Redigerer Energi i Norge (avsnitt)

==Forbruk av energi==
[[Fil:Halden Saugbruksforeningen Kaken IMG 8478.JPG|mini|[[Norske Skog Saugbrugs]] cellulose- og papirfabrikk ved elva [[Tista]] i [[Halden]]. Denne typen kraftkrevende industri har blitt redusert de siste årene. {{byline|Erlend Bjørtvedt}}]]

=== Total energibruk ===
Det totale sluttbruket av energi i 2020 var rundt 211 TWh, en reduksjon på 3 TWh fra 2019.<ref name="SSBforbruk">{{Kilde www | forfatter= | url= https://www.ssb.no/energi-og-industri/energi/statistikk/produksjon-og-forbruk-av-energi-energibalanse-og-energiregnskap | tittel= Produksjon og forbruk av energi, energibalanse og energiregnskap | besøksdato= 8. januar 2022 | utgiver= Statistisk sentralbyrå | arkiv_url= | dato = 21. juni 2021| format= }}</ref><ref name="energibruken">{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/energibruken-i-ulike-sektorer/ | tittel= Energibruk i ulike sektorer | besøksdato = 8. januar 2022 | utgiver= Energifakta Norge | arkiv_url= | dato =  25. august 2021 | format= }}</ref> Tallet gjelder netto innenlands forbruk der energi brukt som råstoff er utelatt.<ref name="SSBforbruk"/>

I [[kraftkrevende industri]] og [[bergverk]] var nettoforbruket 69 TWh i 2020, og i tjenesteytende virksomhet var forbruket 33 TWh. Husholdninger hadde et netto forbruk på henholdsvis 46 TWh, jordbruk og fiske 7 TWh. En annen stor forbrukergruppe var transport, som stod for 52 TWh. Den minste gruppen var bygg og anlegg som stod for 5 TWh av forbruket. Elektrisitet er den klart dominerende energibæreren, innenfor industri, husholdninger og tjenesteytende næringer. Deretter er olje en stor energikilde for transport, industri, landbruk og fikse, samt innenfor bygg og anlegg. Industri og transportsektoren bruker dessuten noe gass. Fjernvarme har et vist bidrag til spesielt hustholdnigner og tjenesteytende næringer. 
<ref name="energibruken"/>

Totalt bruttoforbruk av elektrisk energi var 126 TWh i 2014. Bruttoforbruket inkluderer alt forbruk, også det som brukes til utvinning av råolje og naturgass, og tap i [[overføringsnett]]et. I [[kraftkrevende industri]] og [[bergverk]] var nettoforbruket 52 TWh i 2014, og til tjenesteytende virksomhet var forbruket 26 TWh samme år. Husholdninger og jordbruk hadde et netto forbruk på 38 TWh i 2014.<ref name="ssb2014">{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ssb.no/energi-og-industri/statistikker/elektrisitet/aar/2015-12-22#content | tittel=Elektrisitet, 2014 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=22. desember 2015 | kommentar = Publiseringen av årlige elektrisitetstall for 2020 er utsatt fra 21. desember til 31. januar 2022.}}</ref>

Det norske energiforbruket per innbygger er noe over gjennomsnittet i [[OECD|OECD-landene]]. Totalt elektrisitetsforbruk per innbygger er betydelig større enn i andre land, og en årsak til dette er det store forbruket i kraftkrevende industri. En annen faktor er at elektrisitet brukes til romoppvarming og til varmtvann i større grad enn i andre land.<ref name="Ene&VannR"/>

Samlet energibruk i Norge er fordelt på tjenesteyting, husholdninger, kraftintensiv industri, annen industri, transport og energisektoren selv, og er vist i det første diagrammet i galleriet nedenfor. Siden 1976 har totalt forbruk økt med 40 %. De største sluttbrukerne er kraftintensiv industri, husholdningene og transportsektoren, og det er i den siste kategorien at forbruksutviklingen er størst. En ser også at det er en markert nedgang av forbruket i husholdningene i de siste årene.<ref name="EnergiFastland">{{Kilde www | forfatter=Magnusen, Ingrid H. m.fl. | url=http://www.nve.no/Global/Publikasjoner/Publikasjoner%202011/Rapport%202011/rapport9-11.pdf | tittel=Rapport nr 9/2011: Energibruk - Energibruk i Fastlands-Norge | besøksdato= | utgiver=[[NVE]] | arkivdato= | ISBN=978-82-410-0748-4 }}</ref>

===Kraftintensiv industri===
[[Fil:Ovnshall aluminium Mosjøen.JPG|mini|Ovnshall fra [[aluminium]]sverket til [[Alcoa Norway]] i [[Mosjøen]]. En stor del av Norges elektriske kraftproduksjon brukes til fremstilling av aluminium.{{byline|Jarle Vines}}]]

Den delen av [[industri]]en som bruker store energimengder i produksjonen, kalles kraftintensiv industri. Av disse er det tre næringer som peker seg ut med et vesentlig større energiforbruk enn de øvrige: metallindustri (spesielt [[aluminiumsverk]]ene utgjør en stor del), [[kjemisk industri]] og [[treforedling]] ([[papir]], [[papp]] og [[cellulose]]). Andre industrier, som bruker den resterende delen, er bergverk, trelast, næringsmidler og mineralindustri.<ref name="EnergiFastland"/>

Energibruken til industrien hadde en økning frem til 1990-årene, men etter 2000 har forbruket flatet ut.<ref name="EnergiFastland"/> I 2009 gikk energibruken i industrien ned med hele 18 %. Dette skytes finanskrisen, der spesielt den delen av kraftintensiv industri som driver med metaller, kjemiske råvarer og papirmasse, er konjunkturavhengig. Denne industrien er eksportrettet, og etterspørselen gikk ned på grunn av lavere internasjonal etterspørsel, spesielt for stål og aluminium. Forbruket i industrien gikk opp igjen i 2010, men det har ikke vært noen ytterligere økning.<ref name="Faktaenergi"/> Nedgangen skyldes nedleggelse av fabrikker spesielt innenfor treforedling og metallindustri. Industribedrifter som har avviklet de siste årene, er [[Norske Skog Union|Union]] i [[Skien]], Norsk Hydros [[aluminium]]sverk på [[Karmøy]] med [[Søderbergelektroden|Søderbergelektroder]], [[Follum Fabrikker]] utenfor [[Hønefoss]] og [[Peterson (firma)|Peterson AS]] i Moss. En del ny industri har kommet til, for eksempel har Hydro erstattet aluminiumproduksjonen som ble lagt ned på Karmøy med et nytt [[prebakanlegg]].<ref name="EnergiFastland"/>

Industrien står for den største andelen av sluttbruket, rundt 32 % i 2020. Om lag 64 % av energien som brukes i industri og bergverk, er elektrisk kraft. Det er aluminiumsproduksjon som bidrar til den store andelen elektrisk energi. Innenfor annen metallproduksjon, kjemiske råvarer og fremstilling av sement, brukes også andre andre energikiler som gass, kull og koks. Innenfor treforedling bruks en del biomasse i tillegg til elektrisk kraft. Mange industribedrifter i kategorien kraftkrevende industri har blitt nedlagt. Andre industribedrifter har kommet til. Disse strukturelle endringene, samt innføring av mer energieffektiv produksjon har gitt mindre energibruk. Verdien av det som produseres har økt, slik at industrien produserer varer med større verdier per brukt energienhet i 2020 enn i 1990. I årene fra 1990 har andelen elektrisitet, fjernvarme og gass økt, mens bruken av kull, koks og olje er redusert.<ref name="energibruken"/>

[[Fil:EVM autumn 2009.JPG|mini|[[Energiverk Mongstad]] under bygging høsten 2009. Total ytelse er 630 MW, fordelt på 280 MW til elektrisitetsproduksjon, samt 350 MJ/sek i form av varmeleveranse til raffineriet. {{byline|Dong Energy}}]]

Petroleumssektoren brukte en energimengde i 2009 på 13 TWh, og av dette er 5 TWh elektrisk energi. Det er et stadig voksende behov for elektrisk kraft til oljeindustrien, og det er politisk interesse for å elektrifisere oljeplattformene. I Nordsjøen er [[Trollfeltet]] og [[Ormen Lange-feltet]] elektrifisert, med strøm fra fastlandet. Andre forbrukere av elektrisk kraft er gassterminalene og prosessanleggene på [[Kårstø]], [[Sture]], [[Kollsnes]] og [[Mongstad]], raffineriene på [[Slagentangen]] og Mongstad, samt LNG-anlegget [[Snøhvit]]. Statoil har i 2010 startet opp et gasskraftverk på Mongstad som drives av naturgass og gjenvunnet raffinerigass fra Mongstad. Dette kan produsere 2,3 TWh elektrisitet og 3 TWh varme. Elektrisiteten blir brukt både i raffineriet og overført til Kollsnes, Trollplattformen og [[Gjøa (oljefelt)|Gjøaplattformen]].<ref name="EnergiFastland"/>

I den kraftintensive industrien benyttes elektrisitet på mange forskjellige måter. I kjemisk prosessindustri er det ofte snakk om [[elektrolyse|elektrolytiske]] prosesser, der elektrisiteten blir likerettet og ført gjennom materialene som skal omdannes. Eksempler er [[Aluminium#Fremstilling|aluminiumsproduksjon]] der aluminiumoksid i pulverform behandles elektrokjemisk. I stålindustrien brukes elektrisk energi i elektriske smelteovner ved at det skjer en intens oppvarming og smelting av [[jern]] eller stålskrap. Et eksempel er [[Norsk Jernverk]] i Mo i Rana, der produksjonen fra opprinnelsen var basert på norske jernforekomster. I [[treforedling]]sindustrien blir trevirke til massevirke via kjemisk og mekanisk bearbeidelse, tremasse og [[cellulose]] bearbeides videre og i siste omgang produseres papp og papir. I disse prosessene brukes elektrisitet i store mengder til oppvarming (koking) og til å drive papirmøller som knuser trefibrene; senere går massen inn i en papirmaskin som lager papir i valser. Eksempel på norske papirfabrikker er [[Norske Skog Skogn]] og [[Norske Skog Saugbrugs]] i Halden. I mineralforedlingsindustrien er [[Hustadmarmor]] et eksempel på en relativt stor energibruker der marmor blir mikronisert. Dette skjer mekanisk, og oppblandet med vann blir dette til et flytende stoff kalt [[kalsiumkarbonat]]. Stoffet brukes i papirindustrien, både som fyllstoff og for å få blanke papirark.

En del av innsatsfaktorene som brukes i industrien, er det som i offisiell statistikk omtales som energivarer, men der energien ikke frigjøres. Eksempler er [[naturgass]] som brukes til å lage [[metanol]], petroleumsprodukter brukt til å lage plastprodukter og trevirke til å lage papir og andre varer basert på tre. Energivarer som brukes som råstoff i industrien i Norge, tilsvarer en energimengde på 22 TWh, men blir holdt utenfor statistikkene for sluttbruk av energi.<ref name="Faktaenergi"/> Energi som brukes i energiproduserende næringer, er heller ikke inkludert i statistikken. Her snakker en om energi som brukes i olje- og gassindustrien. Når også gass som fakles på feltene inkluderes i de såkalte energivarene.{{efn|fakling vil si forbrenning for å bli kvitt overskudd av gass og olje, og skjer både på plattformer og i raffinerier.<ref>[http://snl.no/fakling/petroleumsvirksomhet www.snl.no - Fakling – petroleumsvirksomhet].</ref>}}

=== Tjenesteytende næringer ===
I 2019 brukte de tjenesteytende næringene 17 % av den totale sluttbruken av energi. Det meste av forbruket i disse næringene går til romoppvarming og varmtvann, samt lys og elektriske maskiner. Til belysning og elektriske maskiner brukes kun elektrisk kraft, mens det til oppvarming og tappevann også brukes andre kilder som petroleumsprodukter og fjernvarme. I 2019 fikk bransjen dekket 71 % av energibehovet med elektrisitet.<ref name="energibruken"/>

Tjenesteytende næringer har hatt en økning av energiforbruket, samtidig som de har hatt en kraftig vekst i produksjonsverdi og antall ansatte. Imidlertid har det i disse bransjene skjedd en utvikling mot mer effektiv energibruk: Produksjonen er mer enn fordoblet fra 1990 til 2011 uten at energiforbruket har økt mer enn 22 %. Utetemperaturen har mye å si for disse bransjene, fordi mye av energibruken går med til romoppvarming. Andre forklaringer er høyere energipriser, mer energieffektive bygninger, bedre oppfølging av energibruken, bedre arealutnyttelse, bruk av varmepumper og forbedret drift av tekniske systemer i bygningene.<ref name="EnergiFastland"/>

Yrkesbygg består av mange forskjellige kategorier med høyst forskjellig energibruk. Sykehus har døgnkontinuerlig drift og høyt forbruk, mens barnehager og skoler bruker energi til lys og varme i skoletiden. Kontorbygg bruker mest energi fra seks-syv tiden om morgenen til sekstiden om kvelden.<ref name="EnergiFastland"/>

En SSB-undersøkelse fra 2009 påpeker at yrkesbygg har flere forskjellige oppvarmingssystemer, og at skifte mellom disse kan redusere driftskostnadene. For eksempel har 50 % av yrkesbyggene sentralvarmeanlegg med vannbåren varme, hvilket muliggjør veksling mellom energikilder som fjernvarme, varmepumpe, oljekjel og elektrisk kjele.<ref name="Faktaenergi"/>

===Husholdningene===
{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; float:right; clear:right;"
|+ Gjennomsnittlig spesifikt energibruk i forskjellige boligtyper i 2010. Tilført energi [kWh] per husholdning per m<sup>2</sup> boligareal<ref name="SSB30-04"/>
! Hustype
! Total<br /> energibruk 
! Elektrisitet
! Olje<br /> og parafin
! Ved, kull<br /> og koks
|-
!Våningshus
|256
|163
|8
|85
|-
!Enebolig
|256
|165
|15
|33
|-
!Rekkehus
|194
|167
|3
|22
|-
!Blokkleilighet
|174
|160
|9
|4
|}

Fra midten av 1970-årene økte energibruken i husholdningene med cirka 2 % per år. Fra 1996 til 2009 har forbruket flatet ut og svinger mellom 44-46 TWh per år.<ref name="EnergiFastland"/> Størst var forbruket i 2010 med 51 TWh, men dette var et uvanlig kaldt år.<ref name="Faktaenergi"/> Siden 1980 og frem til rundt 2000 har totalt energiforbruk per husholdning vært relativt stabilt rundt {{formatnum:22000}} kWh (nyttiggjort) energi. Av energibruken i husholdningene utgjør elektrisitet 79 %, ved og bioenergi 16 % og olje og parafin 3 %.

Husholdningenes energibruk går med til romoppvarming, belysning og elektriske apparater. Elektrisk energi er den energiformen med størst andel, og i 2017 var andelen 83 %. Husholdningens økende andel med elektrisitetsbruk skyldes at fossile energikilder, er blitt kuttet ut, samt flere elektriske apparater. Husholdningene brukte fem gagner så mye fossile energikilder i 1990 som i 2017. Biobrensel benyttes også, da for det meste i form av ved. Bruken av biobrensel utgjorde i 2017 5,8 TWh av energibruken.<ref name="energibruken"/>

Husholdningenes energibruk har blitt mer effektiv. Fra 1990 til 2020 har energibruken per person i husholdningene blitt stadig mindre, og var per person lavere i 2020 enn i 1990. Denne utviklingen har skjedd til tross for at det bor stadig færre personer per husholdning og boarealet per person har økt. Dessuten har privat konsum per person mer enn doblet seg fra 1990 til 2020. Årsaker til reduksjonen er at byggforskriftene setter strengere krav, større bruk av elektrisitet, installasjon av varmepumper og mer energieffektive apparater.<ref name="utviklingenenergibruk">{{Kilde www | forfatter= | url= https://energifaktanorge.no/norsk-energibruk/utviklingen-i-energibruken/ | tittel= Utviklingen i energibruken | besøksdato= 9. januar 2022 | utgiver= energifaktanorge.no | arkiv_url= | dato = 24. august 2021 | format= }}</ref> Andre bidrag eller forklaringer for redusert forbruk i husholdningene er:

* Det totale energiforbruket til boligformål har mer en fordoblet seg fra 1960 til 2011, men energiforbruket per husholdning har derimot ikke steget så mye. Dette skyldes overgang til elektrisitet fra olje, kull og ved, der de sistnevnte kildene har en virkningsgrad på 60–80 %, mens elektrisitet har 100 %. I praksis betyr det at med elektrisitet som oppvarming utnyttes all energien til formålet, mens 20-40 % av energipotensialet i de andre kildene går tapt.<ref name="Faktaenergi"/>
* Endring i boligtyper: Det er en utvikling de siste årene mot at flere bor i blokkleiligheter og utvikling mot mindre boliger.<ref name="EnergiFastland"/> Blokkleiligheter er hustypen med lavest energiforbruk.<ref name="SSB30-04">{{Kilde www|url=http://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/rapp_200541/rapp_200541.pdf|tittel=Energibruk i husholdninger 1930 - 2004 og forbruk etter husholdningstype|besøksdato=13. mai 2016|arkivdato=desember 2005|forfatter=Bøeng, Ann Christin|utgiver=Statistisk sentralbyrå|ISBN=82-537-6911-3}}</ref>
* Økt urbanisering fra spredtbygd bebyggelse på landet fører til lavere forbruk, blant annet som en følge av større botetthet.<ref name="Ene&VannR"/>
* Klimaendringer har ført til høyere temperaturer, der perioden 1990-2009 lå for det meste over normaltemperatur. Økt temperatur drar forbruket ned i Norge.<ref name="Ene&VannR"/><ref name="EnergiFastland"/>
* Økte energipriser siden 1990 kan ha ført til økt bevissthet om og endringer i energibruk. Dette kan ha endret adferd eller stimulert investeringer i tiltak for [[Effektiv energibruk|energieffektivisering]] som har gitt utslag.<ref name="EnergiFastland"/>
* Holdningskampanjer og påvirkning av konsumentens kunnskap og handlinger, der [[Enova]] er et av disse organene.<ref name="EnergiFastland"/>

<gallery mode="packed" caption="Diagrammer som viser energiforbruk innenfor noen kategorier">
Fil:Totalt energiforbruk etter forbruksgruppe i Norge.png | Totalt energiforbruk etter forbruksgruppe i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Totatl sluttforbruk av energi i Norge.png | Totalt sluttforbruk av energi i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Industri og bergverk energibruk etter næring i Norge.png | Energibruk i Industri og bergverk energibruk etter næring i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Tjenesteytende næringer sitt prosentvise energiforbruk i Norge.png | Tjenesteytende næringer sitt prosentvise energiforbruk i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Energibruk etter bygningstype tjenesteytende næringer i Norge.png | Energibruk etter bygningstype tjenesteytende næringer i Norge.<ref name="ssb"/>
Fil:Gjennomsnittelig energibruk i husholdningene i Norge.gif | Gjennomsnittlig energibruk i husholdningene i Norge.<ref name="ssb"/>
</gallery>

====Sammenligning mellom husholdningens energibruk i Norge og andre land====
[[Fil:Refills of coke in the fireplace in a Oslo flat in 1956.jpg|mini|[[Koks]] var et nokså vanlig brensel i Norge opptil 1970-årene, men har siden 1980 praktisk talt ikke vært i bruk. Her fra en leilighet på Bekkelaget i Oslo i 1956. {{Byline|Rigmor Dahl Delphin}}]]

Når det gjelder totalt energiforbruk i husholdningene, er Norge blant de land i verden som bruker mest elektrisk energi. Den totale energibruken er derimot ikke så mye større enn i de andre nordiske landene. Island har et spesielt høyt energiforbruk fordi bruk av geotermisk energi er omfattende, og bruk av denne energiformen har lav virkningsgrad. Bruk av geotermisk energi på Island har en virkningsgrad på 50–70 %, men elektrisk energibruk som i Norge har en virkningsgrad nært opp til 100 %.<ref name="Faktaenergi"/>

2010 var et år der energibruken var spesielt stor på grunn av en meget kald vinter. Da stod elektrisitet for 77 % av energien i boligene, med et totalt forbruk på cirka 10&nbsp;000 kWh per person i Norge. I svenske husholdninger var forbruket dette året cirka 9&nbsp;000 kWh per person, andelen av elektrisk energi 46 %; i finske husholdninger var forbruket cirka 13&nbsp;000 kWh per person, elektrisk andel 35 %; danske husholdninger cirka 10&nbsp;000 kWh per person, elektrisk andel 18 %; og islandske husholdninger brukte cirka 21&nbsp;000 kWh per person med en elektrisk andel på 11 %. I de andre landene er for eksempel fjernvarme mer utbredt enn i Norge.<ref name="Faktaenergi"/>

===Sammenligning mellom totalt energiforbruk i Norge og andre land===
Total primær energitilførsel per innbygger (TPES) beregnes ved å ta summen av total primær energiproduksjon og import og trekke fra eksport, utenriks sjø- og luftfart og lagerendringer. Dette blir en indikator som kan benyttes til sammenligne et helt lands energieffektivitet. Imidlertid tas det ikke hensyn til landets størrelse, befolkningstetthet, klima, økonomisk struktur og tilgang på innenlands energi. TEPS var i 2010 rund 200&nbsp;000 kWh på Island, mens tilsvarende tall i Norge og Finland var rundt 80&nbsp;000 kWh. Sverige hadde en TEPS på cirka 65&nbsp;000 kWh, mens Danmark lå på cirka 40&nbsp;000 kWh. For øvrig hadde hele OECD-området en TEPS på noe over 50&nbsp;000 kWh.<ref name="Faktaenergi"/>

Tabellen nedenfor viser total energibruk per innbygger i noen av verdens land. Canada og USA er verdens desidert største energikonsumenter, mens Norge har størst bruk av elektrisk energi. Kina og India har et meget lavt energiforbruk per innbygger, men veksten er stor.

{| class="wikitable sortable" style="margin-left:1em; text-align:center"
|+ Totalt energiforbruk per innbygger i noen land i 2013. (Legg merke til at tallene gjelder alle former for energibruk, inkludert industri.)<ref>{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.nve.no/Media/3776/energifolder_no.pdf | tittel=Energi i Norge folder 2014 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[NVE]] | arkivdato= }}</ref>
! Land
! Totalt<br /> energiforbruk [GJ]
! Endring 2003-2013 <br /> [% p.a.]
! Elektrisitets-<br />forbruk [kWh]
! Endring 2003-2013 <br /> [% p.a.]
|-
! Canada
| 301
| -1,4
| {{formatnum:15520}}
| -1,0
|-
! USA
| 290
| -1,2
| {{formatnum:12987}}
| -0,2
|-
! Norge
| 270
| 0,8
| {{formatnum:23324}}
| 0,1
|-
! Finland
| 254
| -1,5
| {{formatnum:15510}}
| -0,6
|-
! Sverige
| 215
| -1,0
| {{formatnum:13871}}
| -1,0
|-
! Russland
| 214
| 1,4
| {{formatnum:6562}}
| 1,8
|-
! Frankrike
| 162
| -1,1 
| {{formatnum:7382}}
| -0,2
|-
! Tyskland
| 162
| -0,5
| {{formatnum:7022}}
| 0,0
|-
! Danmark
| 130
| -1,8
| {{formatnum:6042}}
| -0,9
|-
! Storbritannia
| 125
| -2,2
| {{formatnum:5409}}
| -1,3
|-
! Kina
| 93
| 7,1
| {{formatnum:3766}}
| 10,6
|-
! India
| 26
| 3,3
| {{formatnum:783}}
| 5,9
|-
|}

===Energibruk til transport===
[[Fil:CargoNet Di 12 Euro 4000 Lønsdal - Bolna.jpg|mini|Jernbanetransport krever lite energi per tonn/km eller person/km. Noe av årsaken er den lave friksjonen mellom togets stålhjul og jernbaneskinnen, dette i kontrast til den betydelig større friksjonen mellom en bils gummihjul og veibanen. Her [[CargoNet]]s lokomotiv [[CD 312]] mellom [[Lønsdal]] og [[Bolna]] på [[Nordlandsbanen]].{{Byline|David Gubler}}]]

Transportsektoren hadde i 2019 et energiforbruk på 51 TWh utgjorde 24 % av sluttbruk av energi. Av dette stod veitransport for 74 %, kystfart 16 %, luftfart 8 % og jernbane 1,5 %. 85 % av veitransportens energibruk ble dekket av petroleumsprodukter, noe som utgjør 60 % av all sluttbruk av petroleum. Fra 1990 har bensinforbruket blitt halvert, mens dieselforbruket har blitt doblet. Andelen av andre energikilder enn petroleumsprodukter, har økt på grunn av større bruk av biodrivstoff for langtransport og at gass i større grad brukes på skip. Skipsfarten har også tatt i bruk elektrisitet. Luftfarten bruker også en del biodrivstoff. 

Elektrisitet utgjør fremdeles en liten del av energibruken innen transport, i 2019 kun 1 % totalt energiforbruk. Dette til tross for at antallet elektriske kjøretøyer har økt sterkt. I 2018 var det 140 000 elektriske biler i Norge. De aller fleste elektriske kjøretøyer er privatbiler, men det finnes også en del elektriske busser.<ref name="energibruken"/>

I 1970 var andelen av energibruken til transport 18 %, og andelen av energi til transportformål er fremdeles økende.<ref name="Faktaenergi"/> [[Vei]]transport står for en stor del av energibruken til transport, og bruken av bensin tilsvarer en energimengde på 48,5 PJ.<ref name="SSBSamf">{{Kilde www | forfatter=Brunvoll, Frode og Monsrud, Jan | url=http://www.ssb.no/natur-og-miljo/artikler-og-publikasjoner/_attachment/135474?_ts=140bef2c560 | tittel=Samferdsel og miljø 2013 - Utvalgte indikatorer fra samferdselssektoren | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=september 2013 | ISBN=978-82-537-8728-2}}</ref> Tabellen nedenfor viser fordelingen av energi til transport.

Antallet kjøretøyer i Norge var i 2012 rundt 3,0 millioner, av disse var over 2,4 millioner personbiler og rundt 0,5 millioner lastebiler.<ref name="SSBSamf"/> Siden 1965 har bilbruken økt mye. Målt etter antall reisende, og etter personkilometer er bruken av personbil mer enn femdoblet fra 1965 til 2011. Godsmengden på vei har gått opp med 65 % siden 1970, mens godsmengden på jernbanen har vært relativt konstant.<ref name="Faktaenergi"/> Trafikkens CO<sub>2</sub>-utslipp er jevnt stigende: fra 8 millioner tonn i 1990-årene til 10 millioner tonn i 2015. For øvrig var 2,6 % av Norges totale personbilpark i 2015 [[elbil]]er.<ref>{{cite web|url=http://www.tu.no/artikler/derfor-oker-utslippene-fra-veitrafikken/350296|title=Tross stadig flere el- og hybridbiler: Derfor fortsetter utslippene fra veitrafikken å øke|work=[[Teknisk Ukeblad]]|accessdate=12. august 2016}}</ref>

Tabellen til høyre viser transportarbeidet for godstransport i Norge. Veitransporten har hatt en stor økning fra 1960 da den utgjorde bare 25 % av sjøtransporten, og stod i 2013 for nesten 17 milliarder tonnkilometer. Dermed utgjør veitransport over halvparten av det totale godstransportarbeidet. Jernbanen har fra 1960 til 2011 hatt en økning på 129 % og har en liten andel av det totale transportarbeidet.<ref name="SSBSamf"/>

{| class="wikitable" style="margin-left:1em; text-align:center; float:right; clear:right;"
|+ Utvikling av godstransport i millioner tonnkilometer per år etter transportmåte, omtrentlige tall<ref name="ITY">{{Kilde www | forfatter= | url=https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/nos_c740/nos_c740.pdf | tittel=Norges offisielle statistikk - Innenlandske transportytelser 1946-2001 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato=2002 }}</ref><ref>{{Kilde www | forfatter= | url=http://www.ssb.no/a/aarbok/tab/tab-407.html | tittel=Innenlandsk godstransport etter transportmåte 1985 – 2012 | besøksdato=14. mai 2016 | utgiver=[[Statistisk sentralbyrå]] | arkivdato= }}</ref>
! År
! I alt
! Sjø
! Jernbane
! Vei
|-
!1946
|4091 
|2679
|687
|481
|-
!1952
|6662
|4202
|1186
|807
|-
!1960
|8741
|5854
|1056
|1493
|-
!1970
|14984
|10253
|1448
|3194
|-
!1980
|17109
|9794
|1657
|5252
|-
!1990
|26558
|9073
|1632
|8231
|-
!2000
|49194
|13674
|1775
|13017
|-
!2010
|62707
|14343
|2348
|17176
|}

Energiforbruket i fiskeflåten kommer ikke med i statistikken over transportformål, men i en egen statistikk for fiske og fangst. Energien brukt i båter og skip for fiske var i 2011 på 5,7 TWh.<ref name="Faktaenergi"/>

Biltrafikk bidrar generelt med mye luftforurensning; både eksos og slitasje av veibane og hjul står for mye lokal forurensning. I tillegg bidrar biltrafikken til en stor del av utslippene av klimagasser, rundt regnet en tredjedel av Norges utslipp. Utslippene medfører [[Menneskelig innvirkning på naturmiljøet|miljøproblemer]] som utslipp av klimagasser, forurensning, dannelse av bakkenær [[ozon]] (som er en meget giftig gass) og lokale miljøproblemer. Det er en sammenheng mellom voksende økonomi og økende transportbehov, selv om dette ikke er entydig.<ref name="SSBSamf"/>

Selv om flyreiser ikke utgjør en stor del av det totale energiforbruket, påvirker klimagassutslippene like mye, eller mer, enn bilreiser. CO<sub>2</sub> er et av bidragene fra avgassene fra fly, men kondensstriper og andre tilleggseffekter gir et tilnærmet doblet klimaavtrykk.<ref name=Aamaas>{{Kilde www | forfatter=Aamaas, Borgar  | url=http://www.cicero.uio.no/no/posts/nyheter/nordmenns-lange-reiser-er-klimaverstinger | besøksdato=15. mai 2016 | utgiver=[[CICERO]] | arkiv_url= | arkivdato=4. mai 2016  }}</ref>

En studie fra [[CICERO]] i 2016 viser at teknologiske tiltak er mest effektive for å redusere utslippene av klimagasser, ikke endrede reisevaner. Reduksjon av utslipp fra nye biler til 85 g CO<sub>2</sub> per kilometer, vil ha mye større effekt enn å doble andelen av reisende som går eller sykler.<ref name=Aamaas/>

Studien til CICERO viser også at klimagassutslipp i forbindelse med reiser har stor sammenheng med personinntekt. Den delen av befolkningen med 20 % høyest andel av inntektene har et klimaavtrykk som er 240 % større enn de 20 % av befolkningen med lavest inntekt.<ref name=Aamaas/>