Redigerer Issyk-Kul (avsnitt)

== Miljøstatus ==
[[Fil:White-headed Duck (Oxyura leucocephala) RWD1.jpg|miniatyr|Den sterkt truede [[hvithodeand]]a hekker ved Issyk-Kul (Bildet er tatt i en amerikansk dyrepark.) {{Byline|Dick Daniels}}]]
[[Fil:Lob Issyk-Kul-10.JPG|miniatyr|Solnedgang ved Issyk-Kul]]
=== Miljøtrusler ===
Den intense utnyttelsen av naturen i Issyk-Kul-regionen har ført til store skader. Flere arter er på randen av utryddelse, og landskapet ødelegges, inkludert de unike krattene av tindved, [[Berberisslekta|berberis]] og ''Ephedra''. Vannkvaliteten i innsjøen blir stadig dårligere, og dyrket mark ødelegges av [[erosjon]]. Etter at [[kollektivbruk]]ene forsvant, eies husdyra nå av bønder som bare har noen få dyr hver. Husdyra blir ikke lenger flyttet til høyfjellet om sommeren, men beiter hele året på mark som tidligere bare ble brukt om våren og høsten. Uregulert hogst, jakt og fiske er store trusler mot det biologiske mangfoldet.<ref name="baetov" />

Det er to hovedtrusler mot selve innsjøen. For det første synker vannivået og var i 2000 3&nbsp;m lavere enn i 1920. Årsakene til dette er ukjente, men både [[klimaendring]]er, tektonisk aktivitet og [[vanning]] i jordbruket kan spille en rolle. Den andre trusselen er [[forurensning]]. Økt bruk av [[gjødsel]] i jordbruket og urensede utslipp av [[spillvann]] fra bebyggelse og turiststeder fører til [[eutrof]]iering. Industrien forurenser også innsjøen. En særlig farlig hendelse skjedde i 1998 da en lastebil veltet og slapp ut 1762&nbsp;kg [[natriumcyanid]] fra en [[gull]]gruve. De gamle urangruvene ved sørbredden er en potensiell fare.<ref name="giralt" />

[[Global oppvarming]] fører til at temperaturen øker. Målinger i Tsjolpon-Ata av temperaturene i februar for perioden 1972–2009 viser at vannet er blitt 1,6&nbsp;°C varmere og lufta 1,9&nbsp;°C varmere. Det er spesielt vinter- og vårtemperaturene som har økt, mens økningen om sommeren og høsten er mindre. Høyere temperatur gir økt avsmeltning av isbreene og større vannføring i elver og grunnvannstrømmer som går til Issyk-Kul, men fører også til høyere fordampning. Hvis temperaturøkningen fortsetter i samme tempo, vil alle isbreer i nedslagsfeltet være borte i 2050. Kunstvanning har en lang historie i bekkenet. I 1997 ble {{nowrap|154 000 ha}} dyrket mark vannet. Forbruket av vann til irrigasjon var tidlig på 2000-tallet omtrent halvert i forhold til 1980-åra. Vannivået økte med 0,93&nbsp;m fra 1997 til 2011.<ref>{{Kilde artikkel
| forfatter=V.V. Romanovsky m.fl.
| tittel=The closed Lake Issyk-Kul as an indicator of global warming in Tien-Shan
| publikasjon=Natural Science 
| utgivelsesår=2013
| bind=5
| nummer=5
| side=608–623
| doi=10.4236/ns.2013.55076
| issn=2150-4105}}</ref>

=== Vernetiltak ===
I 1975 fikk Issyk-Kul status som [[Ramsar-konvensjonen|ramsarområde]]. Denne statusen falt bort i forbindelse med oppløsningen av Sovjetunionen, men etter at Kirgisistan ratifiserte konvensjonen, ble innsjøen i 2003 igjen et ramsarområde.

[[UNESCO]] mente at det er viktig å bevare den unike naturen i nordøstre Tian Shan. Kirgisistan utarbeidet med støtte fra [[Tyskland]] planer for å etablere et [[biosfærereservat]] i Issyk-Kul-provinsen. I 1999 og 2000 ble de nødvendige politiske vedtakene gjort, og i september 2001 ble Issyk-Kul-biosfærereservat nummer 411 på listen over biosfærereservater i verden.

Reservatet har to mål: Naturområdene skal bevares, og en skal legge til rette for en langsiktig økonomisk og sosial utvikling så naturressursene kan utnyttes bærekraftig. Arbeidet ledes av et styre som har som hovedoppgave å beskytte sjeldne plante- og dyrearter mot den skadelige utviklingen etter Sovjetunionens fall. Andre oppgaver er overvåkning av miljøet, forskning og opplysningsvirksomhet.<ref name="baetov" />