det ikke ble gitt benådning.<ref>Se for eksempel saken mot Ragnvald Wærnes, [[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], side 309–312.</ref> Ofte var han selv til stede under henrettelsene og viste seg nådeløs overfor den menneskelige lidelsen han utsatte andre for.<ref>Beskrevet for eksempel ved [[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 300–304 og 309–312.</ref> === Antisemittisme === Jonas Lie var påvirket av onkelen Nils Kjærs sterke antisemittisme, og avslører i forfatterskapet og i andre skrifter klare [[Antisemittisme|antisemittiske]] oppfatninger, men ikke så mye mer enn hva som var vanlig i hans samtid.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 93–94.</ref> Selv om han sluttet seg til den germanske tenkningen med dens motstand mot [[jøde]]r, [[katolikk]]er og storkapital, var Lie sterkere nasjonalt orientert enn den tverrnasjonale raseorienteringen som kjennertegner pangermanismen. Etter å ha vært vitne til ''[[einsatzgruppen]]s'' aksjoner i [[Ukraina]] synes han å ha sluttet seg til teoriene om at jødebolsjevismen var sivilisasjonens største trussel,<ref name="r237" /> og kom hjem som en mer overbevist antisemitt enn før. Krigsromantikken og den manglende respekten for menneskelivets verdi kan ha medvirket til at han ikke la så mye vekt på de jødedrapene han må ha observert, i det minste mens han var i Ukraina, og under [[Odessamassakren]] høsten 1941.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 238.</ref> Mot slutten av krigen rettet Lies rasisme seg dessuten mot [[samer]], [[sigøynere]] og [[tatere]], men det lyktes ikke ham eller andre NS-folk å få Himmlers støtte til å utføre skarpe aksjoner rettet mot disse folkegruppene.<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 314–321.</ref> === Kvinnesyn === I unge år, spesielt i de tidligere årene i politiet og i rollen som forfatter, kunne Lie opptre som posør og kvinnebedårer;<ref name="r54">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 52–54.</ref> når arbeidsdagen var over foretok han et hamskifte og ble en bohem på byen.<ref name="r115" /><ref name="karlsen" /> Uniformsfikseringen og krigsromantikken, romantiseringen av fasthet, vilje og handlekraft, gjør at han i ettertid kan framstå som en «machomann»,<ref name="r110">[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 110–112.</ref> men rollene han tildeler kvinner i sitt forfatterskap, særlig agenten Barberini i novellene i A-magasinet,<ref name="r110" /> viser at han ikke var en mannssjåvinist. Det er interessant at han opponerte<ref>[[#refRougthvedt2010|Rougthvedt 2010]], s. 82.</ref> mot de tyske nasjonalsosialistenes kvinnesyn, som reduserte kvinners rolle til å avle fram raserene barn.<ref name="r110" /> Lies mer nyanserte kvinnesyn kan han kanskje takke grandtanten Ragna Nielsen for, hun som drev skolen han gikk på.<ref name="r110" /> Han var gift tre ganger. De to første ekteskapene var ganske kortvarige, Da han døde, var han gift med sangerinnen [[Gunvor Evju Lie]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 5 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler med politikerlenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:Artikler uten politikerlenker fra Wikidata
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon