Redigerer Folkemordet på armenerne (avsnitt)

=== Internasjonal rett ===
[[File:“The Assassination of a Race” - The Independent, October 18, 1915.gif|thumb|«Mordet på en rase», faksimile av ''[[The Independent (New York)|The Independent]]'', forsiden 18. oktober 1915.]]
24. mai 1915 varslet [[Trippelententen]] Det osmanske rike at «med tanke på de ...  kriminelle handlinger begått av Det osmanske rike mot menneskeheten og sivilisasjonen ... vil de allierte regjeringene offentlig ... holde alle medlemmer av den osmanske regjeringen personlig ansvarlige og de av deres agenter som er innblandet i slike massakre.»

Etter [[Mudros-våpenhvilen]] i januar 1919 ble det holdt en innledende fredskonferanse i Paris. Der ble det opprettet en «Kommisjon for ansvar og sanksjoner» under ledelse av USA. Som resultat av kommisjonens arbeid ble det tilføyd flere artikler til [[Freden i Sèvres|Sèvres-traktaten]]. Traktaten anerkjente den første armenske republikken og la grunnlaget for å stevne for retten de som med «barbariske og ulovlige krigsmidler begikk handlinger mot krigens lover og menneskelige prinsipper». Traktatens artikkel 230 krever at Det osmanske rike «skal utlevere til de allierte makter de som overgir seg, der hvor den sistnevnte kan holde dem ansvarlige for massakrene som er utført under krigen på territorier som tilhørte Det osmanske rike 1. august 1914». Den daværende regjeringen i Det osmanske rike, ledet av sultan Mehmet VI og Damat Adil Ferit Pasja, ble stevnet for retten.

Krigsretten i Istanbul dømte i 1919 mange av de ansvarlige for folkemordet til døden in absentia, etter at de hadde unnsluppet i 1918. Det antas at de fleste dokumentene som kunne brukes som bevis, ble ødelagt av de anklagede før de rømte. Admiral Calthorpe, den britiske [[Høykommissær (Samveldet)|høykommissæren]], beskrev ødeleggelsen av dokumenter: «Rett før våpenhvilen gikk tjenestemenn til arkivet om natten og ryddet bort mesteparten av dokumentene». Aydemir, S.S. skriver i sin bok «Makedonyadan Ortaasyaya Enver Pasa»: {{Sitat|Før flukten til toppene i Komiteen for Enhet og Fremskritt stoppet Talat Pasja ved et av husene til en av hans venner som lå ved vannbredden i Arnavudköy og la fra seg en mappe med dokumenter. Det ble sagt at dokumentene ble brent i kjelleren. Og faktisk ... dokumentene og andre papirer etter Komiteen for Enhet og Fremskritt er ikke å finne noe sted.|}}

Krigsrettens dom i Istanbul, 1919, lyder som følger:
{{Sitat|I betraktning av de ovennevnte forbrytelser erklærer Krigsretten enstemmig at de som i første hånd er skyldige i disse forbrytelsene, de flyktende Talat Pasja, tidligere [[storvesir]], og Enver Efendi, tidligere krigsminister, skal strykes fra den keiserlige hærs ruller; og at Cemal Efendi, tidligere marineminister også skal strykes fra rullene, og Dr. Nazim Efendi, tidligere undervisningsminister, som medlemmer av Hovedkomiteen for Enhet og Fremskritt, og som moralsk ansvarlige for dette partiet; ... Krigsretten idømmer, i overensstemmelse med de nevnte bestemmelser i loven, dødsdommer for Talat, Enver, Cemal og Dr. Nazim.|}}