Redigerer Holocaust i Litauen (avsnitt)

==Omfang==
[[Fil:WannseeList.jpg|mini|Oversikt over Europas jøder lagt frem på [[Wannsee-konferansen]] i januar 1942. For Litauen er {{formatnum:34000}} oppført, resten av landets over {{formatnum:200000}} jødiske innbyggere var allerede drept.]]

===Oversikt===
Av landets {{formatnum:210000}} jødiske innbyggere ble minst 95 prosent massakrert under den tyske okkupasjonen, noe som utgjør det største enkeltstående tap av menneskeliv i Litauens historie. I [[Latvia]] og Litauen ble den jødiske befolkningen nesten totalt utslettet og andelen overlevende var den laveste blant landene berørt av holocaust. Innen utgangen av 1941 var 80 prosent av jødene i landet drept. Bortsett fra Latvia hadde ingen land gjennomgått et slikt massedrap allerede i 1941.<ref name="MacQueen" /><ref>Bubnys, Arūnas (2004). "Holocaust in Lithuania: An Outline of the Major Stages and Their Results". ''The Vanished World of Lithuanian Jews.'' Rodopi. pp. 218–219. ISBN 90-420-0850-4.</ref> Den hurtige og grundige utryddelsen av jødiske litauere ville trolig ikke ha vært mulig uten de litauiske drapskommandoene under tysk ledelse. Til sammenligning var drapstakten i 1941 langt lavere i Hviterussland, der tyskerne ikke hadde nok mannskap i form av «patriotiske» innbyggere til å utføre så omfattende massakrer.<ref name="Arad2005" /><ref name="Richmond" /><ref name="Matthaus2007" />

Yizhak Arad anslår at i 1940 var det {{formatnum:225000}}–{{formatnum:228000}} jøder bosatt i Litauen, av disse var:<ref name="Arad2005" />
* Innenfor Litauens grenser før 1939: {{formatnum:146000}}–{{formatnum:147000}}
* Vilnius med omland: {{formatnum:65000}}–{{formatnum:67000}}
* Polske flyktninger: {{formatnum:14000}}

Blant de polske flyktningene utvandret 6500 til Palestina. Sovjetiske okkupasjonsmyndigheter deporterte 3000 og vel {{formatnum:12000}} flyktet til det indre av Sovjetunionen i forbindelse med den tyske invasjonen. Da Tyskland tok kontroll over landet, bodde der {{formatnum:203000}}–{{formatnum:207000}}.<ref name="Arad2005" /> Sovjetiske myndigheter slapp bare inn jødiske flyktninger som kunne bevise at de var medlemmer av kommunispartiet.{{Sfn|Voren|2011|s=163}}

Innenfor landets grenser overlevde bare 1700 jøder den tyske okkupasjonen, av disse overlevde 900 som partisaner og de øvrige 800 i skjul eller med «ariske» dokumenter. I tysk fangenskap utenfor grensene overlevde 6000–6500 jødiske litauere. Av de {{formatnum:15000}} som befant seg i det indre av Sovjetunionen, overlevde {{formatnum:12000}}, de øvrige 3000 falt hovedsakelig i kamp.<ref name="Arad2005" /> Omkring {{formatnum:170000}} sovjetiske soldater døde i tysk fangenskap i Litauen, {{formatnum:40000}} sovjetiske sivile døde i leirer i landet og {{formatnum:10000}} sivile litauere ble drept i løpet av krigen.<ref name="Voren" />

===Kaunas' niende fort===
[[Fil:Kauno tvirtove.Kaunas Fortress.jpg|thumb|Russisk kart over Kaunas' ni nummererte festninger. Åttende og niende fort er like nord for samløpet mellom [[Vilia]] og [[Nemunas]], byens sentrum er på tangen mellom elvene før samløpet.]]
De ni nummererte festningsanleggene rundt Kaunas ble brukt som konsentrasjonsleirer og til henrettelser og massegraver. I juli og august 1941 ble 6033 jøder henrettet i det sjette og det syvende fortet, deretter fant henrettelsene sted i det niende.<ref name=":5" /> Det niende fortet lå omkring 6 kilometer fra sentrum, og fungerte i mellomkrigstiden som anneks til sentralfengselet i Kaunas. I det niende fort ble {{formatnum:30000}} jøder (inkludert jøder deportert fra blant annet Frankrike og Tyskland) og {{formatnum:15000}} andre drept og dumpet i massegraver. Drapene ble utført av tyske styrker, litauiske politibataljoner og mannskaper fast stasjonert i fortet i utgangspunktet. Det niende fortet omtales som Litauens eneste rene dødsleir og som en av de første utryddelsesleirene under holocaust.<ref name="Seidler" /><ref name="Rindzevičiūtė, E. 2012"/> De daglige drapene i de niende fort ble utført av fortets faste bemanning som arbeidet etter en oppsatt turnus.<ref name="Richmond" /> 

I november 1941 (nærmere bestemt 25. og 29. november) ble 4&nbsp;934 jøder fra Tyskland, inkludert 327 barn, henrettet i fortet. Den 11. desember ble 3&nbsp;000 jøder fra Tsjekkoslovakia, Tyskland og Østerrike drept samme sted. I alt ble 10&nbsp;000 jøder fra Vest-Europa avlivet der.<ref name=":5" />

===Ponary===
[[File:9- Vilnius-Maison verte-DSC05326-Massacre de Paneriai.JPG|thumb|Personer ledes til henrettelsen i Ponary/Panieriai, 1941]]
Ponary hadde flere store massegraver. Et sted mellom {{formatnum:70000}} og {{formatnum:100000}} mennesker ble henrettet og begravd i Ponary.<ref>{{Kilde avis|tittel=Escape Tunnel, Dug by Hand, Is Found at Holocaust Massacre Site|avis=New York Times|url=https://www.nytimes.com/2016/06/29/science/holocaust-ponar-tunnel-lithuania.html|besøksdato=2018-10-13|etternavn=|fornavn=|dato=29. juni 2016|side=|språk=en|sitat=}}</ref><ref>Paul R. Bartrop and Michael Dickerman (2017): ''The Holocaust: an encyclopedia and document collection'' ABC-CLIO, 4 volumes ISBN 9781440840838</ref>

Bakgrunnen for at dette området ble valgt som åsted for så omfattende misgjerninger, var at Sovjetunionen i 1940 hadde gravd flere store runde groper i skogsområdet ved Ponary (også kalt Panieriai), langs jernbanelinjen til Vilnius, for å sette opp drivstofftanker til en planlagt flyplass. Gropene ble forlatt ved den tyske invasjonen og deretter brukt som massegraver.<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=The discovery of a WWII-era tunnel unearths the story of Lithuania's Jews|avis=Newsweek|url=https://www.newsweek.com/wwii-tunnel-unearths-story-lithuania-jews-487936|besøksdato=2018-10-14|dato=2016-08-06|språk=en}}</ref> 

Ofrene ble fraktet med tog og drept av litauiske [[kollaboratør]]er under ledelse av Einsatzkommando 9. En stor del av jødene fra Vilnius ({{formatnum:50000}}–{{formatnum:70000}}<ref name="Voren" />) ble drept i Ponary. I tillegg ble et stort antall russiske krigsfanger og en del etnisk polske krigsfanger drept og dumpet i samme massegrav..<ref name=":6" /><ref name=":0" /><ref name=":10" /><ref name=":11" /> 

I september 1943 ble omkring 80 jøder hentet fra [[Stutthof]] for å grave opp likene og brenne dem, for å skjule forbrytelsen. Dette holdt de på med i flere måneder. Gruppen ble kalt lik-kommandoen eller brannbrigaden. I hemmelighet gravde de samtidig en tunnel til å rømme gjennom; tunnelen ble gjenfunnet av forskere i 2016.<ref name=":6" /> Tolv klarte å flykte gjennom tunnelen i april 1944, og kunne etter krigen fortelle om hva de hadde sett. Ifølge en av dem hadde gruppen gravd opp {{formatnum:68000}} lik i Ponary.<ref name=":6" /><ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Europas mørkeste og glemte sted – Den ukjente nazi-massakren|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/utenriks/i/wEjn8M/europas-moerkeste-og-glemte-sted-den-ukjente-nazi-massakren|besøksdato=2018-08-26|etternavn=|fornavn=|dato=26. august 2018|side=|språk=no|sitat=}}</ref><ref name=":10">Winston, V. H. (2010). [https://doi.org/10.2747/1539-7216.51.3.402 Laimonas Briedis. Vilnius: City of Strangers]. ''Eurasian Geography and Economics,'' 51(3), 402-406.</ref><ref name=":11">Vice, S. (2018). Beyond words’: representing the ‘Holocaust by bullets. ''Holocaust Studies'', 1-13.</ref>

===Gettoer===
[[Fil:Ghetto Vilinus.gif|mini|[[Abba Kovner]] og andre partisaner i ''Fareynigte Partizaner Organizatsye'', [[Vilnius]], juli 1944. Kovner var etter krigen medlem av [[Haganah]].]]
Tyskerne la opp til at bare byene Vilnius (jiddisk: Vilna), Kaunas (jiddisk: Kovne) og [[Šiauliai]] skulle ha [[getto]]er. I disse byene ble det etablert gettoer i perioden 15. august til 6. september 1941. Tyskerne lovte at gettoene skulle gi trygghet for jødene. Egne deler av gettoene ble avsatt til ettertraktede, faglærte arbeidere, som ikke fikk lov å bosette seg i gettoens øvrige deler. Gettoene ble bevoktet av vekselvis lokalt politi og tyske styrker, og det litauiske sikkerhetspolitiet ''[[Saugumas]]'' jaktet på jøder som forsøkte å skjule seg utenfor gettoene.<ref name="MacQueen" /> 

Utenfor de tre byene ble Litauen raskt erklært som jødefritt. Massakrene utenfor storbyene foregikk som regel ved at åtte-ti tyske SS-menn reiste rundt sammen med opp til 200 bevæpnede litauere som sto for henrettelsene. I perioden september–november 1941 ble de fleste av gettoenes beboere drept: Eldre mennesker og andre som ikke utgjorde nyttig arbeidskraft var de første som ble henrettet.<ref name="MacQueen" /> 

Mens mange jøder håpet at drapsraidene var over, ante dikteren [[Abba Kovner]] i den sionistiske ungdomsbevegelsen at drapene i nærområdet var del av et større, systematisk utryddelsesprogram. Det lokale ''Judenrat'' mente det tryggeste var å gjøre jødene i Vilnius til verdifull arbeidskraft, mens Kovner og en del andre ungdommer rømte til skogs og dannet partisangrupper.<ref>[[#Encyclopedia|Rozett & Spector (2013)]] s. 62</ref> I slutten av 1941 var omkring {{formatnum:43000}} jøder igjen i gettoene: Vilnius ({{formatnum:20000}}), Kaunas ({{formatnum:17500}}) og Šiauliai (5500).<ref name="Arad2005" />

=== Helteinnsats fra to diplomater ===
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-B0716-0005-005, Oberstes Gericht, Globke-Prozess, Beweisstück.jpg|mini|En side fra ''Jäger-rapporten'' med detaljert fortegnelse over antallet drepte dag for dag, fordelt på «Juden» (menn), kvinner og «J.kind» (barn). For eksempel 5. september 1941 i [[Ukmergė kommune|Ukmergė]] ble 1123 menn, 1849 kvinner og 1737 barn henrettet. På foregående sider er 47814 drepte redegjort og fra denne siden overføres akkumulert antall 66159 til neste side. Dokumentet ble lagt frem i [[DDR]]s rettssak (in absentia) mot [[Hans Globke]] i 1963.]]
[[Nederland]]s konsul i Kaunas, forretningsmannen [[Jan Zwartendijk]], og den japanske diplomaten [[Chiune Sugihara]] reddet omkring 2000 jøder ved å skrive ut henholdsvis nederlandsk visum til [[Curaçao]] og transittvisum til Japan. Begge ble senere hedret med den jødiske æresbevisningen [[Rettskaffen blant nasjonene]]. Zwartendijk fikk refs av sin overordnede i utenrikstjenesten, [[Joseph Luns]], for å ha handlet ut over sine fullmakter.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dutch diplomat was punished for saving Jews in the Holocaust, new book reveals|url=https://www.timesofisrael.com/dutch-diplomat-was-punished-for-saving-jews-in-the-holocaust-new-book-reveals/|besøksdato=2018-11-05|språk=en-US}}</ref> Nederlands regjering kom i 2018 med en uforbeholden unnskyldning til Zwartendijks familie.<ref>{{Kilde avis|tittel=Dutch government apologizes over diplomat punished for saving Jews in WWII|avis=Times of Israel|url=https://www.timesofisrael.com/dutch-government-apologizes-over-diplomat-punished-for-saving-jews-in-wwii/|besøksdato=2018-11-07|etternavn=|fornavn=|dato=18. oktober 2018|side=|språk=en-US|sitat=}}</ref>