Redigerer Jonas Gahr Støres regjering (avsnitt)

== Politikk og saker ==
[[Fil:Offisielt fotografi Regjeringen Støre.jpg|mini|Regjeringen Støre i desember 2023.{{byline|Torgeir Haugaard/Forsvaret}}]]

=== Endringer i Arbeidsmiljøloven ===
Arbeiderpartiet hadde gått til valg på å redusere adgangen til innleie, regler som var innført under regjeringen Solberg noen år tidligere. Fra 1. april 2023 ble Arbeidsmiljøloven endret slik at adgangen til innleie ble redusert. Det ble helt forbudt å leie inn arbeidskraft i byggebransjen i Oslo, [[Viken (fylke)|Viken]] og Vestfold.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/na-blir-det-nye-regler-for-innleie-av-arbeidskraft/id2970261/|tittel=Nå blir det nye regler for innleie av arbeidskraft|besøksdato=2024-11-14|dato=2023-04-01|fornavn=|etternavn=Arbeids- og inkluderingsdepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref> 

=== Nye fylker og kommuner ===
Regjeringen foreslo å opprette flere nye fylker. [[Troms og Finnmark]] fylke ble foreslått delt i [[Troms]] og [[Finnmark]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-troms-fylke-og-finnmark-fylke/id2912859/|tittel=Føreslår å atterreise Troms fylke og Finnmark fylke|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> [[Viken (fylke)|Viken]] fylke ble foreslått delt i [[Akershus]], [[Buskerud]] og [[Østfold]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-akershus-buskerud-og-ostfold/id2912850/|tittel=Føreslår å atterreise Akershus, Buskerud og Østfold|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> [[Vestfold og Telemark]] fylke ble foreslått delt i [[Vestfold]] og [[Telemark]] fylker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/foreslar-a-atterreise-vestfold-og-telemark/id2912843/|tittel=Føreslår å atterreise Vestfold og Telemark|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-12|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Etter stortingsvedtak i 2022 ble de nye fylkene etablert fra 1. januar 2024.

Regjeringen åpnet også for å opprette flere kommuner gjennom deling av eksisterende kommuner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/klarsignal-til-a-utrede-og-soke-om-deling-av-tvangssammenslatte-kommuner-og-fylkeskommuner/id2884597/|tittel=Klarsignal til å utrede og søke om deling av tvangssammenslåtte kommuner og fylkeskommuner|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-11-05|fornavn=|etternavn=Kommunal- og moderniseringsdepartementet|språk=no|verk=Regjeringen.no}}</ref> Det første forslaget var å gjenopprette [[Haram kommune]] gjennom en deling av [[Ålesund kommune]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/nn/aktuelt/regjeringa-foreslar-a-attreise-haram-kommune/id2911164/|tittel=Regjeringa føreslår å atterreise Haram kommune|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-05-03|fornavn=|etternavn=Kommunal- og distriktsdepartementet|språk=nn-NO|verk=Regjeringa.no}}</ref> Etter stortingsvedtak i 2022 ble Haram etablert som kommune igjen fra 1. januar 2024.

Opprettelsen av nye fylker og kommuner ble omtalt som en «reversering» av [[Regionreformen i Norge|regionreformen]] og [[Kommunereformen i Norge|kommunereformen]] til [[Erna Solbergs regjering]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.varden.no/meninger/hvorfor-vil-ap-og-sp-reversere-regionreformen/|tittel=Hvorfor vil Ap og Sp reversere regionreformen?|besøksdato=2022-05-20|dato=2022-02-28|fornavn=Lars|etternavn=Solbakken|språk=nb-NO|verk=Varden|arkiv-dato=2022-03-21|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20220321165050/https://www.varden.no/meninger/hvorfor-vil-ap-og-sp-reversere-regionreformen/|url-status=yes}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.smp.no/meninger/i/wOVWJP/politikerforakt-og-reversering-av-kommunereform|tittel=«Politikerforakt og reversering av kommunereform»|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-11-04|fornavn=Ove Johan Hofseth|etternavn=Tennfjord|språk=no|verk=smp.no}}</ref>

=== Traktaten om forbud mot kjernevåpen === 
Regjeringen ønsket å gå inn som observatør på statspartsmøtene til [[Traktaten om forbud mot kjernevåpen]], og møtte kritikk mot dette fra flere andre NATO-land.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/atomvapen-nato-utenriks/norsk-atomvapenpolitikk-flere-land-anser-det-som-uheldig/223418|tittel=Norsk atomvåpenpolitikk: –Flere land anser det som uheldig|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-10-22|fornavn=Mikal|etternavn=Hem|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref> Høyre løftet også kritikk mot beslutningen.<ref>{{Kilde www|url=https://forsvaretsforum.no/atomvapen-ine-eriksen-soreide-nato/hoyre-refser-regjeringens-atomgrep--utrolig/223308|tittel=Høyre refser regjeringens atomgrep: – Utrolig|besøksdato=2022-05-20|dato=2021-10-22|etternavn=NTB|språk=nb-no|verk=forsvaretsforum.no}}</ref>

=== Beredskap og forsvar ===
Den 17. desember 2021 satte regjeringen ned [[Forsvarskommisjonen av 2021]]. Den ble ledet av statsforvalter [[Knut Storberget]] og leverte sin rapport 3. mai 2023.

Den 21. januar 2022 nedsatte regjeringen [[Totalberedskapskommisjonen]]. Den ble ledet av tidligere forsvarssjef [[Harald Sunde (offiser)|Harald Sunde]] og leverte sin rapport 5. juni 2023.

I langtidsplanen for forsvarssektoren (LTP) for årene 2025–2036 foreslo regjeringen å øke bevilgningene til Forsvaret med 600 mrd i denne perioden. I et forlik mellom alle partier på Stortinget ble dette økt til 611 milliarder.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/nyheter/hele-stortinget-enige-om-langtidsplanen-for-forsvaret/16740426/|tittel=Hele Stortinget enige om langtidsplanen for Forsvaret|besøksdato=2024-06-05|forlag=TV2}}</ref>

=== Strømpakke ===
Rekordhøyde strømpriser på slutten av 2021 førte til at regjeringen i forhandlinger med SV la frem en tiltakspakke mot høye strømpriser. I perioden desember 2021–mars 2022 skulle 55 % av spotpris over 70&nbsp;øre/kWh bli dekket av staten. Dette gjaldt et forbruk opp til {{formatnum:5000}} kWh i måneden. Samtidig ble bostøtteordningen utvidet og rammetilskuddet til kommunene økt.<ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/BjvMWv/her-er-innholdet-i-regjeringens-stroempakke|tittel=Her er innholdet i regjeringens strømpakke| besøksdato=2021-12-23| språk=nb| verk=www.aftenposten.no}}</ref> Flere av opposisjonspartiene mente strømpakken ikke var god nok, og pekte på at staten kunne hente ut store utbytter fra blant annet Statnett.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/staten-tjener-milliarder-pa-hoye-strompriser-1.15750724| tittel=Staten tjener milliarder på høye strømpriser| besøksdato=2021-12-23|dato=2021-11-30|fornavn=Ole Reinert|etternavn=Omvik|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> 8. januar 2022 bekreftet regjeringen at strømstøtten skulle økes til 80 % av spotpris over 70&nbsp;øre/kWh.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/eEXrrM|tittel=Støre og Vedum: - Øker strømstøtten til 80 prosent| besøksdato=2022-01-10| språk=nb| verk=www.vg.no}}</ref> Fra og med 1. september 2022 økte støtten til 90 %.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/0GMWyo|tittel=Regjeringen øker strømstøtten til 90 prosent fra 1. september|besøksdato=2023-03-11|dato=2022-08-07|språk=nb|verk=e24.no}}</ref>

=== Russlands invasjon av Ukraina ===
24. februar 2022 startet Russland en [[Russlands invasjon av Ukraina 2022|invasjon av Ukraina]]. Denne handlingen ble fordømt av FNs generalforsamling, EU og NATO.<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/14617197/|tittel=Fordømmer Russlands invasjon av Ukraina|besøksdato=2022-03-07|dato=2022-03-02|fornavn=TV 2|etternavn=AS|språk=no|verk=TV 2}}</ref> Som en reaksjon innførte EU, USA og andre vestlige land sterke økonomiske sanksjoner mot Russland og tilbød økonomisk og materiell hjelp til Ukraina. Regjeringen bestemte seg for å støtte EUs sanksjoner og sendte våpenstøtte til Ukraina i form av {{formatnum:2000}} panservernvåpen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/norge-sender-vapen-til-ukraina-1.15872918|tittel=Norge sender våpen til Ukraina| besøksdato=2022-03-07| dato=2022-02-28| fornavn=Lena| etternavn=Jarstad| språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://finansavisen.no/nyheter/utenriks/2022/02/27/7827248/norge-slutter-seg-til-eus-sanksjoner|tittel=Norge slutter seg til EUs sanksjoner|besøksdato=2022-03-07|dato=2022-02-27|språk=no|verk=finansavisen.no}}</ref> Invasjonen førte til at mange Ukrainere valgte å flykte landet, og i starten av mars 2022 ankom de første ukrainske flyktningene Norge.<ref>{{Kilde www|url=https://www.abcnyheter.no/a/195829062/|tittel=Ukrainske flyktninger har ankommet Råde| besøksdato=2022-03-07| dato=2022-02-28| forfatter=NTB| språk=no|verk=www.abcnyheter.no}}</ref>

=== Grunnrenteskatt på havbruk ===
På en pressekonferanse på [[Blaafarveværket]] høsten 2022 opplyste regjeringen at den ville innføre [[grunnrente]]skatt på [[havbruk]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/nQw5bm|tittel=Støre og Vedum: Skal hente inn 33 milliarder kroner fra vind, laks og vannkraft|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-09-28|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref> Regjeringen foreslo 40 % grunnrenteskatt slik et flertall i Havbruksskatteutvalget hadde foreslått i [[NOU 2019: 18, Havbruksskatteutvalget|NOU 2019: 18]]. I 2019 hadde ''lakselobbyen'' med bl.a. [[Sjømat Norge]] overbevist de politiske partiene om å legge forslaget fra Havbruksskatteutvalget i en skuff, forslaget ble ikke sendt på høring.<ref>{{Kilde www|url=https://e24.no/i/Mo7Bo5|tittel=Dette er lakselobbyen|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-11-20|språk=nb|verk=e24.no}}</ref> Både ''DN'' og ''Aftenposten'' mente på lederplass at grunnrenteskatt burde innføres.<ref>''DN'', 6. mai 2022, side 2</ref><ref>''Aftenposten'', 14. mai 2020, side 2</ref> Grunnenteskatt var ikke nevnt i Hurdalsplattformen, og regjeringens nye informasjon kom som en overraskelse på havbruksnæringen. Det ble store protester langs kysten.<ref>{{Kilde www|url=https://frifagbevegelse.no/magasinet-for-fagorganiserte/flere-hundre-demonstrerte-mot-lakseskatt--ser-dere-ikke-galskapen-i-dette-6.158.918781.69c078857b|tittel=Flere hundre demonstrerte mot lakseskatt: – Ser dere ikke galskapen i dette?|besøksdato=2023-06-01|dato=2022-11-24|språk=nb|verk=frifagbevegelse.no}}</ref> Etter høringsrunden endret regjeringen satsen til 35 %, og den ønsket et bredt forlik for å gi næringen forutsigbarhet. Resultatet ble en grunnrenteskatt på 25 % etter at regjeringspartiene inngikk forlik med [[Venstre]] og [[Pasientfokus]]. [[Rødt]] støttet forliket subsidiært.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dn.no/havbruk/grunnrenteskatt/laks/havbruk/lakseskatt-pa-25-prosent-vedtatt-i-stortinget/2-1-1459003|tittel=Lakseskatt på 25 prosent vedtatt i Stortinget|besøksdato=2023-06-01|dato=2023-05-31|verk=www.dn.no}}</ref>

=== Anerkjennelse av Palestina ===

På en pressekonferanse 22. mai 2024 kunngjorde statsminister [[Jonas Gahr Støre]] og utenriksminister [[Espen Barth Eide]] at regjeringen ville anerkjenne [[Palestina]] som en selvstendig stat. Anerkjennelsen trådte i kraft 28. mai 2024.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/bekrefter-anerkjenner-palestina/81432382|tittel=Bekrefter: Anerkjenner Palestina}}</ref>

=== Senterpartiets uttreden ===
Senterpartiet vedtok i stortingsgruppas møte 30. januar 2025 at partiet ville tre ut av regjeringen. Vedtaket skyldtes uenighet med Arbeiderpartiet om regjeringens energipolitikk. Senterpartiet aksepterte ikke at Regjeringen skulle akseptere å tiltre tre direktiver i EUs såkalte fjerde energipakke (Rein energi-pakken). De tre direktivene var det såkalte fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/vestland/eus-fjerde-energimarknadspakke-forklart_-kva-det-betyr-for-noreg-og-regjeringa-1.17218072|tittel=EUs fjerde energimarknadspakke forklart: Kva det betyr for Noreg og regjeringa|besøksdato=2025-01-30|dato=2025-01-22|fornavn=Håvard|etternavn=Nyhus|språk=nn-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/sporsmal-og-svar-om-eu-direktiver/id3084584/|tittel=Spørsmål og svar om EU-direktiver|besøksdato=2025-01-30|dato=2025-01-23|etternavn=Energidepartementet|språk=nb-NO|verk=Regjeringen.no}}</ref>