Redigerer Fornybar energi (avsnitt)

==== Metoder for utnyttelse av havenergi ====
Solen og månen påvirker verdenshavene slik at det dannes tidevann. På steder langs kysten der det er sund og streder kan store vannmasser få stor hastighet som kan utnyttes som [[tidevannskraft]].{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}} Energipotensial kan være i området 500–{{nowrap|1000 W/m²}} i tverrsnittet av strømmen.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}} Et demonstrasjonsanlegg drives av Ocean Renewable Power Company på kysten av [[Maine]] og er koblet til kraftnettet, tidevannskraftverket i [[Fundybukta|Bay of Fundy]] utnytter en av verdens sterkeste tidevannsstrømmer.<ref name="energyinformative">{{Kilde www|url=https://energyinformative.org/wave-energy/|tittel=How Does Ocean Wave Power Work?|besøksdato=27. april 2019}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.power-technology.com/features/wave-power-energy/|tittel=Top five trends in wave power|besøksdato=27. april 2019|fornavn=Jack|etternavn=Unwin}}</ref>

En annen mulighet er [[bølgekraft]], der energien fra havdønninger tas opp.<ref name="energyinformative"/> Utnyttelse av bølgekraft blir gjort på forskjellige måter, blant annet med en ''svingende vannsøyle'' i form av et tårn satt opp ved kysten, der bølgene fanges opp og ledes inn i tårnet. Når vannsøylen beveger seg opp og ned oppstår en kraftig luftstrøm inn og ut av tårnet, som driver en turbin som igjen driver en generator. Andre konsepter har også blitt satt i drift, blant annet flytende konstruksjoner festet på havbunnen. Når disse beveger seg opp og ned på vannflaten i takt med bølgene, kan energien utnyttes.<ref>{{ Kilde bok | forfatter =Arvizu, Dan m.fl. | utgivelsesår = 2012 | tittel = Renewable Energy Sources and Climate Change Mitigation – Special Report of the Intergovernmental Panel on Climate Change – Technical Summary | utgave = | isbn = 978-1-107-02340-6
| forlag = Cambridge University Press | sted = Cambridge, United Kingdom and New York, NY, USA | url = | side = 89–90}}</ref>

[[Saltkraft]] går ut på at forskjellen i saltinnhold mellom sjøvann og ferskvann utnyttes for energiproduksjon. Om en anbringer en membran mellom to beholdere med saltvann og ferskvann, vil vannmolekyler trenge gjennom membranen og skape [[osmotisk trykk]]. Dette trykket mellom beholderne med sjøvann og ferskvann tilsvarer en [[vannsøyle]] på 270 m. Denne energien kan utnyttes i spesielle kraftverk i elvemunninger ved havet. Teoretisk kan hver {{nowrap|1 m³}} med ferskvann som renner ut i havet generere en energimengde på {{nowrap|0,7 kWh}}.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}{{sfn|Fossdal|2007|p=116}}<ref>{{snl|osmose|Osmose}}</ref>

[[Havstrømkraft]] går ut på at de store havstrømmene utnyttes til energiproduksjon. Havstrømmene oppstår på grunn av jordrotasjon, solen og månens gravitasjon, samt termiske fenomener. For eksempel har [[Golfstrømmen]] en hastighet på fem [[knop]] enkelte steder, noe som kan utnyttes av turbiner.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}

[[Havvarmekraft]] bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyphav og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot {{nowrap|20 °C}} til energiproduksjon. Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.{{sfn|Fossdal|2007|p=114–115}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Smil, Vaclav | utgivelsesår = 2017 | tittel = Energi transitions: global and national perspectives | utgave = 2. | isbn = 978-1-4408-5324-1 | forlag = Praeger | sted = Santa Barbara, California | url = | side = 3–11}}</ref> Konseptene går i kortet ut på at varmenergien skal fordampe en gass for å drive en turbin, som igjen skal driver en generator for å produserer elektrisk kraft.