Redigerer Gresk religion i antikken (avsnitt)

=== Den klassiske antikken ===
Grekernes hedenske religion ble utfordret av kritikere i det greske samfunnet. Flere kjente filosofer kritiserte troen på gudene. De tidligste av disse var [[Xenofanes]] som tuktet menneskelige laster og lyter hos gudene foruten også gudenes menneskelige vesen og beskrivelser. Begrepet [[mytologi]], fra gresk ''mytholgia'', ble gitt av [[Platon]] rundt år 400 f.Kr., for å skille mellom oppdiktede fortellinger om guddommelige handlinger og faktiske beskrivelser av hendelser.<ref>Cotterell, Arthur: ''The Encyclopedia of Mythology''. 1996. ISBN 1-85967-164-0. Side 10</ref> Platon trodde ikke på polyteistiske guder, men insisterte på at det var en øverste Gud som han kalte «Den gode form», og som han mente var [[universet]]s utstråling av det perfekte. Platons disippel, [[Aristotles]], var også uenig i troen på flerguderi ettersom han ikke kunne finne nok [[Empiri|empiriske]] bevis for det. Han var en [[Pandeisme|pandeist]] og trodde på en guddom eller kraft som han karakteriserte som «Den store beveger» og som hadde satt skapelsen i gang, men som ikke var forbundet til eller interessert i universet.

De innbyrdes stridene som fulgte den klassiske perioden i Hellas fra rundt 500 f.Kr. førte til at gudenes autoritet ble utfordret, og det oppsto ulike behov mellom bysamfunnene og folket på landet, blant bønder og gjetere, som opprettholdt trosforestillinger som var mindre intellektuell og åpnet for [[mysteriereligion]]er som de [[eleusinske mysterier]], Dionysos' mysterier og [[orfisme]], en form for tidlig gresk [[gnostisisme]]. En motreaksjon var at Apollon fikk økt innflytelse og overførte flere av dydene til eldre guder som rettferdighet, harmoni, gode gjerninger og måtehold, noe som er bevitnet i verkene til tragiske poeter som [[Aiskhylos]], [[Sofokles]] og [[Evripides]], som også stilte spørsmål ved de eldre, tradisjonelle gudene.<ref>Greek religion: [http://www.infoplease.com/ce6/society/A0858492.html Later Developments]</ref>