Redigerer Harmonien (bygning) (avsnitt)

=== Andre verdenskrig, brann – og tiden etterpå ===
[[Fil:Harmonien ornament.png|upright|miniatyr|Ornamentet fra østportalens overstykke er en av de få bygningsdelene som eksisterer etter brannen og de tyske soldatenes vandalisme på Sverresborg. Dét oppbevares ved Trøndelag Folkemuseum {{byline|Alexander Rauboti}}]]
Under [[andre verdenskrig]] var det tidlig på tale å bruke Harmonien til offiserskasino og andre lokaler for den tyske okkupasjonsmyndigheten, men bygningen ble aldri rekvirert. Virksomheten og medlemmene i klubbselskapet ble registrert, og mange av [[Wehrmacht|Wehrmachts]] folk oppfattet selskapet som utpreget antitysk, og derfor lite ønskelig og overflødig. Inntil høsten 1941 var rekvirering avverget grunnet «inntrengende forestillinger i motsatt retning», men nå ble det satt som betingelse for å unngå rekvirering at selskapet skulle gjøres mer «partibetonet», direksjonens flertall skulle bestå av [[Nasjonal Samling|NS-medlemmer]]. 18. desember 1941 avsatte NS-fylkesfører for Sør-Trøndelag den fungerende direksjonen og innsatte en ny, med øyeblikkelig virkning. Dette nye «kommisariske styret» bestemte at selskapets stiftelsesdag, 1. februar, skulle feires med en fest, på vanlig måte.<ref>Schmidt (1962), s. 99–100</ref> Det ble ingen fest, for 27. januar 1942 ble Harmonien totalskadet i brann. Brannårsaken lot seg ikke påvise, men det sannsynlige var at kulden (–26°C), stormen om natten og sterk fyring i vedovnene over lang tid, var skyld i ulykken. Det var ikke mulig, under de rådende forhold, å fyre med koks, eller varme opp med elektrisitet, slik man ellers var gått over til før krigen, og vedfyringen krevde mange offer. Brannalarmen da Harmonien brant, var nummer 60 registrert av brannvesenet i Trondheim siden 1. januar.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=Harmonien lagt i aske på få timer igårmorges|publikasjon=Adresseavisen|url=|dato=28. januar 1942|forfattere=N.N.|via=|bind=|hefte=|sider=|sitat=}}</ref>

Bygningsrestene ble revet og fjernet. Det som var igjen av portalen mot Munkegaten og deler av vannbord og listverk ble sendt til [[Trøndelag Folkemuseum|Sverresborg Trøndelag Folkemuseum]], og anbrakt i et lagerskur der. Tyskerne hadde reist brakker på Sverresborg, og brukte flere gamle bygningsdeler fra museet som ved. Mesteparten av portalen ble også hugget opp og brukt som brensel.<ref>Schmidt (1962), s. 102</ref><ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081906065|tittel=Strinda bygdebok|etternavn=|fornavn=|utgiver=Bygdebokkomitéen|år=1948|isbn=|utgivelsessted=|side=150|sider=|kapittel=|sitat=}}</ref>

Det eneste som sto igjen på branntomten etter rydding, var den høye grunnmuren. Kommunen kom med forslag om å oppføre en provisorisk énetasjes bygning på muren, og klubbselskapet så muligheter for leieinntekter i en slik løsning. Bygningssjef Gunnar Stabell utarbeidet da tegninger av en slik bygning, men høsten 1942 beslagla okkupasjonsmakten tomten. Der oppførte de et stort garasjeanlegg, bygget på grunnmuren etter Harmonien.<ref>Christiansen (2013), s. 190</ref> 

I 1945 fikk klubbselskapet overdratt eiendommen fra [[Direktoratet for fiendtlig eiendom]]. Fra da av og frem til slutten av 1960-årene, var diskusjonen om den sentralt beliggende tomten svært aktuell, både internt i klubbselskapet og i den offentlige debatt. Selskapet ønsket snarest mulig å reise en ny bygning der, men det måtte være i samarbeid med andre, selskapet hadde ikke økonomi til å foreta en slik investering. I 1946 tok Det Trondhjemske Teaterinteressentskab, sammen med [[Kongelig Norsk Automobilklub]], initiativ til et kombinert teater- og forretningsbygg på tomten, men finansieringen gikk ikke i orden, så planene ble lagt bort igjen våren 1947.<ref>Christiansen (2013), s. 194</ref> 

I 1949 meldte kommunen seg som interessert kjøper, eller medinteressent, på eiendommen, for å oppføre et sentralbad der. Klubbselskapet skulle sikres passende lokaler i toppetasjen. Klubbselskapet leide på denne tiden ut garasjene på Torvet, og leide selv ulike lokaler, før de i 1948 kjøpte eiendommen Prinsens gate 49, «Lille Stiftsgården». I ekstraordinær generalforsamling i 1953, vedtok selskapet å selge Harmonitomten ved Torvet. Først i 1958 ble eiendommen solgt til Trondheim kommune, i 1965 ble garasjene og uthus revet, og i 1968 ble et nytt bygg for forsikringsselskapet Forenede Liv oppført her.<ref>Bratberg (1996), s. 230</ref>