Redigerer Den greske selvstendighetskrigen (avsnitt)

=== Indre strid ===
[[Fil:AndreasLondos01.jpg|thumb|left|upright|[[Andreas Londos]].]]
[[Fil:Kolokotronis Theodore.JPG|thumb|upright|[[Theodoros Kolokotronis]]. Londos og Kolokotronis var motstandere under den første borgerkrigen da folket på Peloponnes delte. De allierte seg i løpet av den andre og blodigste fasen av striden.]]

Den første nasjonale forsamling ble dannet ved [[Epidauros]] sent i desember 1821, og besto nesten utelukkende av folk fra Peloponnes. Forsamlingen skisserte den første greske konstitusjon og utpekte medlemmer til et utøvende og et lovgivende organ som skulle styre de frigjorte områdene. Mavrokordatos tok posisjonen som president for det utøvende organet for seg selv mens Ypsilantis, som hadde sammenkalt forsamlingen, ble valgt til president for det lovgivende organet, et sted med langt mer begrenset betydning.<ref>Dakin (1973), ''The Greek Struggle for independence'', s. 87–89.</ref>

Militære ledere og representanter fra Filiki Eteria ble marginalisert, men gradvis vokste Kolokotronis' politiske innflytelse, og snart greide han å få kontroll, sammen med de kapteiner han hadde fikk over på sin side, den peloponnesiske senatet. Sentraladministrasjonen forsøkte å marginalisere Kolokotronis som også hadde under sin kontroll festningen ved [[Nafplion]]. I november 1822 besluttet sentraladministrasjonen at den nye nasjonalforsamlingen skulle møtes i Nafplio, og ba Kolokotronis om å overlate festningen til regjeringen. Kolokotronis nektet og forsamlingen kom først sammen i mars 1823 i [[Astros]]. Sentralregjeringen ble styrket på bekostning av de regionale organene, en ny konstitusjon ble valgt, og nye medlemmer ble valgt for de utøvende og lovgivende organene.<ref>Rotzokos (2003), «Civil Wars», s. 143–151</ref>

I et forsøk på å overtale de militære lederne, foreslo sentraladministrasjon til Kolokotronis at han deltok i det utøvende organet som visepresident. Kolokotronis aksepterte, men utløste en alvorlig krise da han forhindret Mavrokordatos, som hadde blitt valgt til president for det rådgivende organet, fra å innta sin posisjon. Hans holdning mot Mavrokordatos førte til raseri blant medlemmene av det rådgivende organet.<ref>Rotzokos (2003), «Civil Wars», s. 152–154</ref>

Krisen endte med at det rådgivende organet, som var kontrollert av Roumeliotes og [[Hydra (øy)|hydrioter]], veltet det utøvende organet og sa opp dets president, [[Petros Mavromichalis]]. Kolokotronis og de fleste fra Peloponnes støttet Mavromichalis som forble president av sitt utøvende organ i Tripolitsa. Imidlertid, et andre utøvende organ, støttet av øyboerne, [[Sentral-Hellas]], og en del fra [[Akhaia]], Andreas Zaimis og Andreas Londos som de mest framstående, ble dannet ved Kranidi med Kountouriotis som president.<ref>Dimitropoulos (2009), «Kolokotronis during the Infighting», 79–81; Rotzokos (2003), «Civil Wars», 154–161</ref>

I mars 1824 beleiret soldatene til den nye utøvende organet Nafplion og [[Tripolitsa]]. Etter en måned med stridigheter og forhandler ble en enighet oppnådd mellom Kolokotronis på den ene siden, og Londos og Zaimis på den andre. Den 22. mai ble den første fasen av borgerkrigen offisielt avsluttet, men de fleste medlemmene av det nye utøvende organet hadde vært misfornøyd med de moderate vilkårene i enigheten som Londos og Zaimis hadde forhandlet.<ref>Dimitropoulos (2009), "Kolokotronis during the Infighting", 79–81; Rotzokos (2003), «Civil Wars», 154–161</ref>

I løpet av denne perioden hadde de to første avdragene på de engelske lånene ankommet, og posisjonen til regjeringen ble styrket; men stridighetene var ennå ikke over. Zaimis og andre fra Peloponnes som støttet Kountouriotis kom i konflikt med det utøvende organet og allierte seg med Kolokotronis som hisset beboerne av Tripolitsa mot de lokale skatteinnsamlerne fra regjeringen. Papaflessas og Makriyannis klarte ikke å slå ned på opprøret, men Kolokotronis forble inaktiv for en periode grunnet sorg over hans sønn Panos hadde dødd.<ref>Dimitropoulos (2009), "Kolokotronis during the Infighting", 79–81; Rotzokos (2003), «Civil Wars», 164–170.</ref>

Regjeringen omgrupperte sine hæravdelinger som besto hovedsakelig av folk fra Sentral-Hellas og fra området [[Souli]], og de ble ledet av [[Ioannis Kolettis]] som aktet å skaffe seg fullstendig seier. På Kolettis' ordre, invaderte to hæravdelinger Peloponnes; det første under Gouras som okkuperte [[Korint (Hellas)|Korint]] og herjet provinsen; den andre under Karaiskakis, Kitsos Tzavelas og andre, som angrep Londos og Zaimis i Akhaia. I januar 1825 ble Kolokotronis, Deligiannis' familie og andre arrestert av en styrke ledet av Kolettis i egen person. I mai 1825, under press fra egyptisk innblanding, ble de fengslede løslatt og gitt amnesti.<ref>Dimitropoulos (2009), «Kolokotronis during the Infighting», 79–81; Rotzokos (2003), «Civil Wars», 164–170.</ref>