Redigerer Holocaust i Ungarn (avsnitt)

==Gettoene i Budapest==
[[Fil:Bp-getto-map.jpg|miniatyr|Pest-gettoens utstrekning etter ordre fra innenriksminister [[Gábor Vajna]], 29. november 1944. {{byline|Braham, Randolph: ''The politics of genocide. The Holocaust in Hungary.'' Columbia University Press, New York 1981.}}]]
[[Fil:Ráday utca a Kálvin tér felől nézve. Fortepan 58305.jpg|miniatyr|Innbyggere av Budapest ble tvunget til å gå med en gul [[Davidstjerne]]. [[Ferencváros]] (distrikt IX), sentralt i Budapest, 1945. {{byline|fortepan.hu CC-BY-SA-3.0}}]]
Etter det allierte bombeangrepet 2. april 1944 ble den eksisterende getto-planen for Budapest lagt til side. László Endre sørget i stedet for at jøder måtte oppgi sine boliger til fordel for ikke-jødiske bombeoffer.{{sfn|Braham|2000|p=155}} De første formelle planene for gettodannelse ble lagt 9. mai. Én enkelt getto ble vurdert, men forslaget ble avvist fordi myndighetene, med Endre i spissen, fryktet at det kunne gjøre det lettere for allierte fly å bombe ikke-jødiske bydeler. Én enkelt konsentrert getto ville også være praktisk krevende ved at et stort antall måtte flytte mellom bydeler og boliger. Disse planene innebar at hovedgater og plasser skulle renses for jøder som skulle samles i syv områder hvorav 3 på Buda-siden. Jødene skulle etter planen bosettes nær antatte strategiske bombemål blant annet regjeringskontorene, jernbanestasjoner og fabrikker. Jødene måtte forlate leiligheter langs torg og hovedgater og bosette seg i sidegater i boliger av lavere standard.{{Sfn|Megargee|2018|p=323}}<ref name="Cole1995" />

Endre begynte de praktiske arbeidet med gettoer i Budapest da deportasjonene fra provinsene var godt i gang. Den 26. mai instruerte han Budapests administrasjon om å dele byen i jødiske bygninger («gul stjerne-hus») og ikke-jødiske bygninger, med  frist 31. mai. Endre hadde opprinnelig planlagt at alle jødene måtte flytte i løpet av 24 timer. Da dette viste seg praktisk umulig ble den første flyttingen kunngjort av borgermesteren 16. juni med fem dagers frist.{{sfn|Vagi|2013|p=125}} Myndigheten utpekte 2637 leiegårder som jødiske og disse ble merket med stor gul stjerne mot sort bakgrunn. Det ble dannet flere og mer spredte gettoer enn planen skissert tidlig i mai. I slutten av juni ble antall jødiske bygninger redusert til 1948 og de fleste av disse i sentrale deler av Pest. Jødene ble pålagt å flytte inn, mens mange av de opprinnelige beboerne valgte å bli værende.{{Sfn|Megargee|2018|p=323-324}}

Jødene i Budapest skulle etter planen deporteres i juli og de ble reddet ved Horthys ordre 8. juli om å stanse deportasjonene. Pilkorsbevegelsen som kom til makten 15. oktober innledet en ny politikk for gettoisering av de jødene som var igjen i Ungarn.{{Sfn|Megargee|2018|p=324}}

Menn under 60 år og kvinner under 40 år ble sendt på tvangsarbeid vest for Budapest. De gjenværende ble konsentrert i den internasjonale gettoen, nær elven [[Donau]], på østsiden i distrikt V, og Pest-gettoen i distrikt VII, sentralt i Pest. Disse gettoene ble etablert ved dekreter, 12. og 29. november. I de fleste byggene i Pest-gettoen var det også ikke-jøder som valgte å bli boende. Bakgrunnen for den internasjonale gettoen var ønske om å skille de jøder som stod under spesiell beskyttelse fra de andre jødene. Anslagsvis {{formatnum:15000}} hadde dokumenter utstedt av nøytrale land, men antallet i den internasjonale gettoen var langt høyere, ifølge Wallenberg opp til {{formatnum:35000}} stuet sammen i 120 leiegårder. Szálasis regime delte jødene inn i seks kategorier: jøder med utenlandsk beskyttelsespass, jøder som skulle lånes ut til den tyske regjeringen, jøder som skulle deporteres, jøder som var unntatt deportasjon, rabbinere og utenlandske jøder. I november-desember 1944 ble det nesten anarkitilstander i Budapest, etter at Szálasis regjering mistet kontrollen over pilkors-militsen. Den internasjonale gettoen, der jødene i prinsippet var beskyttet, ble stadig ramponert og militsen hentet ut personer som de henrettet ved Donau.<ref name="Cole1995" />{{Sfn|Megargee|2018|p=324}} Byen hadde mot slutten av 1944 to hovedgettoer: Pest-gettoen og den internasjonale gettoen. Jødene fra disse gettoene unnslapp deportasjon til Auschwitz.{{sfn|Braham|2000|p=155}} De fleste byggene omfattet av gettoene står fortsatt.<ref name="Economist2014" />