Redigerer Emma Goldman (avsnitt)

=== Anarkisme ===
Anarkismen var sentral i Goldmans syn på verden, og hun regnes som en av de viktigste skikkelsene i historien til anarkismen og den [[Frihetlig sosialisme|frihetlige sosialismen]].<ref>Ojeili, Chamsy (November 2001): ["The "Advance Without Authority": Post-modernism, Libertarian Socialism, and Intellectuals], ''Democracy & Nature''. '''7''' (3): 391–413. doi:[https://doi.org/10.1080%2F10855660120092294 10.1080/10855660120092294].</ref> Hun ble først tiltrukket av det under forfølgelsen av anarkister etter Haymarket-affæren i 1886, og hun skrev og snakket regelmessig på vegne av anarkismen. I tittelessayet til boken hennes ''Anarchism and Other Essays'' skrev hun:<ref>Goldman (1969), s. 62.</ref>

<blockquote>
«Anarkisme står altså egentlig for frigjøringen av menneskesinnet fra religionens herredømme; frigjøring av menneskekroppen fra eiendomsherredømmet; frigjøring fra lenker og tilbakeholdenhet fra regjeringen. Anarkisme står for en sosial orden basert på fri gruppering av individer med det formål å produsere ekte sosial rikdom; en orden som vil garantere ethvert menneske fri tilgang til jorden og full glede av livets nødvendigheter, i henhold til individuelle ønsker, smak og tilbøyeligheter.»
</blockquote>

Goldmans anarkisme var intenst personlig. Hun mente det var nødvendig for anarkistiske tenkere å etterleve sin tro, og demonstrere sin overbevisning med hver handling og ord. «Jeg bryr meg ikke om en manns teori for i morgen er riktig,» skrev hun en gang. «Jeg bryr meg om hans ånd i dag er riktig.»<ref name="Wexler_92"> Sitert i Wexler (1984), s. 92.</ref> Anarkisme og fri assosiasjon var hennes logiske svar på begrensningene for regjeringens kontroll og kapitalisme. «Det ser ut til at dette er de nye livsformene,» skrev hun, «og at de vil ta plassen til de gamle, ikke ved å forkynne eller stemme, men ved å leve etter dem.»<ref name="Wexler_92"/>

Samtidig mente hun at bevegelsen på vegne av menneskelig frihet måtte bemannes av frigjorte mennesker. Mens hun danset blant andre anarkister en kveld, ble hun irettesatt av en kollega for sin bekymringsløse oppførsel. I sin selvbiografi skrev Goldman:<ref name="Goldman_56">Goldman (1970a), s. 56.</ref>

<blockquote>
«Jeg ba ham bry seg om sine egne saker, jeg var lei av å ha Saken konstant ble kastet i ansiktet mitt. Jeg trodde ikke at en Sak som sto for et vakkert ideal, for anarkisme, for frigjøring og frihet fra konvensjoner og fordommer, skulle kreve livsfornektelse og glede. Jeg insisterte på at vår sak ikke kunne forvente at jeg skulle oppføre meg som en nonne og at bevegelsen ikke skulle gjøres om til et kloster. Hvis dét var hva det betydde, da ville jeg ikke ha det. Jeg vil ha frihet, retten til selvutfoldelse, alles rett til vakre, strålende ting.»<ref name="Goldman_56"/>
</blockquote>