Redigerer Henrik Wergeland (avsnitt)

=== Søker forgjeves prestekall ===
Wergeland søkte stadig nye prestekall, og fikk like mange avslag. De ganger han holdt prekener, diktet han gjerne salmer til dagens tekst. Fastelavns-søndag 1836 prekte han for eksempel i [[Akershus slottskirke]], og da skapte han salmen «Kun dagligdags er al din Dont». Han skrev også «Synder slaar dit Hjerte haardt» i 1831. Han satte store forhåpninger til det beskjedne [[Nannestad]] kapellani, men håpet «forvandlet seg til en rød sky». Om kvelden den 12. februar skulle han hjem over isen til Grønlia i følge med fire tyskere. Han fikk da for seg at han skulle besøke en venn, C.J. Gamborg, som arbeidet i [[Paléet]]s offisersvakt. Paléet tjente på den tid som kongebolig når Karl Johan var i Norge. De slapp inn, delte en bolle punsj, og en av tyskerne tok opp en gitar og begynte å synge. Det var i strid med reglementet, som tilsa at det skulle være fullstendig ro etter [[tappenstrek]]. Selskapet ble registrert av [[major|plassmajor]] Glad, og det kom til ordveksling med diverse misforståelser, grunnet språkproblemer, mellom Glad og en av tyskerne. Verten og Henrik Wergeland forsøkte å dempe gemyttene. Glad rapporterte det forefalne til sin overordnede, og dermed nådde det kongen, som var i byen på samme tid. Gamborg fikk to måneders festningsstraff som måtte sones på Fredriksten festning. Wergeland mente at episoden i offisersvakten var hovedgrunnen til at han ikke fikk Nannestad kapellani.

[[Fil:Jean Baptiste Bernadotte.jpg|thumb|left|Kong Karl Johan av Sverige og Norge fra 1818 til 1844. I 1839 ble Wergeland tildelt kongelig pensjon for to år i påvente av embete.]]

Omstendighetene rundt episoden i kongevakten er lett dramatisk gjenfortalt av Wergeland selv i ''Hassel-Nødder''. Den er også skildret i Rolv Laaches arbeid om Praëm-striden. Laache mente at episoden i vakten trolig var av mindre betydning for tapet av kapellaniet, og at det var viktigere for utfallet at Wergeland hadde uvenner som sto kongen nær.<ref>Rolv Laache: «Henrik Wergeland og hans strid med prokurator Praem», b. 3 1930.</ref> Wergeland og hans forlovede tok tapet av kapellaniet tungt. For å trøste Amalie Sofie skrev han det perspektivrike diktet «Smukke Skyer» (1839).

{| class="toccolours" style="float: right; clear:right;margin:0.5em 0 1em 1em; font-size: 85%; background:#c6dbf7; color:black; width:26.5em; max-width: 25%;" cellspacing="5"
| style="text-align: left;" |