Redigerer Høytorp fort (avsnitt)

== Bevæpning ==
Høytorp fort var utstyrt med:

To '''12&nbsp;cm [[Schneider Canet-kanon|Schneider-Canet]] L/40 M/1902 kanoner''' i dreibare pansertårn. Kanonene ble opprinnelig satt opp på [[Fredriksten festning]] i 1902, men etter Karlstad-avtalen måtte de demonteres og fjernes fra den demilitariserte sonen. Kanonene ble da kjørt til [[Ski magasinplass]] og lå midlertidig på lager der. I 1915 ble de satt opp igjen i nye stillinger på Høytorp fort. Kanonene hadde en rekkevidde på 11 300 meter og avfyrte granater på 20,4&nbsp;kg. Skuddtakten var to skudd i minuttet. Hver kanon hadde en betjening på åtte mann; kanonkommandør, fire kanonbetjening og tre til ammunisjonsbehandling. I tillegg var en telefonoperatør fra signaltroppen fast plassert i tårnet.

Kanonene ble fjernet av tyskerne i 1942 og satt opp igjen ved kystfortet [[HKB 20./978 Eigerøy]], ved Vedafjellet på [[Midbrødøya]] utenfor [[Egersund]]. Høsten 2014 ble den ene kanonen hentet tilbake til Indre Østfold, den ble restaurert og satt opp i sin opprinnelige stilling på Høytorp fort til fortets hundreårsjubileum i 2015.

To '''7,5&nbsp;cm [[Cockerill]] L/50 M/1909 kanoner''' i dreibare pansertårn. Disse kanonene ble bestilt i 1913 for levering høsten 1914, men på grunn av [[første verdenskrig]] kunne de ikke leveres før i 1920. Fabrikkens standardutgave var med haubitser med rekkevidde ca. 6000 meter, men til Fossumstrøkets festning var det nødvendig å ha kanoner med samme rekkevidde som 12&nbsp;cm batteriet. Kanonene ble derfor spesiallaget og de er derfor helt unike for denne festningen. Kanonene var halvautomatiske med skuddtakt på fire skudd i minuttet, og de var ansett som meget avanserte våpen for sin tid. Hver kanon hadde en betjening på åtte mann pluss en telefonoperatør. Tårnene består av 22&nbsp;cm tykt panserstål og veier over 16 tonn. Største rekkevidde var 11 300 meter.

Kanonene ble fjernet av tyskerne i 1942, og de ble satt opp igjen på kystfortet [[HKB 68/977 Artilleriegruppe Haugesund]] på Storøya i innseilingen til [[Haugesund]]. Sommeren 2009 ble de pigget løs og hentet tilbake til Høytorp fort. De ble endelig restaurert og satt opp igjen i sine gamle stillinger høsten 2014.

Fire '''12&nbsp;cm Schneider-Canet L/14 festningshaubitser''' montert i betongstillinger. Kanonene var, som tårnkanonene, opprinnelig satt opp på Fredriksten festning og ble demontert etter 1905. De ble igjen montert på Høytorp fort i 1915, og hver av dem hadde en besetning på sju mann pluss en telefonoperatør. Kanonene hadde en rekkevidde på maks. 7500 meter, og de var først og fremst beregnet for nærforsvar av fortet.

Kanonene ble demontert og fjernet av tyskerne i løpet av krigen, og det foreligger ingen ytterligere opplysninger om deres skjebne. Antakelig ble de sendt til omsmelting. Betongstillingene står fortsatt på Haubitsbatteriet. Her er også ammunisjonsrom og beredskapsrom for én kanonbesetning.

Åtte '''[[8,4 cm feltkanon M/1887|8,4 cm Krupp feltkanoner]]'''. Disse kanonene hadde en rekkevidde på 6000 meter og hadde en bemanning på kanonkommandør og fire artillerister.

Dette var bakladekanoner av første generasjon, uten rekylbrems. Det vil si at de hadde en teknologisk vinning i at ladingen gikk betydelig raskere enn ved de gamle forladekanonene. Men de hadde fortsatt ulempen med at rekylen fikk kanonene til å hoppe flere meter bakover ved avfyring, slik at betjeningen måtte bringe dem tilbake i stilling for hvert skudd. Kanonene ble raskt umoderne da rekylbremsen ble introdusert bare ca. ti år senere. Feltartilleriet skaffet seg da [[Ehrhardt 7,5 cm modell 1901|nye kanoner]], og Krupp-kanonene ble fordelt til festnings- og posisjonsartilleriet.

Fire av de åtte kanonene ble avsatt til Nordre infanteriverk, der det ble opparbeidet stillinger for ild nordover eller østover. Det ble i tillegg bygget en liten [[kasematt]] på Storfyllingen for én kanon. De andre fire ble stasjonert på Vestre høyde og utstyrt med den såkalte «Calmeyers rekylbremse». Dette var en rund betongplatting med en kraftig stålbolt i midten. Rekylbremsen var en kraftig stålfjær som forbandt bolten og kanonen, og som dro kanonen tilbake i stilling etter avfyring.

Kanonene ble fjernet av tyskerne under krigen, og ble sannsynligvis smeltet om. Fire plattinger til rekylbremsene ligger fortsatt på Vestre høyde og én i kasematten på Storfyllingen.

En '''7,5&nbsp;cm Puteaux anti-ballonkanon'''. Da fortet ble anlagt var det ikke mange som så for seg at fly hadde noen framtid som våpen. Derimot var [[luftskip]] ansett som en farlig trussel. Denne kanonen var rett og slett en alminnelig feltkanon på en egenartet lavett; en såkalt «krinolineaffutasje» i en sirkelformet stilling. Kanonen skulle skyte fosforgranater, som skulle antenne hydrogenet i luftskipene. Skuddtakten var lav, og for å operere den skulle det til en betjening på hele 14 mann.

Kanonen kom opp på Vestre høyde i 1920, og den ble demontert og lagt i magasin ved [[Langenes batteri]] i 1939. Affutasjen er fortsatt bevart, men selve kanonen ble fjernet av tyskerne under krigen. Stillingen kan fortsatt sees på Vestre høyde.
<gallery>
03 12 cm.JPG|Schneider-Canet L40 M/1902 12&nbsp;cm tårn{{shy}}kanon.
Cockerill S 46.JPG|Cockerill L/50 M/1909 7,5&nbsp;cm tårnkanon.
Haubitsbtt 07.JPG|Stilling for 12&nbsp;cm festningshaubits.
8,4 cm kanon.JPG|Svensk Krupp 8,4&nbsp;cm feltkanon.
8,4 cm Krupp.JPG|Plattform for 8,4&nbsp;cm Krupp feltkanon, for «Calmeyers rekyl{{shy}}bremse».
</gallery>[[File:Nr. 19 12.JPG|thumb|Den gamle vaktstua (bygning nr.19) er klubblokale for Foreningen for Høytorp fort, og er utgangspunkt for omvisninger]]