Redigerer Etterspørselens priselastisitet (avsnitt)

== Effekt på skatteoverveltning og samfunnsøkonomisk effektivitet ==
Etterspørselens priselastisitet benyttes i [[velferdsøkonomi]] til å gjøre betraktninger omkring [[skatteoverveltning]] og [[samfunnsøkonomisk overskudd|samfunnsøkonomisk effektivitet]].

=== Skatteoverveltning ===

Etterspørselens priselastisitet kan sammen med [[tilbudets priselastisitet]] (El<sub>s</sub>) benyttes til å beregne skatteoverveltningen (hvem som bærer «skattebyrden») ved en avgift per enhet produsert og konsumert av et gode.<ref name="McC366">McConnell, Brue og Flynn (2009), s. 366.</ref>

Hvis etterspørselen etter et gode er ''perfekt uelastisk'' med hensyn på pris, er etterspørselen konstant uavhengig av hva prisen er. Konsumentene vil kjøpe produktet samme hva det koster. Om det innføres en avgift per enhet av dette godet, vil produsenten kunne øke prisen tilsvarende avgiften uten at mengden solgte enheter går ned, slik at konsumentene betaler avgiften i sin helhet. Situasjonen er motsatt om etterspørselens priselastisitet etter godet er perfekt elastisk. Da vil enhver økning i pris føre til at antall enheter solgt blir null, og produsenten har ikke annet valg enn å dekke inn hele avgiften selv.

[[Fil:Tax incidence (mixed)-no.svg|thumb|upright=2|Diagrammet viser effekten av å innføre en avgift per enhet solgt av en vare. D er etterspørselskurven, S er tilbudskurven uten avgift, og S<sup>A</sup> er tilbudskurven med avgift. Uten avgift blir prisen lik P og kvantum solgt lik Q. Med avgift går prisen opp til P<sup>A</sup> og kvantum ned til Q<sup>A</sup>. I figuren er dødvektstapet (DVT, gult areal) og skattebyrden for konsumentene (skravert rektangel) og produsentene (grått rektangel) markert.]]
I de fleste praktiske tilfeller er etterspørselens priselastisitet enten relativt uelastisk eller relativt elastisk, altså et sted mellom disse ekstremtilfellene. Figuren til høyre er et eksempel på dette. Generelt er det slik at jo høyere (mer elastisk) etterspørselens priselastisitet er sammenlignet med tilbudets priselastisitet, desto mer av avgiften faller på produsentene, og motsatt: Jo lavere (mer uelastisk) etterspørselens priselastisitet er sammenlignet med tilbudets priselastisitet, desto mer av avgiften faller på konsumentene. Prinsippet er altså at den som har minst anledning til å unngå avgiften gjennom å skifte til andre alternativer, bærer den største delen av skattebyrden.<ref name="McC366" />

Poenget kan illustreres i figuren til høyre. Når det innføres en avgift på varen i dette markedet, skifter den blå tilbudskurven fra S til S<sup>A</sup>. Den røde etterspørselskurven D er uendret. Etter innføringen av avgiften blir det solgt et kvantum Q<sup>A</sup> til prisen P<sup>A</sup>. I figuren er etterspørselen mer prisuelastisk enn tilbudet; vi ser at den røde etterspørselskurven er brattere enn de blå tilbudskurvene. Skatteoverveltningen på konsumentene er lik det skraverte rektangelet, mens skatteoverveltningen på produsentene er lik den grå rektangelet. Det skraverte rektangelet (konsumentenes skatteoverveltning) er størst fordi etterspørselen er mer prisuelastisk enn tilbudet.

=== Samfunnsøkonomisk effektivitet ===

Etterspørselens priselastisitet og tilbudets priselastisitet har også betydning for størrelsen på det samfunnsøkonomiske effektivitetstapet ([[dødvektstap]]et) som et slikt avgiftssystem vil medføre under vanlige [[mikroøkonomi]]ske forutsetninger ([[fullkommen konkurranse]], ingen [[Eksternaliteter|eksterne virkninger]]). Avgiften vil øke prisen, slik at noen konsumenter ikke lenger er villig til å kjøpe godet. Deres [[konsumentoverskudd]] fra å delta i markedet går derfor tapt; likeså forsvinner [[Tilbud|produsentoverskuddet]] til produsentene som produserte godene som disse ikke lenger kjøper. Dødvektstapet er summen av dette tapte konsument- og produsentoverskuddet.{{efn|Tapet av produsent- og konsumentoverskudd er større enn dette, for noe av det tidligere produsent- og konsumentoverskuddet går også over til å bli skatteinntekter for staten – markert som de skraverte rektanglene i diagrammet. Dette er imidlertid en ren overføring og representerer ikke noe dødvektstap.}}

Dødvektstapet blir mindre jo mer uelastisk etterspørselens og tilbudets priselastisitet er, for ved mer uelastisk etterspørsel vil færre konsumenter trekke seg ut av markedet som følge av en prisøkning, og et mer uelastisk tilbud vil si at en endring i pris har mindre å si for tilbudt mengde i markedet.<ref name="Mankiw164165">Mankiw, Gregory og Taylor (2011), s. 164–165.</ref> I figuren er dødvektstapet representert ved den gule trekanten DVT. Mer uelastisk tilbud og etterspørsel med hensyn på pris impliserer brattere tilbuds- og etterspørselskurver, slik at arealet av trekanten (og dermed dødvektstapet) minimeres.<ref name="Mankiw164165" /> Etterspørselens og tilbudets priselastisitet er derfor sentrale faktorer når man innen velferdsøkonomi studerer hvordan skatte- og avgiftssystemet bør utformes for å gi minst mulig tap av [[samfunnsøkonomisk overskudd]].<ref name="Mankiw151156">Mankiw og Taylor (2011), s. 159–160.</ref>