Redigerer Færøysk (avsnitt)

== Miniparlør og tallord ==
{| class="wikitable" align=right
!Tall
!Navn
!Uttale
|-
|0
|null
|[null]
|-
|1
|ein<br />ein<br />eitt
|[ain]<br />[ain]<br />[aitt]
|-
|2
|tveir<br />tvær<br />tvey
|[tvair]<br />[tvæar]<br />[tvei]
|-
|3
|tríggjir<br />tríggjar<br />trý
|[trudsjir]<br />[trudsjar]<br />[trui]
|-
|4
|fýra
|[fuira]
|-
|5
|fimm
|[fimm]
|-
|6
|seks
|[sæks]
|-
|7
|sjey
|[sjei]
|-
|8
|átta
|[åtta]
|-
|9
|níggju
|[nuddsju]
|-
|10
|tíggju
|[tuddsju]
|-
|11
|ellivu
|[æddlu]
|-
|12
|tólv
|[tøl]
|-
|13
|trettan
|[trættan]
|-
|14
|fjúrtan
|[fjysjtan]
|-
|15
|fimtan
|[fimtan]
|-
|16
|sekstan
|[sækstan]
|-
|17
|seytjan
|[seitsjan]
|-
|18
|átjan
|[åatsjan]
|-
|19
|nítjan
|[nuitsjan]
|-
|20
|tjúgu
|[tsjyuvu]
|-
|21
|einogtjúgu
|[ainotsjyuvu]
|-
|30
|tretivu
|[treddvu]
|-
|40
|fjøruti
|[fjørti]
|-
|50
|hálvtrýss
|[håltrusj]
|-
|60
|trýss
|[trusj]
|-
|70
|hálvfjerðs
|[hålfjæsj]
|-
|80
|fýrs
|[fusj]
|-
|90
|hálvfems
|[hålfems]
|-
|100
|(eitt) hundrað
|[ait hundra]
|-
|101
|hundrað og ein
|[hundra o ain]
|-
|1000
|(eitt) túsund
|[ait tyusin]
|-
|1100
|ellivuhundrað
|[æddluhundra]
|-
|2000
|tvey túsund
|[tvei tyusin]
|-
|1.000.000
|(ein) miljón
|[ain miljoun]
|-
|2.000.000
|tvær miljónir
|[tvæar miljounir]
|}

* Ja [jæa] – ja
* Nei [nai] eller [noi] – nei
* Jú [jyu] – jo, da vel
* Takk fyri [takk firi] – takk (for...)
** ...seinast [sainast] – ...sist
** ...í kvøld [ui kvøld] – ...i aften
** ...vitjanina [vitsjanina] – ...besøket
** ...hjálpina [jålpina] – ...hjelpen
* Stóra tøkk [stoura tøkk] – mange takk
* Orsaka ['åsjæaka] – unnskyld
* Eingin orsøk ['åndsjin 'åsjø:k] – ingen årsak
* Ger so væl,... [dsjesjo væal] – vær så vennlig,... / vær så god
* Versgu [væsjgu] – vær så god
* Góðan morgun [gouwan morgun] – god morgen
* Góðan dag [gouwan dæa] – god dag
* Gott kvøld [gott kvøld] – god kveld
* Hey [hei] – hei
* Halló [hallou] – hallo
* Væl gagnist [væal gaggnist] – vel bekomme (svar på ''manga takk'' etter måltider, og brukes alltid som hilsen hvis man kommer inn et sted hvor folk sitter og spiser)
* Hvussu gongur (gongst)? [kvussu gongur (gongst)] – hvordan har du / De / det?
* Tað gongur væl, takk, og tygum / tær? [tæa gongur væal takk o tijun / tæar] – takk, godt, og De / du?
* Farvæl – farvel
* Góða ferð [gouwa fer] – god reise
* Vit síggjast [vit suddsjast] – vi ses
* Kanska [kanska] – kanskje
* Hvar er...? [kvæar er] – hvor er...?
* Kunnu tygum vísa mær tað á kortinum? [kunnu tijun vuisa mæar tæa åa kåsjtinun] – kan De vise meg det på kartet?
* Lat meg fáa hetta [læat me fåa hætta] – la meg få dette
* Eg vildi fegin havt... [e vildi fæjin haft] – jeg vil gjerne ha...
* Hvussu nógv kostar hetta? [kvussu negv kåstar hætta] – hvor mye koster det?
* Hvussu eita tygum / eitur tú? [kvussu aita tijun / aitur tyu] – Hva heter De /du?
* Eg eiti... [e aiti] – jeg heter...
* Veðrið er ringt [vægri er ringt] – været er dårlig
* Tað er fitt [tæa er fitt] – det er veldig bra, positivt
* Tað er í lagi [tæa er ui læaji] – det er i orden
* Tað veit eg ikki [tæa vait e ihtsj] – det vet jeg ikke
* Eg skilji ikki [e sjilji ihtsj] – jeg forstår ikke
* Hvat siga tygum? [kveat sija tijun] – hva sier De?
* Ha? [ha:] – hva? hva behager? unnskyld?
* Hvat heitur ... á føroyskum, donskum, enskum? [kvæat aitur ... åa føriskun, dånskun, ænskun] – hva heter ... på færøysk, dansk, engelsk?
* Eg eri úr Danmørk / Noregi / Svøríki [e eri yur danmørk / noregi / svøruitsji] – jeg er fra Danmark / Norge / Sverige
* Eg búgvi í Keypmannahavn [e bigvi ui tjeipmannahaun] – jeg bor i København
* Ert tú føroyingur? [esjt tyu føringur] – er du færøying?
* Eg tosi eitt sindur føroyskt [e tosi ait sindur førist] – jeg snakker litt færøysk
* Eg eri fyrstu (aðru, triðju, fjórðu, fimtu) ferð í Føroyum [e eri fistu (æaru, triju, fjouru, fimtu) fer ui førjun] – jeg er på Færøyene for første (andre, tredje, fjerde, femte) gang.
* Føroyskt er vakurt, men torført at læra (skilja) [førist er væakusjt mænn torføsjt æt læara (sjilja)] – Færøysk er pent, men vanskelig at lære (forstå)

Eksempler fra Richard Kölbls bok ''Färöisch Wort für Wort'' (2004).

=== Geografiske ord og uttrykk ===
{| class="wikitable"
! Færøysk !! Norsk !! Forklaring !! Eksempler
|-
| ''á''
| [[å]], [[elv]], [[bekk]]
| En liten elv, men vanligvis på størrelse med en bekk. Kan være bindeledd mellom innsjø og hav
| Stórá, Skarðsá
|-
| ''bygd''
| [[bygd]], (tett)sted
| En liten bebyggelse, hvis folketall kan variere fra avfolket til ca. 2 000
| [[Kirkjubøur]], [[Eiði]]
|-
| ''býur''
| [[by]]
| Bebyggelse større enn en bygd
| [[Tórshavn]], [[Klaksvík]]
|-
| ''býlingur''
| [[bydel]], [[grend]]
| Del av en by eller bygd. Navnet har oftest ett eller flere [[prefiks]]
| við Garð, uppi á Mýrum
|-
| ''dalur''
| [[dal]]
| Forsenking i landskapet
| [[Kambsdalur]], [[Dalur]]
|-
| ''fjørður''
| [[fjord]]
| Havets innhugg i en øy, men også brukt om vann mellom øyer (se også ''sund'')
| [[Árnafjørður (fjord)|Árnafjørður]], [[Skálafjørður]]
|-
| ''gjógv''
| [[juv]], [[kløft]], [[gjel]]
| En kløft i (eller mellom) landmasse(r), kan være fylt med vann (se også ''sund'')
| [[Gjógv]], Hólmsgjógv
|-
| ''hólmur''
| [[Holme (geografi)|holme]]
| En landmasse i havet, mindre enn en øy
| [[Tindshólmur]], Mykineshólm
|-
| ''oyggj'', ''oy''
| [[øy]]
| Øy, større enn en holme
| [[Streymoy]], [[Fugloy]]
|-
| ''sund''
| [[sund]]
| Vannmasse som skiller øyene fra hverandre (se også ''fjørður'')
| 
|-
| ''vatn''
| [[Vatn|vann/vatn,]] [[innsjø]]
| En vannmasse adskilt fra havet, men kan ha et utløp via en elv (se ''á'')
| [[Sørvágsvatn]], [[Fjallavatn]]
|-
|}