Redigerer
India
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Næringsliv == [[Fil:Coal_mine_in_Dhanbad,_India.jpg|thumb|India har rundt 10 % av verdens kullagre. Bildet viser en kullgruve i delstaten [[Jharkhand]].]] [[Fil:Tata_Nano_Yellow.jpg|thumb|Den indiskproduserte [[Tata Nano]] er [[Tata Motors]] forsøk på å skape en «folkebil». Den har en 0,6 liters motor og 33 hestekrefter, og koster litt under {{formatnum:13000}} norske kroner.<ref name="viMenn" />]] India har siden omkring 2010 hatt en realvekst i bruttonasjonalprodukt på 5–9 prosent årlig. Inntektsfordelingen er{{når}} likevel fortsatt skjev, Gini-koeffisienten var i [[2011]] på 35,2 som i global sammenheng innebærer skjev inntektsfordeling. Andelen fattige som levde på mindre enn 1,9 amerikanske dollar per dag, var samme år 22,1 prosent.<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017], side 52.</ref> Målt i absolutt verdiskapning etter nominell verdi, var BNP i 2018 det sjette høyeste i verden med {{formatnum:2597}} milliarder amerikanske dollar, etter [[Storbritannia]] og [[Tyskland]], men foran [[Frankrike]].<ref name="BNP2018"/> Målt etter [[kjøpekraftsparitet]] er verdiskapingen større i global sammenlikning, og vekstraten er høy. Beslutningen om å annullere pengesedler med de laveste pålydende beløpene fra november 2016 har derimot ført til redusert forbruksvekst, særlig blant de fattige, noe som la begrensninger på den økonomiske veksten i 2017.<ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017], side 4-5.</ref> Samme år sikret regjeringen flertall for lovendringer som åpner for innføring av omsetningsskatt (GST). India har gjennomgått større kampanjer for effektivisering av landbruket, og utbygging av industri. Mange industrisektorer er preget av [[konglomerat (økonomi)|konglomerat]]er - konsern som engasjerer seg i svært mange bransjer samtidig for å øke sin markedsmessige og politiske innflytelse. Mange konglomerater er familieeide, så som Tata-, Mittal- og Bharti-konsernene. Statsminister [[Narendra Modi]] innledet fra 2014 en ny økonomisk politikk med satsing på å tiltrekke utenlandske investeringer, økning av produktivitet og konkurranse, og satsing på høyteknologisk produksjon og tjenesteyting. Siden omkring 2015–16 har India hatt høyere økonomisk vekst enn [[Folkerepublikken Kina|Kina]], godt hjulpet av lave oljepriser som er til gunst for India. Viktige eksportvarer er smykkesteiner, maskiner, petroleumsprodukter, transportutstyr, [[bomull]], [[klær]], [[lær]], kjemikalier og fiskeriprodukter. Viktige importvarer er [[petroleum]], maskiner, kjemikalier, [[kunstgjødsel]], transportutstyr, [[stål]] og [[jern]]. Viktige handelspartnere er [[Storbritannia]], [[Japan]], [[USA]], [[Kina]] og [[Tyskland]]. Handelen med de folkerike nabolandene [[Pakistan]] og [[Bangladesh]] er beskjeden, de regionale handelspotensialene er ikke realisert grunnet politisk rivalisering. {| class="wikitable" ! Økonomiske nøkkeltall <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2017/cr1754.pdf IMF Ch IV Report 2017]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2015/cr1561.pdf IMF Ch IV Report 2015]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2012/cr1296.pdf IMF Ch IV Report 2012]</ref> <ref>[http://www.imf.org/external/pubs/ft/scr/2011/cr1150.pdf IMF Ch IV Report 2010]</ref> ! 2006 ! % av BNP ! 2009 ! % av BNP ! 2012 ! % av BNP ! 2015 ! % av BNP ! Kilder |- | BNP mrd US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.CD/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende dollar</ref> | 949,1 | | 1.365,4 | | 1.831,8 | | 2.073,0 | | IMF, Verdensbanken |- | BNP/innb US$ <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.PCAP.CD/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], løpende priser</ref> | 816,7 | | 1.124,5 | | 1.449,7 | | 1.581,0 | | IMF, Verdensbanken |- | BNP realvekst <ref>[http://data.worldbank.org/indicator/NY.GDP.MKTP.KD.ZG/countries/IN?display=graph Verdensbanken - Data], faste 2005-dollar.</ref> | | 9,3 | | 8,5 | | 5,6 | | 7,6 | IMF, Verdensbanken |- | Konsumpriser, endring | 6,8 | | 12,4 | | 9,9 | | 4,9 | | IMF |- | Renter statsobl 3 mnd | 8,0 | | 4,4 | | 8,2 | | 7,3 | | IMF |- | Investering mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.ZS?locations=IN Investeringer i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.GDI.FTOT.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref> | 311,2 | 33,8 | 454,0 | 34,3 | 611,1 | 33,4 | 617,8 | 29,3 | IMF, Verdensbanken |- | Arbeidsløshet, % (ILO) <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/SL.UEM.TOTL.ZS?locations=IN Arbeidsløshet, %] - ''Verdensbanken'', ILO-metoden. Besøkt september 2017.</ref> | 4,3 | | 3,9 | | 3,6 | | 3,5 | | IMF, Verdensbanken |- | Eksport mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.ZS?locations=IN Eksport i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.EXP.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref> | 193,3 | 21,1 | 260,8 | 20,0 | 443,8 | 24,4 | 421,2 | 19,9 | IMF, Verdensbanken |- | Import mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.ZS?locations=IN Import i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.IMP.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - Data, ''Verdensbanken''.Besøkt september 2017.</ref> | 239,5 | 24,2 | 349,5 | 25,4 | 610,7 | 31,1 | 470,0 | 22,3 | IMF, Verdensbanken |- | Handelsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.ZS?locations=IN Handelsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/NE.RSB.GNFS.CD?locations=IN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref> | -30,0 | -3,2 | -73,4 | -5,4 | -130,8 | -6,7 | -48,8 | -2,3 | IMF, Verdensbanken |- | Betalingsbalanse mrd US$ <ref>[https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.GD.ZS?locations=IN Betalingsbalanse i % av BNP], og i [https://data.worldbank.org/indicator/BN.CAB.XOKA.CD?locations=IN US dollar] - ''Verdensbanken''. Besøkt september 2017.</ref> | -9,3 | -1,0 | -26,2 | -1,9 | -87,8 | -4,8 | -22,5 | -1,1 | IMF, Verdensbanken |- | Budsjettbalanse, primær | | 0,2 | | -3,1 | | -2,0 | | -0,9 | IMF |} === Naturressurser === [[Fil:Thiruvananthapuram Vizhinjam Port.jpg|thumb|Indias lange kystlinje gir arbeid til mange mennesker.]] Indias største mineral-ressurser er [[kull]], [[jern]], [[mangan]], [[glimmer]], [[bauksitt]], [[titanium]], [[krom]], [[naturgass]], [[diamant]]er, [[petroleum]], [[kalkstein]] og [[thorium]]. Indias oljereserver befinner seg i [[Bombay High]], ved kysten av [[Maharashtra]], [[Gujarat]] og i østlige [[Assam]] og utgjør 25 % av landets behov.<ref name="CIA" /> India er derfor avhengig av å bruke kull og importere olje for å dekke energibehovet. Imidlertid har India rik tilgang på fornybare energikilder, og det benyttes solenergi, vindenergi og biologisk brennstoff. India har begrenset med uran, og den Indo-amerikanske atomavtalen vil det gjøre lettere for India å importere uran for energiproduksjon. Landbruksområdene i India utgjør totalt {{Nowrap|1 269 219 km²}} (56,78 % av landets samlede areal), hvilket minsker på grunn av voksende befolkning og økende urbanisering. Indias mange vannressurser i form av elver, kanaler, innsjøer, samt den lange kystlinjen, gir arbeid til nesten 6 millioner mennesker i [[fiskeri]]sektoren. I 2008 hadde India verdens tredje største fiskeriindustri.<ref name="fishing" /> === Bankvesen === {{Utdypende|Indias bankvesen}} Indias bankvesen har lang historie. Det moderne bankvesenet ble etablert av [[Det britiske Østindiske kompani]]. Bankvesenet har siden da gjennomgått flere endringer, hvor mange banker blant annet har blitt [[nasjonalisering|nasjonalisert]]. [[Indias sentralbank]], som i begynnelsen var privateid, blir i dag styrt av staten, fører tilsyn med bankaktiviteten. === Samferdsel === {{Se også|Jernbane i India}} [[Fil:Bhopalshatabdi.jpg|thumb|Tog er et viktig transportmiddel i India]] Tog er et utbredt transportmiddel for langdistansetransport i India. [[Den indiske jernbanen]] står for transport av over seks milliarder passasjerer og over 350 millioner tonn gods årlig. Jernbanen dekker praktisk talt hele landet. Den samlede lengden på jernbanenettet er {{Nowrap|63 140 km}}, noe som gjør det til verdens fjerde største nasjonale jernbanenettverk.<ref name="salient" /><ref name="Railways" /> Det statseide selskapet [[Indian Railways]] står i all hovedsak for driften av jernbanen. I India brukes [[bredspor]] med en standardisert sporvidde på 1 676 mm. India fikk sin første alminnelige jernbane i 1853, da britene hadde behov for å frakte varer og mennesker på tvers av det store landet.<ref name="irfcastamp" /> Indiske flyselskap omfatter [[Jet Airways (India) Ltd|Jet Airways]], [[Kingfisher Airlines]], [[Air India]], [[Indian Airlines]] og [[Paramount Airways]], samt lavprisselskapene [[SpiceJet]], [[IndiGo]] og [[JetLite]]. De viktigste internasjonale flyplassene er i [[Chhatrapati Shivaji internasjonale lufthavn]] i [[Mumbai]], [[Indira Gandhi internasjonale lufthavn]] i [[Delhi]], [[Netaji Subhash Chandra Bose International Airport|Netaji Subhash Chandra Bose internasjonale lufthavn]] i [[Kolkata]], [[Chennai internasjonale lufthavn|Chennai]], [[Trivandrum internasjonale lufthavn|Trivandrum]], [[Sardar Vallabhbhai Patel internasjonale lufthavn]] i [[Ahmadabad]], [[Bangalore internasjonale lufthavn|Bangalore]], [[Raja Sansi internasjonale lufthavn]] i [[Amritsar]] og [[Cochin internasjonale lufthavn|Cochin]].
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Kategori:Sider hvor ekspansjonsdybden er overskredet
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon