Redigerer Den romerske republikk (avsnitt)

=== Mellomrepublikkens erobringer ===
En rekke kriger og uro i løpet av mellomrepublikken skulle gjøre den romerske republikk til et rike som strakk seg mye lenger enn Den italienske halvøy.

====Den første punerkrig ([[264 f.Kr.|264]]&ndash;[[241 f.Kr.]])====
{{utdypende|Den første punerkrig}}
[[Den første punerkrigen]] er regnet som den utløsende faktoren til romernes ekspansjon. Det var først nå de fikk politiske interesser utenfor Italia.

[[Punerne]] var [[Fønikia|fønikere]], et semittisk folk som holdt til i [[Karthago]], nær [[Tunisia]] i Nord-[[Afrika]] og på sørkysten av [[Hispania]]. Karthago hadde i løpet av det [[tredje århundre f.Kr.]] skaffet seg kontroll over store deler av Nord-Afrika, sør- og østkysten av Hispania, [[Korsika]], [[Sardinia]] og [[Sicilia]]. Punerne og romerne var gamle allierte. Som følge av [[Pyrrhoskrigen|krigen mot Pyrrhos]] fikk romerne større interesse for områdene i Sør-Italia og på Sicilia ([[Magna Graecia]]). Dette førte til at det ble krig mot punerne.

Romerne ønsket å bremse punernes innflytelse på Sicila og utvide sin egen. For å få støtte hos befolkningen lovde senatet et rikt krigsutbytte. Det som skjedde etter erobringen av Sicilia var at den romerske ekspansjonsappetitten økte så sterkt at de også drev punerne fra Sardinia og Korsika.

====Den andre punerkrig ([[218 f.Kr.|218]]&ndash;[[201 f.Kr.]])====
{{utdypende|Den andre punerkrig}}
Det er få kilder som viser årsaken til [[andre punerkrig|krigen]], men man tenker seg at årsaken var at punerne ble drevet ut av Hispania i tiden etter den første punerkrig. Det ble inngått avtaler mellom Roma og punerne hvor grensene mellom de to rikene skulle gå, men disse avtalene ble senere brutt av romerne. Dette var trolig på grunn av at de fryktet punerne, og dermed ville ha grensemessig kontroll.

Utbruddet av krigen ble ført av krigens mest kjente skikkelse, den puniske [[general]]en [[Hannibal]]. Han klarte å krysse [[Pyreneene]] og [[Alpene]] med en [[hær]] av ryttere, [[elefant]]er og fotsoldater, men led store tap under disse dristige vandringene, og nådde Italia med under 30&nbsp;000 mann. På grunn av Hannibals enestående oppfinnsomhet og dristighet var han uslåelig i slag. Selv om romerne så ut til tape, klarte de å utmatte Hannibal på grunn av sin tallmessige overlegenhet. De klarte å presse Hannibal ut av Italia, og senere slå ham i [[slaget ved Zama]] i Nord-Afrika i [[202 f.Kr.]]

Under krigen mot Hannibal mistet romerne [[Gallia Cisalpina]], og startet en gjenerobring. De anla soldatkolonier og bygde veier, og landet ble latinisert.
[[Fil:Hannibal route of invasion.gif|thumb|300px|Kart som viser [[Hannibal]]s invasjonsrute]]

====Makedonerkrigene og den tredje punerkrig (ca. [[201 f.Kr.|201]]&ndash;[[146 f.Kr.]])====
{{utdypende|Makedonerkrigene|den tredje punerkrig}}
Mye av årsaken til Romerrikets suksess var at de behandlet erobrede folk relativt godt. De fikk rettigheter så vel som plikter og nøt godt av handel, veibygging og andre goder i Romerriket. For det meste var forholdene fredelige i Romerrikets provinser, selv om et og annet opprør måtte slås ned. Når kontrollen over den vestre halvdelen av [[Middelhavet]] var sikret, vendte de blikket østover. Romerrikets hovedfiende i øst var [[Kongeriket Makedonia|Makedonia]], men de ble beseiret og [[Makedonia (romersk provins)|Makedonia ble romersk provins]] i 148 f.Kr. I tiden videre okkuperte de vestkysten av [[Lilleasia]], mens kongeriket [[Pergamon]] ble testamentert til Romerriket. I år 146 f.Kr. ble [[Kartago]] endelig beseiret og lagt i ruiner, og hele den puniske befolkningen ble massakrert.

Ingenting kunne nå hindre at Romerriket tok kontroll over hele Middelhavet. [[Ptolemeerdynastiet|Egypt]] ble beseiret og ble en sikker kornkilde for den stadig voksende storbyen Roma. Videre ekspansjon måtte nå gå enten østover mot [[Mesopotamia]] eller nordover mot [[Gallia]] og [[Germania]]. Romerne gjorde begge deler, men fikk problemer mot nord. [[Germanere]] nord for Alpene og [[piktere]] nord for England satte en stopper for ekspansjonen nordover, mens Gallia var et problematisk område å holde kontroll over. De slet også med å få kontroll over [[Dakia]], som omtrent tilsvarer dagens [[Romania]].