Redigerer Irlands historie (avsnitt)

=== Sult, utvandring og tap av språk ===
[[Fil:Daniel O'Connell - Project Gutenberg 13103.jpg|thumb|200px|left|Daniel O'Connell fikk gjennomført [[katolsk emansipasjon]] i Irland]]
I [[1800]] ble ''[[Act of Union 1800|Unionsloven]]'' vedtatt, først av det britiske parlamentet og deretter av det irske. Dermed ble Irland og Storbritannia slått sammen til ett forent kongerike. En grunn til at irene så villig gikk med på dette var et løfte om [[katolsk emansipasjon]] (lettelser), foruten også andre dissenter; i tillegg foregikk det utstrakt korrupsjon i det irske parlamentet, hvor britene kjøpte stemmer for å få gjennom unionsloven. Lovendringen som ville gitt katolsk emansipasjon ble raskt etter blokkert av kong Georg III, som påberopte seg bestemmelsene i [[Act of Settlement|Forlikslov]] (''Act of Settlement'') av 1701.

I 1823 begynte en driftig katolsk advokat, [[Daniel O'Connell]], kjent i Irland som «Frigjøreren» (''The Liberator'') en vellykket irsk kampanje for å oppnå frigjøring og for å få plass i parlamentet. Det kulminerte med O'Connells vellykkede valg og katolsk emansipasjon ble gjennomført i [[1829]]. Han forsøkte senere også å få omstøtt unionsloven, men uten å lykkes med dette. 

[[Fil:An Irish Peasant Family Discovering the Blight of their Store by Daniel MacDonald.jpg|thumb|En irsk bondefamilie oppdager potetråte i sin avling. Maleri av Daniel MacDonald, 1847.]]
Den andre av de store hungersnødene i irsk historie, [[hungersnøden i Irland 1845-1849|hungersnøden]] (''An Gorta Mór''). Den rammet landet i tiden 1845–1849 som ble utløst av sykdom på potetene, som var en av de viktigste matvarene på øya. Sulten ble forverret av datidens politiske faktorer<ref>Woodham-Smith, Cecil (1991): ''The Great Hunger'', Harmondsworth: Penguin, ISBN 978-0-14-014515-1; s. 19.</ref> som førte til massesult og stor utvandring. Befolkningen var før hungersnøden på over åtte millioner, og omtrent 1 million mennesker døde og mer enn 1 million flyktet fra landet.<ref>Ross, David (2002): [https://archive.org/details/irelandhistoryof0000ross ''Ireland: History of a Nation''], New Lanark: Geddes & Grosset, ISBN 1-84205-164-4; s. 226.</ref> Ved folketellingen i [[1911]] var den nede på 4,4 millioner. De fleste irske bøndene var leilendinger som måtte selge kjøtt og korn til England for å ha råd til jordleien. Derfor var de sårbare for potetpesten siden poteten var dominerende som næringsmiddel for befolkningen. Matvareeksporten til England ble lite påvirket av hungersnøden. Dette er en av grunnene til at mange irer følte hat mot engelskmennene.

[[Fil:Ireland population change 1841 1851.png|thumb|Befolkningsnedgang mellom 1841 og 1851. Mest i brune og røde områder, minst i gule, og grønn er vekst.]]
Irlands kultur gjennomgikk en massiv endring i løpet av 1800-tallet. Etter hungersnøden gikk det [[Irsk gælisk|irske språket]] i kraftig tilbakegang. Denne prosessen ble startet på 1830-tallet, da de første nasjonale skolene ble opprettet i landet. Disse hadde fordelen av å oppmuntre til leseferdighet, men undervisningen ble gjort utelukkende på engelsk og det var forbudt å snakke irsk. Men før 1840-årene var irsk fortsatt majoritetsspråket i landet og numerisk (gitt befolkningsøkningen) kan ha hatt flere irsktalende enn noen gang før. Hungersnøden ødela de irsktalende områdene i landet, som også var fattige på landet. I tillegg til å forårsake dødsfall til tusenvis av irsktalende, førte hungersnøden også til vedvarende og utbredt emigrasjon fra det irsktalende områdene sør og vest i landet. I 1900, for første gang på kanskje to årtusener, var irsk ikke lenger majoritetsspråket i Irland, og fortsatte å avta i betydning. På tidspunktet for irsk uavhengighet hadde ''[[Gaeltacht]]'' (irsktalende område) krympet til små lommer langs den vestlige kysten.<ref>[https://www.rte.ie/archives/2020/0203/1112772-irish-a-disappearing-language/ «Irish In Decline»], ''RTE Archives''</ref>

Det var i løpet av århundret tre store opprør: [[det irske opprøret 1803|opprøret i 1803]] under [[Robert Emmet]]s ledelse, [[Young Irelanders-opprøret]] i [[1848]] ledet av [[Thomas Francis Meagher]] og andre [[Young Irelanders]], og [[Fenian-opprøret]] i [[1867]] ledet av [[Irish Republican Brotherhood]]. Alle de tre slo feil, men væpnet kamp hadde festet seg som en akseptabel metode hos mange [[irsk nasjonalisme|nasjonalister]].

En liten gruppe på rundt 10 000 engelske familier eide praktisk talt hele jordbruksland i Irland. De fleste var fastboende i England, og var sjelden landet. De leide ut eiendommene til irske leilendinger. Å falle på etterskudd i leie betydde utkastelse, og svært opphisselse – ofte vold.<ref>Winstanley, Michael J. (1984): [https://web.archive.org/web/20180622111438/https://www.questia.com/library/103518785/ireland-and-the-land-question-1800-1922 ''Ireland and the Land Question 1800-1922''], ''Questia.com''</ref> Mot slutten av 1800-tallet kom det flere jordreformer, presset igjennom av den politiske organisasjonen Irish National Land League (irsk: ''Conradh na Talún'') under ledelse av [[Michael Davitt]]. Fra [[1870]] kom det flere lover som splittet opp store gods og gav leietagere rett til en rettferdig og fastsatt leie.

Irsk selvstyre ble på [[1870-tallet]] en viktig sak. Det var særlig [[Charles Steward Parnell]] og partiet Home Rule League som satte dette på dagsordenen. Den britiske statsministeren [[William Ewart Gladstone]] forsøkte to ganger å introdusere [[Hjemmestyre]] (''home rule''), i [[1886]] og [[1893]]. Parnell måtte dog forlate politikken da han ble involvert i en skilsmisseskandale.<ref>Wallace, Arminta (17. august 2005): [https://www.irishtimes.com/culture/lots-of-lies-in-the-tragic-romance-of-parnell-1.481071 «Lots of lies in the tragic romance of Parnell»], The Irish Times''</ref>

Debatten om begrenset selvstyre førte til spenninger mellom nasjonalister og [[unionisme (Irland)|unionister]], som ønsket å fortsatt være en del av Det forente kongerike. Det meste av øya var hovedsakelig katolsk, nasjonalistisk og agrar, men i nordøst var samfunnet overveiende protestantisk, unionistisk og i langt større grad industrialisert.