Redigerer Galileo Galilei (avsnitt)

==Kirkens prosess mot Galilei==
===Det anti-kopernikanske dekretet i 1616===
I 1613 ble Den katolske kirkes prosess mot Galilei innledet. Galilei mente [[geosentrisme]]n var et [[Aristoteles|aristotelisk]] og ikke et katolsk dogme.<ref name=Stromholm80/> Begrunnet i [[Augustin]]s skrifter, og i tråd med [[protestantisme]]n, skilte Galilei mellom ''Naturens bok'' og ''Bibelen''; han mente Bibelen ikke lærer hvordan naturen fungerer.<ref name=Stromholm42/>

Flere innen kirken forsvarte ham, men ingen observasjoner støttet en bevegelig jord. Meningstradisjonen, inkludert det ptolemeiske og det aristoteliske verdensbilde, hadde fått en sterk stilling i Den katolske kirke.

Etter [[reformasjonen]] var private fortolkninger av kirkens lære et svært følsomt diskusjonstema, og særlig under [[motreformasjonen]] var det ikke rom for slike diskusjoner.<ref name=Naess112/> I tillegg til at Galilei hevdet heliosentrisme som en sannhet uten å ha bevis, tillot han seg også å fortelle Roma hvordan de skulle tolke bibeltekster, midt under motreformasjonens spenninger.

I antikken og middelalderen hadde de fleste astronomer begrenset seg til å lage matematiske modeller av de observerbare planetbevegelsene, fordi planetene var så fjerne og opphøyde at sikker kunnskap om den fysiske virkelighet ikke kunne nås langs vitenskapens vei. Modellene var altså redskaper til mest mulig nøyaktige forutsigelser av planetens posisjoner.<ref name=Stromholm24/>

I tråd med dette vedtok kirken i 1616 at den heliosentriske modell kunne publiseres og diskuteres som en praktisk regnemodell eller hypotese, ikke som den fysiske sannhet. (''Se også [[instrumentalisme]].'')

Galilei og hans skrifter ble ikke nevnt i dette [[dekret]]et, men det la naturlig nok begrensninger for Galilei.

===Rettssaken i 1633===
Historikere diskuterer fortsatt hva det var som gjorde at paven gikk til rettssak mot en bekjent han hadde beundret og respektert. Den samtidige Kepler opplevde ingen større problemer med hverken å undervise i eller publisere sitt solsentrerte verdensbilde, trolig fordi han opptrådte med større takt og nøt stor respekt i alle leire.<ref>Keplers prestisje var så stor at jesuittene hadde bidratt til at han ble gjeninnsatt som professor ved universitetet i Graz i 1598. Han hadde også blitt tilbudt professorstillingen i matematikk ved universitetet i Bologna, selv om det var kjent at han både var kopernikaner og protestant, se [http://www.nndb.com/people/342/000086084/ «Johannes Kepler»] hos nndb.com.</ref> Ingen andre ble verken anklaget eller dømt for dette, selv om flere i hans samtid og tiårene etter støttet det solsentrerte verdensbildet.

Geistligheten hadde vært Galileis fremste støttespillere, dvs. jesuittene. Den motstand han møtte, kom i hovedsak fra hans egen universitet i Padova, der hans aristoteliske kolleger holdt fast ved [[antikken]]s verdensbilde. Kirken selv så det slik at nye teorier som var i strid med bibelsteder, betød at man fikk se på bibelstedene med nye øyne og omtolke dem. Slik så man det under diskusjonen om jordkloden som en kule, en kjent oppfatning alt i antikken, og godtatt av kirken, siden den ikke blir motsagt noe sted i Bibelen. Pave Urban selv mente at heller ikke et heliosentrisk verdensbilde var i strid med noe bibelsted, så Galileis problem skyldtes langt på vei hans egen steilhet når han hevdet at hans teori var «bevislig sann», uten å fremlegge noe faktisk bevis, samt hans omtale av meningsmotstandere som «umælende idioter».<ref>Tollefsen, Syse og Nicolaisen: ''Tenkere og ideer'' (s. 306-8)</ref>

Konflikten mellom Galilei og Den katolske kirke handlet dels om [[autoritet]], dels om mangel på direkte bevis for at jorden beveger seg. [[Reformasjonen]] hadde utfordret kirkens makt, og rettssaken ble i tillegg ført i en turbulent krisetid under [[trettiårskrigen]]. Dermed hadde paven trolig større behov enn han ellers ville hatt for å markere [[revir]] når noen kom med påstander som kunne rokke ved kirkens lære, dersom det ikke kunne dokumenteres vitenskapelig.

Videre mente paven seg trolig sveket av ''Dialogen''.<ref name=Naess185/> Boken fremstod ikke som balansert, slik vilkåret hadde vært. Galilei hadde også mistet jesuittenes støtte, etter at sentrale jesuitter som Scheiner og Grassi ble latterliggjort av Galilei i vitenskapelige disputter.<ref name=Stromholm80/> Alt i alt var sentrale personer innen kirken kraftig provosert.<ref>Se f.eks. episode 1 av BBC-serien [http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/709569/ «Vitenskapens historie»]</ref>

I fravær av aksepterte bevis var Galilei likevel påståelig og ville ikke omtale sitt syn som bare en hypotese.<ref name=Davidsen168/><ref>En samtidig matematiker, Niccolò Cabeo, skrev at en spesiell side ved Galilei var en utålelig skryting, og at han mente absolutt alle hadde levd i skamfull uvitenhet fra Adams tid til sin egen. Gjengitt i Hannam (2009) s. 332-33.</ref> Hverken i ''Dialogen'' eller i andre bøker nevner han Keplers eller Brahes modell, som begge passet bedre med observasjonene.
 
I 1633 ble rettssaken gjennomført i Roma, under forhørene med trolig to mennesker til stede foruten Galilei. Hovedanklagen var at han hadde overtrådt forbudet fra 1616. Historikere diskuterer fortsatt om deler av forbudet han ble dømt for, var en [[forfalskning]] gjort i forkant av rettssaken. Han satt aldri i noen celle, hverken før eller etter dommen, men ble tildelt en leilighet i [[Vatikanet]].<ref name=kn05-0003/> Dommen var livsvarig fengsel, samt å be de syv botssalmer én gang i uken i tre år. At Galilei umiddelbart etter dommen om at jorden ikke sirkler rundt solen, skal ha mumlet «''[[Eppur si muove]]''» (= Men det gjør den nå likevel) er en myte som ikke ble kjent før hundre år etter hans død.<ref>Tollefsen, Syse og Nicolaisen: ''Tenkere og ideer'' (s. 308)</ref> 

Dommen ble av paven straks omgjort til [[husarrest]]<ref name=Davidsen164/><ref name=Hannam328/> hos venner i [[Villa Medici]], i gode forhold og med utsikt over Roma fra [[Monte Pincio]].<ref>[https://www.info.roma.it/monumenti_dettaglio.asp?ID_schede=265 Galilies husarrest i Villa Medici]</ref> Han fikk møte andre med samme ideer og reise til Firenze for medisinsk behandling.

I november 1992, nesten 360 år etter dommen, innrømmet Vatikanet at Galilei hadde rett i sin tro på det heliosentriske verdensbildet.<ref>[https://www.newscientist.com/article/mg13618460-600-vatican-admits-galileo-was-right/ Vatikanets beklagelse i 1992, ''New Scientist'']</ref>