Redigerer Holocaust i Norge (avsnitt)

====25.–26. november====
Utenfor Oslo begynte arrestasjonene 25. november. Da ble også eldre menn og innlagte på sykehus arrestert.<ref name="Søbye 2003"/> Eldre menn i Berg leir hadde tidlig i november blitt løslatt etter ordre fra Quisling og de ble arrestert på nytt. [[Knut Rød]] fikk beskjed av Karl Marthinsen om å organisere arrestasjon av jøder i Oslo. Røds avdeling brukte 25. november til å sette opp lister over de som skulle arresteres, og torsdag 26. november ble alle jødiske kvinner og barn arrestert i Oslo.<ref name=Kathe/> Unntatt arrestasjon var jøder med statsborgerskap i USA, Storbritannia, nøytrale land eller land allierte med Tyskland.<ref>[[#refBergfald1978|Bergfald (1978)]] s .82</ref>

Rød organiserte arbeidet med 100 patruljer bestående av to politimenn og to hjelpere, og med én drosje til disposisjon for hver patrulje.<ref name=Kathe/> I Oslo var 100 drosjer rekvirert av Statspolitiet og skulle være klare fra klokken 4.30 om morgenen 26. november. I Hausmannskvartalet ble det også brukt lastebiler. Karl Marthinsen møtte ikke opp denne morgenen, og derfor ga Knut Rød ordren til de flere hundre politifolkene som sto oppstilt. Norsk statspoliti, kriminalpolitiet, [[Hirden]] (som var misfornøyde med at de ikke fikk være med på aksjonen mot mennene en måned før), [[Germanske-SS Norge]] og politiets beredskapsavdeling deltok i aksjonen.<ref name="ReferenceF"/>

Patruljer på tre mann fikk en liste med navn og adresse for personer som skulle bringes til «Donau». På kaia i Oslo overtok tysk politi kontrollen. Den største kostnaden, 5000 kroner, var betaling for drosjene, dessuten fikk hver hirdmann 20 kroner. I tillegg ble en del av mennene som var internert i Berg leir, hentet ut.<ref name=Bruland2002/><ref name="ReferenceF"/> [[Ragnvald Kranz]] reiste til Berg i Vestfold for å unngå den ubehagelige oppgaven med å innbringe gamle og syke.<ref name="Søbye 2003"/>

Aksjonen 26. november ble igangsatt på kort varsel, trolig fordi «Donau» var på vei til Oslo med rekonvalesenter fra Østfronten og hadde ikke returlast fra Oslo til Stettin 26. november.<ref name=Kathe/> Et telegram (eller telex) fra RSHA ettermiddagen 25. november opplyser om at krigsmarinen «plutselig» tilbød mulighet for borttransportering av jødene» («Die plötzlich von Seiten der [[Kriegsmarine]] angebotene Möglichkeit zum Abtransport der Juden»). Meldingen fra RSHA angir hvilke kategorier av jøder som skal deporteres, og hvilke som skal bli i Norge.<ref>[[Øystein Sørensen]]: «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 79), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref> Det var Hellmuth Reinhard som organiserte transporten med «Donau».<ref>[[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 60-61.</ref>
{{sitat|I første omgang arresteres alle jøder over 15 år. Disse får ikke ta med seg verdisaker eller verdipapirer. De skal ransakes for efter skytevåpen og sprengstoff. De skal miste sitt norske statsborgerskap. De kommer aldri mer tilbake til Norge.|Telegram fra [[Rolf Günther (SS-offiser)|SS-offiser Rolf Günter]], [[Adolf Eichmann|Eichmanns]] stedfortreder, sendt til [[Gestapo]] i Oslo før aksjonen 25-26. november<ref>som gjengitt av [[#refBergfald1967|Bergfald (1967)]] s. 46</ref><ref>«''Eine Rückkehr abbeförderter Juden nach Norwegen kommt in keinem einzigen Fall mehr in Frage.''» gjengitt av [[Øystein Sørensen]] i «NS-regimet og jødene», ''Historie og moral'' (s. 79), Dreyers forlag, Oslo 2020, ISBN 978-82-8265-533-0</ref>}}

[[Stian Bech]] var blant statspolitimennene som hadde hatt ansvar for å følge opp jøder som ikke overholdt meldeplikten i tiden frem mot arrestasjonene den 26. november, og han gikk systematisk igjennom leilighetene til jødiske personer som NS-myndighetene savnet. Bech var også ansvarlig for å gjennomsøke sykehus og andre institusjoner etter skjulte jøder. Han fant raskt ut at de sykehusansatte saboterte jakten hans. For eksempel fant han ingen jødiske navn etter å ha forlangt pasientkartotekene ved Ullevål sykehus utlevert. Bech klarte å få fatt i minst 11 jøder fra sykehusene innen utgangen av november, men 38 jødiske menn hadde til samme tid unnsluppet gjennomsøkingen av sykehusene.<ref>[[#refMichelet2014|Michelet (2014)]] s. 200-201.</ref>

Politiet i Trondheim fikk 24. november ordre om å samle de gjenværende jødene i byen og sende dem sammen med jødene på Falstad til Oslo. Ordren kom fra tysk politi i byen under ledelse av [[Gerhard Flesch]], som hadde fått ordren fra Fehlis. Røde Kors ble informert om transporten og sørget for mat og medisiner. Toget med 72 jøder fra Trøndelag kom til Oslo østbanestasjon klokken 1 natt til 27. november, altså etter at «Donau» hadde seilt. De ble da overført til Bredtvet. Frem til deportasjonen med «Gotenland» i februar ble i alt 196 jøder internert på Bredtvet.<ref>[[#refMendelsohn1987b|Mendelsohn (1987b)]] s. 138-139.</ref>

Etter arrestasjon av kvinner og barn skrev den illegale pressen at formålet med arrestasjonene kunne være å utrydde nordmenn av jødisk opprinnelse.<ref name="ReferenceC"/> Deportasjonen av de norske jødene ble grundig omtalt blant annet av pressen i Sverige, der deportasjonen vakte stor oppsikt. Fra Sverige kom nyheten også til Danmark.<ref>[[#refDahl1992|Dahl (1992)]] s. 378.</ref>