Redigerer
Fordrivelsen av tyskere etter annen verdenskrig
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
== Demografi == [[Fil:Bundesarchiv Bild 183-W0911-501, Nordwestdeutschland, vertriebene Familie.jpg|thumb|200px|Fordrevne tyskere i Nord-Tyskland i 1948]] === Fordrivelsesområde === [[Bundesvertriebenengesetz]]-loven (BFVG<ref name="gesetze-im-internet.de"/>) definerer fordrivelsesområdet («''einheitliches Vertreibungsgebiet''») som [[De tidligere tyske østområdene|de tidligere østlige territoriene til Tyskland]] (tapt etter [[Første verdenskrig|første]] og [[andre verdenskrig]]), det tidligere [[Østerrike-Ungarn]], [[Estland]], [[Latvia]], [[Litauen]], og [[Polen]].<ref>Cf. Federal Expellee Law, § 2 (1).</ref> Ifølge en rapport fra 1967 utarbeidet av det vesttyske føderalministeriet for fordrevne var {{formatnum:14447000}} personer berørt av fordrivelsene i 1950. Det var {{formatnum:11730000}} som hadde flyktet eller som var fordrevet, og {{formatnum:2717000}} som fortsatt var i deres hjemland. Innen 1966 hadde summen av alle tyske fordrevne og deres etterkommere økt til {{formatnum:14600000}}.<ref>Federal Ministry for Expellees, Refugees and War Victims ''Facts concerning the problem of the German expellees and refugees'', Bonn: 1967.</ref> Det høyere anslaget på 14 millioner er ofte sitert av historikere.<ref>Forsythe, David P. ''Encyclopedia of Human Rights, Volume 1'', Oxford University Press, Oxford, 2009, p. 164<!-- ISBN needed --></ref><ref>Bloxham, Donald and A. Dirk Moses, ''The Oxford Handbook of Genocide Studies'', Oxford University Press, Oxford (2010).<!-- ISBN needed --></ref><ref>Douglas, R.M., ''Orderly and Humane: The Expulsion of the Germans after the Second World War'', Yale University Press, Yale, 2012, page 1<!-- ISBN needed --></ref><ref>Ulrich Merten, ''Forgotten Voices: The Expulsion of the Germans from Eastern Europe after World War II'', Transaction 2012 preface, p. xii<!-- ISBN needed --></ref><ref>Alfred de Zayas, ''A terrible Revenge'', St Martins (1994), p. 1<!--ISBN needed--></ref> [[File:2014-06 BLM Braunschweig WMDE (98).jpg|thumb|[[Prærievogn]], [[Braunschweig]] nasjonalmuseum]] I perioden 1944-45 til 1950 var det 12 millioner etniske tyskere som hadde flyktet eller hadde blitt fordrevet i Sentraløst-Europa. Fra 1951 til 1982 flyttet i tillegg 1,1 millioner personer av tysk opphav fra Sentraløst-Europa til Tyskland.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, pp. 44–59</ref> Ifølge tysk lov var det 16 millioner utkastede/fordrevne i 1982 (se skjemaet nedenfor) hvis en også tar med tyskere som ble omplassert til Polen av naziregimet under krigen, barn født av de fordrevne, og folk som innvandret som «''[[Aussiedler]]''» til Tyskland fra Øst-Europa etter 1950.<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', part 1, Bonn: 1995, p. 53.</ref><ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169"/><ref name="Levitin"/> Tyskere flyktet, ble evakuert, eller ble fordrevet grunnet handlinger av Nazi-Tyskland, [[Den røde armé]], sivile [[milits]]er, og/eller myndighetene i de nylig gjenopprettede statene i Øst-Europa. Mellom 1944 og 1950 hadde minst 12 millioner flyktet eller blitt fordrevet til Etterkrigs-Tyskland, og nesten alle av disse (11,5 millioner) kom fra Etterkrigs-Polen og Tsjekkoslovakia.<ref>The Expulsion of 'German' Communities from Eastern Europe at the end of the Second World War, Steffen Prauser and Arfon Rees, European University Institute, Florence. HEC No. 2004/1, p. 4</ref> Omtrent tre millioner personer av tysk opphav forble i fordrivelsesområder, men gradvis emigrerte mange vestover under [[den kalde krigen]], og de fleste andre ble assimilert inn i lokalbefolkningen.<ref name="Ahonen20"/> Områdene som tyskere ble fordrevet fra ble videre befolket av folk fra staten som området nå tilhørte, hvorav mange var polakker fra de tidligere polske områdene som ble annektert av Sovjet. {{formatnum:148000}} polske statsborgere erklærte tysk statsborgerskap i 2011.<ref>[http://www.nto.pl/apps/pbcs.dll/article?AID=/20130129/KRAJSWIAT/130129435 Raport GUS. W Polsce jest 148 tysięcy Niemców], nto.pl; accessed 6 December 2014.</ref> '''''Bundesvertriebenengesetz''''' (BVFG) klassifiserer de følgende som fordrevne («''Vertriebene»''): * 1) De tyske borgerne eller etniske tyskere som oppholdt seg i fordrivelsesområdene før 31. desember 1937, og flyktet eller ble fordrevet (begrep: «''[[Heimatvertriebene]]''»<ref>This legal definition, although the term is colloquially often used as a [[synecdoche]] [[pars pro toto]] for all refugees and expellees, is used to differentiate Heimatvertriebene from others defined as expellees, such as those subsumed under No. 2, who were not denied to return to their homeland, at least if it was west of the Oder and Neisse, or Umsiedler (see No. 3 below) who had left their original homeland already during the Nazi population transfers, or expelled German expatriates (No. 4) who – at least in theory – were considered not to regard their former places of residence as their homeland, or Aussiedler (see No. 5 below) who usually left without the opportunity to return – like expellees – but chose a new place within Germany to be their homeland.</ref> BVFG § 1 (1)). * 2) Tyske statsborgere eller utlendinger av tysk etnisitet som flyktet fra Nazi-Tyskland, eller hvilket som helst område de okkuperte eller annekterte, grunnet frykt for en etterfølgelse av politisk, rasistisk, eller religiøs art.(BVFG § 1 (1) No. 1). * 3) Etniske tyskere som opprinnelig hadde utenlandsk statsborgerskap, men ble bosatt av nazistregimet i Øst eller Vest-Europa, og videre flyktet eller ble fordrevet er definert som fordrevne i undergruppen ''Umsiedler'' av ''Bundesvertriebenengesetz''<ref>Merk at i østtysk terminologi er ''Umsiedler'' begrepet brukt for alle flyktninger og fordrevne for å hindre at disse begrepene indikerer ufrivillige forhold.</ref> BVFG § 1 (1) No. 2); * 4) Tyske statsborgere fra førkrigs-Vest-Europa og fra utlandet som bosatte seg i Etterkrigs-Tyskland grunnet den andre verdenskrig. (BVFG § 1 (1)). Vesteuropeiske demokratier fjernet ikke innbyggere av tyske etnisitets statsborgerskap, og dermed ble de ikke systematisk fordrevet. Allikevel måtte ofte tyske utlendinger slutte som «fiendtlige utlendinger». * 5) Flyktninger eller emigranter enten av opprinnelig utenlandsk statsborger skap, men tysk etnisitet, eller de som enten selv eller hvis forfedre hadde ufrivillig mistet tysk statsborgerskap, og som kom fra et av de tidligere nevnte fordrivelsesområdene, eller fra [[Albania]], [[Bulgaria]], [[Kina]], [[Romania]], [[Sovjetunionen]], eller [[Jugoslavia]], og kommer kun etter slutten av den generelle fordrivelsen (vanligvis etter 1950) men ikke senere enn 31. desember 1992 er også ansett som fordrevne av tysk lov (begrep: «''[[Aussiedler]]''», BVFG § 1 (2) No. 3). * 6) Fordrevnes ektemaker av hvilken som helst etnisitet eller statsborgerskap, og barn født av fordrevne bosatt i Etterkrigs-Tyskland og utenlands er også klassifisert som fordrevne..<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', Teil 1, Bonn: 1995, pp. 44–59.</ref> De etniske tyskerne som emigrerte fra Øst-Europa etter 1. januar 1993 ble ikke lenger klassifisert som fordrevne i tysk lov, men kunne søke om innvandring og naturalisering under egne vilkår som «''Spätaussiedler''».<ref name="gesetze-im-internet.de" /> Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne i tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en fra lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen (BVFG § 1 (4)). Fordrevne og flyktninger som verken hadde tysk statsborgerskap eller etnisitet, men hadde flyktet grunnet krigen, og befant seg i Vest-Tyskland eller [[Vest-Berlin]] før 1951, ble behandlet separat. I 1951 var antallet {{formatnum:130000}}, og kun {{formatnum:3000}} i 2011. De ble klassifisert som fordrevne personer av internasjonale flyktningorganisasjoner fram til 1950 når de vesttyske styremaktene ga dem en spesiell status med navn «''[[heimatloser Ausländer]]''» («statsløs utlending»). De var ble tilbudt fortrinnsmessig naturalisering, noe som var separat fra andre utlendinger og statsløse personer.<ref>Cf. the [http://www.gesetze-im-internet.de/hauslg/index.html ''Gesetz über die Rechtsstellung heimatloser Ausländer im Bundesgebiet''] (shorthand: HAuslG; literally: law on the legal status of homeless foreigners in the federal territory).</ref> '''Flukt, utkastelse og regnskap for fordrevne fram til 1950''' {| class="wikitable" |- ! Beskrivelse !! Befolkning |- | Sivile flyktninger & hjemvendte krigsfanger i 1945 || {{formatnum:4500000}} |- | Offisielle deportasjoner 1946–50 || {{formatnum:4500000}} |- | Hjemvendte krigsfanger 1946–1950 || {{formatnum:2600000}} |- | Totalt || {{formatnum:11600000}} |}<ref>Source:Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, p. 659<!-- ISBN/ISSN needed --></ref> '''Fordrevne etter tysk lov''' {| class="wikitable" |- ! Fordrivingskategori (førkrigsopphav) !! 1950!! 1982 |- |1 – Øst-Europa og [[Oder-Neisse]]regionen || {{formatnum:11890000}} || {{formatnum:15150000}} |- |2 – Sovjetunionen|| {{formatnum:100000}} || {{formatnum:250000}} |- |3 – Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen|| {{formatnum:460000}} ||{{formatnum:500000}} |- |4 – Vest-Europa og utenlands || {{formatnum:235000}} || {{formatnum:240000}} |- |5 – Omplassert til Vest-Europa under krigen || {{formatnum:65000}} || {{formatnum:80000}} |- | Totalt || {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}} |} '''Kilde:''' Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s. 44–59 1- Førkrigs østeuropeiske tyskere som bodde i Øst-Europa før krigen. 1950–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:6980000}}); Polen: ({{formatnum:690000}}); [[Danzig]] ({{formatnum:290000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3000000}}); Ungarn: ({{formatnum:210000}}); Romania: ({{formatnum:250000}}); Jugoslavia ({{formatnum:300000}}) og [[Baltikum]] ({{formatnum:170000}}). 1982–[[Oder-Neisse]]regionen (førkrigs-Tyskland):({{formatnum:8850000}}); Polen: ({{formatnum:1000000}}); Danzig ({{formatnum:357000}}); Tsjekkoslovakia: ({{formatnum:3521000}}); Ungarn: ({{formatnum:279000}}); Romania: ({{formatnum:498000}}); Jugoslavia ({{formatnum:445000}}) og Baltikum ({{formatnum:200000}}). 2- Førkrigs-Sovjet – etniske tyskere fra Sovjet som ble omplassert til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen. 1950–({{formatnum:100000}}); 1982 ({{formatnum:250000}}). Under krigen omplasserte nazimyndighetene {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra Sovjet i Polen, og sovjeterne sendte {{formatnum:280000}} av disse tilbake til Sovjet etter krigen. 3- Tyskere vest for Oder-Neisse omplassert under krigen Denne kategorien inkluderer tyskere bosatt vest for [[Oder-Neisse]] i 1939, og som ble omplassert til okkupert Øst-Europa av Nazi-Tyskland. Totalt ble {{formatnum:560000}} omplassert i Øst-Europa ({{formatnum:530000}} fra polske førkrigsterritorier og {{formatnum:30000}} i Tsjekkoslovakia). De er ansett som fordrevne i tysk lovgivning. I 1950 ble {{formatnum:460000}} regnet som fordrevne, og innen 1982 hadde tallet økt til {{formatnum:500000}}. Ifølge tysk lov som definerer fordrevne (BVFG § 1 (4) Nazityske okkupasjonsfunksjonærer og andre tyske utlendinger som hadde flyttet til tyskannekterte eller -okkuperte områder under krigen er ikke ansett som fordrevne av tysk lov. Unntak gjelder for de som viser omstendigheter (som å ha giftet seg med en av lokalbefolkningen) som kan vise deres intensjon om å permanent bo i området selv etter krigen.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Wer infolge von Kriegseinwirkungen Aufenthalt in den in Absatz 1 genannten Gebieten genommen hat, ist jedoch nur dann Vertriebener, wenn es aus den Umständen hervorgeht, dass er sich auch nach dem Kriege in diesen Gebieten ständig niederlassen wollte oder wenn er diese Gebiete nach dem 31. Dezember 1989 verlassen hat.]</ref> Delen (BVFG § 1 (5) av den tyske loven inkluderer ikke fordrevne personer som var delaktig i krigsforbrytelser, og brudd på menneskerettighetene.<ref>[http://www.gesetze-im-internet.de/bvfg/BJNR002010953.html Gesetz über die Angelegenheiten der Vertriebenen und Flüchtlinge (Bundesvertriebenengesetz – BVFG)]</ref> I tillegg ble {{formatnum:1320000}} tyskere fra Øst-Europa bosatt i Polen og Tsjekkoslovakia under krigen, blant andre {{formatnum:410000}} tyskere som levde i [[Oder-Neisse]]regionen (som hadde vært tysk før krigen), {{formatnum:540000}} fra andre østeuropeiske land, og {{formatnum:370000}} etniske tyskere fra sovjetunionen. De er inkludert ovenfor med de to første fordrivelseskategoriene, nemlig: 1: Øst-Europa og Oder-Neisse; og 2: Sovjet. 4- Vest-Europa og utlandet - etniske tyskere fra Førkrigs-Vest-Europa som var bosatt i Tyskland etter krigen. 5- Omplassert i Vest-Europa under krigen- Under krigen bosatte nazimyndighetene mange tyskere i Vest-Europa. Etter krigen ble de som vendte hjem ansett som fordrevne. '''De fordrevnes nye bosted:''' {| class="wikitable" |- ! Boplass !! 1950 !! 1982 |- | Vest-Tyskland|| {{formatnum:8100000}} || {{formatnum:11000000}} |- | Øst-Tyskland|| {{formatnum:4100000}} || {{formatnum:4070000}} |- | Østerrike || {{formatnum:430000}} || {{formatnum:400000}} |- | Andre land || {{formatnum:120000}} || {{formatnum:750000}} |- | Totalt|| {{formatnum:12750000}} || {{formatnum:16220000}} |}<ref>Kilde: Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s. 44–59.<!-- ISBN needed --></ref> === Etterkrigs-Tyskland og Østerrike === [[File:Bundesarchiv Bild 146-2004-0100, Bayern, Hof Moschendorf, Flüchtlingslager.jpg|thumb|250px|Flyktningleir i Bayern, 31. desember 1944]] Den 29. oktober 1946 hadde [[Den allierte okkupasjonen av Tyskland|de allierte okkupasjonssonene i Tyskland]] allerede 9,5 millioner flyktninger og fordrevne: 3,6 millioner i den britiske sonen, 3,1 millioner i den amerikanske, 2,7 millioner i den sovjetiske, {{formatnum:100000}} i Berlin, og {{formatnum:60000}} i den franske sonen.<ref name="Schildt159"/> Disse tallene vokste deretter betraktelig, og to millioner flere ble talt opp i Vest-Tyskland i 1950 – totalt 7,9 millioner<ref name="dlugoborski119120"/> (16,3 % av befolkningen).<ref name="Schildt159" /><ref name="Ahonen21A"/> Den vesttyske flyktningbestandelen bestod av omtrent 5,5 millioner fra Etterkrigs-Polen – hovedsakelig fra de tidligere tyske provinsene – samt to millioner fra [[Sudetenland]], og resten fra Sørøst-Europa, Baltikum og Russland.<ref name="Ahonen21"/> [[File:Bundesarchiv Bild 146-1988-013-34A, Flüchtlingskinder.jpg|thumb|200px|right|Tyske barn i flyktningleir, Vest-Tyskland, 31. desember 1944]] Vesttyske estimater anslår at tallet vokste til 4,2 millioner i [[Sowjetische Besatzungszone|den sovjetiske sonen]] innen 1948 (24,2 % av befolkningen, og 4,4 millioner<ref name="dlugoborski119120" /> innen 1950,<ref name="Ahonen21A" /><ref>Philipp Ther in Dierk Hoffmann, Michael Schwartz, ''Geglückte Integration?: Spezifika und Vergleichbarkeiten der Vertriebenen-Eingliederung in der SBZ/DDR'', Munich: Oldenbourg Wissenschaftsverlag, 1999, pp. 140seq; ISBN 348664503X [http://www.google.de/books?id=Js8XWnqR6HMC&pg=PA141&dq=evakuierung+pommern+ostpreu%C3%9Fen&lr=&as_brr=3#PPA141,M1 Google.de] {{Wayback|url=http://www.google.de/books?id=Js8XWnqR6HMC&pg=PA141&dq=evakuierung+pommern+ostpreu%C3%9Fen&lr=&as_brr=3|date=20141216203824}}</ref> når den sovjetiske sonen hadde blitt [[Øst-Tyskland]]. Dermed utgjorde 12,3 millioner ''«[[Heimatvertriebene]]»'' 18 % av befolkningen til de to tyske statene etablert etter alliert okkupasjon ([[Vest-Tyskland|Forbundsrepublikken Tyskland]], og [[Øst-Tyskland|Den tyske demokratiske republikk]]) i 1950. Samtidig hadde {{formatnum:500000}} fordrevne ankommet Østerrike og andre land.<ref name="Ahonen21A" /> På grunn av innvandrernes ankomst hadde befolkningen i Tyskland etter krigen økt med 9,3 millioner (16 %) fra 1939 til 1950, på tross av store tap under krigen.<ref name="dlugoborski119120" /> Etter krigen var området vest for den nye østgrensen til Tyskland tett befolket av fordrevne, hvorav noen levde i leirer, noen lette etter slektninger, og noen var rett og slett strandet. Mellom 16,5 %<ref name="ther13" /> og 19,3 %<ref name="Manfred Görtemaker 1999, p.169" /> av befolkningen var fordrevne i de vestre okkupasjonssonen, og 24,2 % i den sovjetiske okkupasjonssonen.<ref name="ther13"/> Fordrevne utgjorde 45 % av befolkningen i [[Schleswig-Holstein]], 40 % i [[Mecklenburg-Vorpommern]], og lignende prosentandeler fantes langs den østre grensen helt til Bayern. I de vestligste tyske regionen var antallet mye lavere, særlig i den franske okkupasjonssonen. Av de fordrevne som opprinnelig befant seg i Øst-Tyskland flyktet mange videre vest til Vest-Tyskland, og utgjorde en uproporsjonal stor andel av [[republikkflukt|''republikkflukten'']] (omtrent én million av totalt tre millioner mellom 1949, når Vest- og Øst-Tyskland ble dannet, og 1961, når [[Berlinmuren|den indre tyske grensen]] ble fullført og stengt.<ref>{{Cite book|title=After the expulsion: West Germany and Eastern Europe, 1945–1990|first=Pertti|last=Ahonen|publisher=Oxford University Press|year=2003|isbn=0-19-925989-5|page=274}}</ref>) ==== Tysk naturalisering av tyske fordrevne og innvandrere ==== Etniske tyske flyktninger og fordrevne av utenlandsk statsborgerskap, eller som manglet statsborgerskap, og som befant seg innen de tyske grensene fra 1937, fikk godkjent tysk statsborgerskap av den vesttyske grunnloven ([[Grundgesetz]], Art. 116 (1) etter denne ble innført i 1949. Fordrevne som senere ankom Vest-Tyskland fikk også nesten alltid statsborgerskap, men deres behandling varierte ut ifra deres – eller deres forfedres – opphav og statsborgerskap. «''[[Aussiedler]]''» (se [[#Fordrivelsesområde|ovenfor]]) som selv, eller hvis forfedre, hadde vært tyske statsborgere før 1945 ble som regel ansett som tyske statsborgere gjennom tysk lov, uansett hva slags statsborgerskap de hadde før.<ref><!--Ifølge den tyske nasjonalitetsloven (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG) fra 1913, som var gyldig til 1999, tapte en kun statsborgerskap om en søkte om det, og man fikk utdelt «avnaturaliseringshandling»-->According to the [[German nationality law|Nationality Law of the German Empire and States (Reichs- und Staatsangehörigkeitsgesetz; RuStAG)]] of 1913, valid until 1999, loss of German citizenship was only valid if one applied for it (RuStAG § 21 (1)), and the competent German authority issued a denaturalisation deed (Entlassungsurkunde, RuStAG § 23 (1)), and the person to be denaturalised emigrated from German territory within a year after starting the procedure (RuStAG § 24 (1)). West German jurisdiction maintained that until a treaty with all of Germany on the seizures of territories (concluded finally as the [[German-Polish Border Treaty (1990)]]) should legalise their ''de facto'' status, the eastern territories of Germany annexed to other nations in 1945 and the Saar protectorate were legally German territory for this purpose. Alternatively for German citizens living abroad – in West German definition outside of the German borders of 1937 – the unilateral voluntary adoption of a foreign citizenship would entail one's denaturalisation as a German (RuStAG § 25 (1)). However, the conditions of voluntarity, issuance of the deed, and leaving German territory (if applicable), were usually not fulfilled for German citizens authoritatively naturalised by the Eastern European states they happened to live in after 1945. Their children gained German citizenship by [[ius sanguinis]] (RuStAG § 4). </ref> De «''Aussiedler''» av utenlandsk statsborgerskap, men med forfedre som holdt statsborgerskap før 1918 (uansett etnisitet) ble gitt tysk statsborgerskap gjennom ''[[Bundesvertriebenengesetz]]'' (BVFG § 6 (2)), de «''Aussiedler''» uten slik tysk avstamning, men av tysk etnisitet (gjennom tysk kultur, språk, tradisjoner, etc.) fikk også statsborgerskap (se BVFG § 1 (1) No. 1). === Østtyskernes religion === Den vesttyske forskeren [[Gerhard Reichling]] publiserte en studie som estimerte at den tyske førkrigsbefolkningen i Øst-Europa var {{formatnum:18267000}} ([[Sovjetunionen]] inkludert), hvorav {{formatnum:2020000}} døde i fordrivelse og tvangsarbeid i Sovjetunionen. I tillegg estimerte Reichling militære- og sivile dødstall i området til rudt {{formatnum:1250000}}, men utdypet ikke disse tallene videre. Reichling la frem et gjennombrudd, med tall på de etniske tyskernes religion, blant annet de tysktalende jøder med annen tro og religion. Reichling ga ikke en separat totalsum for tyske jøder i hans tall om «andre», og han estimerte ikke antall jødiske døde i hans estimater om krigs- og etterkrigstap. Lurt Horstmann fra Det føderale statistikkontoret i Tyskland skrev forordet til studien, og støttet Reichlings arbeid. Reichling var en ansatt av statistikkbyrået, som siden 1953 var involvert i studien om tyske fordrivelsestall. '''Østtyskernes religion ifølge Gerhard Reichling'''<ref>Gerhard Reichling, ''Die deutschen Vertriebenen in Zahlen'', del 1, Bonn: 1995, s. 19–20.</ref> {| class="wikitable" |- !Beskrivelse!! Tysk førkrigsbefolkning !! Protestant !!Romersk-katolsk !!Andre |- | [[De tidligere tyske østområdene]] || {{formatnum:9575000}} ||{{formatnum:6411000}}||{{formatnum:2862000}}|| {{formatnum:302000}} |- | [[Fristaden Danzig]] || {{formatnum:380000}} ||{{formatnum:215000}}||{{formatnum:147000}}|| {{formatnum:18000}} |- | [[Den andre polske republikk|Polen]] || {{formatnum:1200000}} ||{{formatnum:736000}}||{{formatnum:457000}}|| {{formatnum:7000}} |- | [[Tsjekkoslovakia]] || {{formatnum:3544000}} ||{{formatnum:166000}}||{{formatnum:3231000}}|| {{formatnum:147000}} |- | [[Baltikum]] || {{formatnum:250000}} ||{{formatnum:239000}}||{{formatnum:8000}}|| {{formatnum:3000}} |- | [[Sovjet]] || {{formatnum:1400000}} ||{{formatnum:1119000}}||{{formatnum:254000}}|| {{formatnum:27000}} |- | [[Ungarn]] || {{formatnum:600000}} ||{{formatnum:94000}}||{{formatnum:492000}}|| {{formatnum:14000}} |- | [[Romania]] || {{formatnum:782000}} ||{{formatnum:437000}}||{{formatnum:330000}}|| {{formatnum:15000}} |- | [[Jugoslavia]] || {{formatnum:536000}} ||{{formatnum:108000}}||{{formatnum:415000}}|| {{formatnum:13000}} |- | '''Totalt''' || {{formatnum:18267000}} ||{{formatnum:9525000}}||{{formatnum:8196000}}|| {{formatnum:546000}} |- |} Reichling definerer «andre» slik: ''«Begrepet «andre» inkluderer andre trosbekjennelser (jødiske samfunn og grupper, verdensreligioner, fritenkere, og opplysningsorganisasjoner), og de uten en trosbekjennelse»''.<ref>Der Sammelbegriff "sonstige" umfasst andre Bekenntnisse (mosaische Gemeinden und Landesverbände, andre Volks- und Weltreligionen, freireligiöse und Weltanschauungsgemeinschaften) und Bekenntnisslose sowie Personen ohne Angabe eines Religionsbekenntnisses.</ref> <br />'''Tysktalende jøder i Øst-Europa før krigen''' A. [[De tidligere tyske østområdene]]: Basert på folketelling fra mai 1939 i de tyske østområdene var det ifølge naziterminologi: {{formatnum:27526}} heljøder, {{formatnum:6731}} halvjøder, og {{formatnum:4464}} kvartjøder.<ref name="digizeitschriften.de"/><ref>In the ''Statisches Jahrbuch für das Deutsche Reich 1941/42''. On page 27 the total (27,526) of full Jews by province was: East Prussia 3,169; Pomerania 3,417; Brandenburg 4,019; and Silesia 16,921)</ref><ref>A source published in Poland in the communist era puts the actual number of full Jews east of the Oder-Neisse line at about 23,000 because a section of the provinces Pomerania and Brandenburg were west of the Oder-Neisse line. See Stanisaw Schimitzek, ''Truth or conjecture?: German civilian war losses in the East'', Warsaw: 1966, p. 72.</ref> [[Ingo Haar]] holder ved at de {{formatnum:27533}} jødene i de tidligere tyske østområdene, hvorav mesteparten omkom i [[Holocaust]], ble inkludert i de vesttyske tallene.<ref name="Ingo Haar 2006"/> B. [[Tsjekkoslovakia]]: Den polske demografen Piotr Eberhardt estimerer at det var {{formatnum:75000}} tysktalende jøder i Tsjekkia i 1930 (han ga ingen tall for Slovakia).<ref>Eberhardt, Piotr. ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'' M.E. Sharpe, 2002; ISBN 0-7656-0665-8, p. 129; Eberhardt did not give a figure.</ref> Basert på folketellingen fra mai 1939 var det ifølge Naziterminologi: {{formatnum:2363}} heljøder, {{formatnum:2183}} halvjøder, og {{formatnum:1396}} kvartjøder.<ref name="digizeitschriften.de" /> De tyske tallene inkluderer {{formatnum:2035}} jøder i Sudentenland.<ref name="Vertreibungsverluste Pages 322-339" /> C. Ungarn: Den polske demografen Piotr Eberhardt estimerer at det var {{formatnum:10000}} tysktalende jøder i Ungarn i 1930.<ref>Piotr Eberhardt, ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'' M.E. Sharpe, 2002, p. 293. ISBN 0-7656-0665-8.</ref> D. Polen: Ifølge folketelling fra desember 1931 var det {{formatnum:7000}} tysktalende jøder i Polen.<ref>U.S. Bureau of the Census The Population of Poland Ed. W. Parker Mauldin, Washington- 1954</ref> C. Jugoslavia: Schieder-utvalgets rapport om Jugoslavia anslår antallet tysktalende jøder til å være {{formatnum:10026}} i 1931.<ref>''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'' complete ed., "Das Schicksal der Deutschen in Jugoslawien", p. 19.</ref> De tyske historikerne Hans Henning og Eva Hahn har økt oppmerksomheten rundt den tidligere tyske minoriteten i Øst-Europa og Holocaust. De har sagt at tyske historikere som dekker fordrivelsene sjeldent har dekket skjebnen til de tysktalende jødene i Holocaust. Det var mange jøder i Øst-Europa som hadde tysk som morsmål, og som identifiserte seg selv som tyske før krigen, samt mange som snakker tysk som et andrespråk. I Tsjekkoslovakia var det {{formatnum:46000}} jøder som infentifiserte seg som tyske statsborgere i 1930. Mange jøder flyktet Tsjekkoslovakia i 1939 før krigens utbrudd, og de fleste av disse omkom i Holocaust. Ekteparet Hahn påpeker at mange av de jødiske ofrene i Tsjekkoslovakia har tyskklingende navn. Ifølge ekteparet sier et krigsestimat fra en naziforsker at antallet jøder utenfor Tsjekkia var 6,8 millioner hvorav 4 % snakket tysk.<ref>Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte.'' Paderborn: Schöningh, 2010, pp. 679–681. ISBN 978-3-506-77044-8</ref> === Gjenværende tyskere i Øst-Europa i 1950 === {| class="wikitable" |- ! Land !! Ifølge Vest-Tyskland !! Ifølge Reichling !! Ifølge Eberhardt |- | Polen || {{formatnum:1536000}} || {{formatnum:1700000}} || {{formatnum:170000}} |- | Tsjekkoslovakia || {{formatnum:250000}} || {{formatnum:300000}} ||{{formatnum:165000}} |- | Ungarn || {{formatnum:270000}} || {{formatnum:270000}} || {{formatnum:22500}} |- | Romania|| {{formatnum:400000}} || {{formatnum:400000}} || {{formatnum:343900}} |- | Baltikum (Memel/[[Klaipėda]] ) || {{formatnum:15000}} || {{formatnum:18000}} || 0 |- | Jugoslavia || {{formatnum:82000}}|| {{formatnum:82000}} || 0 |- | Totalt || {{formatnum:2553000}}|| {{formatnum:2770000}} || {{formatnum:701400}} |} Tabellen oppsummerer forskjellige estimat gjort rundt antall tyskere gjenværende i Øst-Europa i 1950. [[Tysklands regjering|Den vesttyske regjeringen]] gjorde i 1958 et anslag som ofte blir sitert i historiske verker.<ref>Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50, Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958.</ref> I 1958 la Gerhard Reichlind, en forsker ansatt av [[Vest-Tyskland]]s ''Bundesministerium'', frem sitt eget estimat om tyskere i Øst-Europa, samt i Sovjetunionen i tillegg. Reichling detaljerte {{formatnum:1410000}} personer som emigrerte fra 1951 til 1982 som også ble ansett som fordrevne jamfør vesttysk lovgivning: Polen: {{formatnum:894000}}; Tsjekkoslovakia: {{formatnum:160000}}; Ungarn: {{formatnum:30000}}; Romania; {{formatnum:144000}}; Jugoslavia: {{formatnum:80000}}; Sovjet: {{formatnum:102000}}.<ref name="Gerhard Reichling 1995, Page 53" /> I 2003 gjorde Eberhardt sitt estimat, som er merkbart lavere enn de gjort i Tyskland.<ref>Eberhardt, Piotr. ''Ethnic Groups and Population Changes in Twentieth-Century Central-Eastern Europe: History, Data, Analysis'', M.E. Sharpe (2002); ISBN 0-7656-0665-8.</ref> === Omkomne === Estimater rundt det totale antallet tyske sivile døde har variert fra {{formatnum:500000}} til maksimum 3 millioner personer.<ref name="Rüdiger Overmans 1994"/> Dødstallene inkluderer tyskere som døde i tvangsarbeid i Sovjetunionen. Selv om den tyske regjeringens offisielle estimat på 2,2 millioner døde grunnet flukt og fordrivelse har stått uendret i flere tiår, har nyere forskning ført til at noen historikere nå anser tallet som mye lavere – omtrent mellom {{formatnum:500000}} og {{formatnum:600000}}. Det høyere anslaget på 3 millioner var et foreløpig anslag fra 1950. Estimater gjort i Vest-Tyskland under den kalde krigen ble beregnet med å sammenligne før- og etterkrigsbefolkning, eller på forskningsrapporter som forsøkte å kartlegge antall bekreftede dødsfall. Det er uenighet i akademiske miljøer rundt validiteten til visse metoder brukt, og deres resultater.<ref name="Rüdiger Overmans 1994" /><ref>Hans Henning Hahn and Eva Hahn, ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref><ref>Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich" Zur Geschichte der deutschen Bevölkerungswissensch: ''Ingo Haar Die deutschen ›Vertreibungsverluste‹ – Forschungsstand, Kontexte und Probleme, in Ursprünge, Arten und Folgen des Konstrukts "Bevölkerung" vor, im und nach dem "Dritten Reich"'', Berlin: Springer, 2009; ISBN 978-3-531-16152-5.</ref><ref>Herausforderung Bevölkerung : zu Entwicklungen des modernen Denkens über die Bevölkerung vor, im und nach dem Dritten Reich ''Ingo Haar, Bevölkerungsbilanzen" und "Vertreibungsverluste. Zur Wissenschaftsgeschichte der deutschen Opferangaben aus Flucht und Vertreibung'', Verlag für Sozialwissenschaften (2007); ISBN 978-3-531-15556-2</ref><ref name="Ingo Haar 2007"/><ref name="Rzeczpospolita 2009"/> Engelskspråklige kilder har anslått antallet til å være mellom to og tre millioner, og er basert på den vesttyske regjeringens statiske analyser i 1950-årene.<ref name="hawaii.edu"/><ref name="Alfred M 1994. page 152"/><ref name="Charles S Maier page 75"/><ref name="Douglas Botting 1983, Pages 21"/><ref name="H.W. Schoenberg 1945, page 33"/><ref>Kinder, Hermann & Hilgemann, Werner & Menze, Ernest A. ''Anchor Atlas of World History, Vol. 2'': 1978– (3,000,000)</ref><ref>Encyclopædia Britannica- 1992– (2,384,000)</ref><ref>Glaser, Kurt & Stephan Possony, ''Victims of Politics'' (1979)<!-- ISBN needed --> – (2,111,000)</ref><ref>[[John Keegan|Keegan, John]], ''The Second World War'', 1989 - (3.1 million including 1.0 million during wartime flight)</ref><ref name="German p. 4"/> Den tyske regjerings anslag over dødstall grunnet flukt og fordrivelse er ikke direkte sammenlignbare. Schieder-utvalget (1953–1961), som benyttet hovedsakelig forskere med bakgrunn i nazipartiet, anslår dødstallet til omtrent 2,3 millioner basert på foreløpig data.<ref>[[Schiederkommisjonen]] Bundesministerium für Vertriebene, ''Dokumentation der Vertreibung der Deutschen aus Ost-Mitteleuropa'', Bonn: 1954–61. (Vol. 1, pg. 160 notes that resettlers are not included in estimated total losses of 2.0 million in Oder-Neisse region, Poland and Danzig.)</ref> En demografisk studie fra 1958 gjort av ''[[Statistisches Bundesamt]]'' estimerer dødstallet til {{formatnum:2225000}}.<ref>''Die deutschen Vertreibungsverluste. Bevölkerungsbilanzen für die deutschen Vertreibungsgebiete 1939/50'', Statistisches Bundesamt, Wiesbaden (ed.), Stuttgart: W. Kohlhammer, 1958. The tables on pages 38, 45 and 46 include only the estimated 1939 population 16.999 million and an estimated natural increase in the population from 1939-1950of 936 million. Administrative officials and Germans resettled in Poland are not in the balance of 11.9 million expelled and 2.225 million dead.</ref> Den tyske kirkesøkstjenesten i det tyske Røde Kors forsøkte å spore de individuelle skjebnene til tyskere i etterkrigsfordrivelsene. Innen 1964 hadde de bekreftet {{formatnum:473013}} dødsfall, og hadde {{formatnum:1905991}} uløste saker i hele Øst-Europa.<ref>Rüdiger Overmans (1994), "Personelle Verluste der deutschen Bevölkerung durch Flucht und Vertreibung". (A parallel Polish summary was also included; this paper was a presentation at an academic conference in Warsaw in 1994.). in: ''Dzieje Najnowsze Rocznik'', XXI-1994- Reich Germans resettled in Poland during the war were not included in the Search Service figures.</ref> En rapport fra 1974 fra det tyske Bundesarchiv estimerer {{formatnum:600000}} dødsfall knyttet til det forfatterne kaller «[[forbrytelser mot menneskeheten]]», og utelukker etterkrigstall grunnet feilernæring og sykdom.<ref>Silke Spieler (ed.), ''Vertreibung und Vertreibungsverbrechen 1945–1948''. Bericht des Bundesarchivs vom (28 May 1974). Archivalien und ausgewählte Erlebnisberichte'', Bonn: Kulturstiftung der deutschen Vertriebenen, 1989; ISBN 3-88557-067-X.''</ref> I 1982 anslo det tyske innenriksministeriet antallet til å være 2–2,5 millioner sivile døde.<ref>Bundesministerium des Innern- Eingliederung der Vertriebenen, Flüchtlinge und Kriegsgeschädigten in der Bundesrepublik Deutschland Bonn 1982 Page 18</ref> Per 2005 har det tyske Røde Kors holdt fast med sine tall på {{formatnum:2251500}} døde.<ref>Kammerer, Willi and Anja. ''Narben bleiben die Arbeit der Suchdienste – 60 Jahre nach dem Zweiten Weltkrieg'', Berlin: Dienststelle 2005 (published by the Search Service of the German Red Cross; the forward to the book was written by German President [[Horst Köhler]] and German Minister of the Interior [[Otto Schily]]).</ref>''[[Bundeszentrale für politische Bildung|Det tyske føderale byrået for sivilutdanning]]'' anslår tallet til å være to millioner.<ref name="bpb.de" /> Siden slutten av den kalde krigen har arkivmateriale fra tyske arkiver blitt gjort tilgjengelig for offentligheten. Basert på denne nylig frigjorte informasjonen har Ingo Haar, Rüdiger Overmans, og Hans og Eva Hahn, tyske historikere, lagt frem at de mener at tallene og metodene brukt i den vesttyske regjeringens studier fra 1950-årene er unøyaktige (se lenger ned for informasjon om uenighetene). ''[[Deutsches Historisches Museum]]'' anslår tallet til å være {{formatnum:600000}}, og støtter oppunder anklagene mot det høye anslaget på to millioner med å si at det ikke kan støttes.<ref name="dhm.de" /> [[Ingo Haar]]<ref name="Ingo Haar 2006" />, og Hans og Eva Hahn<ref>Hahn, Hans and Eva. ''Die Vertreibung im deutschen Erinnern. Legenden, Mythos, Geschichte'', Paderborn: Schöningh, 2010, pp. 679-81, p. 839: ill., maps; 24 cm. D820.P72 G475 2010; ISBN 978-3-506-77044-8.</ref> holder fast ved at tysktalende jøder er inkludert i tallene for å regne ut det totale antallet døde.{{uklart|Trenger mer kontekst for å forstå poenget}} Under krigen var Lambinowice (Lambsdorf) øst for Oder-Neisse en tyske leir for sovjetiske krigsfanger. Etter at leiren var frigjort av den røde arme ble den omgjort til interneringsleir for tyske sivile som skulle deporteres. Omkring en av ni internerte døde av mishandling, matmangel og dårlig hygiene.<ref name="Dypvik" />
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 6 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler med offisielle lenker og uten kobling til Wikidata
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Artikler uten offisielle lenker fra Wikidata
Kategori:CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste
Kategori:CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Kategori:Sider med kildemaler som mangler arkivdato
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon