Redigerer Den franske revolusjon (avsnitt)

== Napoleon Bonaparte ==

Det nye parlamentet skrev så en ny konstitusjon som ble grunnlaget for et styresett som ble kalt [[Direktoriet]]. Parlamentet skulle bestå av 500 medlemmer, 249 senatorer, og «direktører».

Det nye regimet møtte mye motstand fra [[Jakobinerklubben|jakobinerne]] og rojalistene, og måtte ty til militærbruk for å stanse opptøyer og kontrarevolusjonære aktiviteter. På denne måten fikk hærens leder mye makt og innflytelse. Hans navn var [[Napoléon Bonaparte]]. Han ble også veldig populær med store militære seire i Italia, der han samlet bystatene i lydriker med egne konstitusjoner som i Frankrike.

Napoleon Bonaparte var en ung mann, som i 1793 ble leder for den franske hær, og det i en alder av 24.
[[9. november]] [[1799]] kuppet Napoleon makten i Frankrike og etablerte [[Konsulatet]], der han skulle styre landet  sammen med 2 andre. Men han styrte som [[diktator]] til [[1804]], da han utnevnte seg selv til [[keiser]] av [[det første franske keiserdømme|Frankrike]].

Gjennom store militære seire i nabolandene tvang han dem  til å inngå fredsavtaler og allianser med Frankrike. I et forsøk på å tvinge Storbritannia i kne innførte han [[kontinentalblokaden]] mot øystaten, der alle allierte land i det kontinentale Europa forpliktet seg til å delta. Men Russland brøt blokaden,og Napoleon svarte med å marsjere mot [[Russland]]. Han angrep  Russland [[24. juni]] [[1812]]. Russerne trakk seg tilbake mot Moskva. De ble ledet av general [[Barclay de Tolly]] og senere av general [[Mikhail Illarionovitsj Kutusov|Kutusov]]. På veien brente de ned byene slik at de ikke etterlot noe til franskmennene, også kjent som «[[den brente jords taktikk]]». Da Napoleon og hans hær nådde Moskva, var byen forlatt av tsaren, hans soldater og byens innbyggere, og samme natt begynte byen å brenne. Vinteren hadde satt inn med sterk kulde og Napoleon måtte trekke seg tilbake. Rundt {{formatnum:400000}} soldater døde i vinterkulda, både av forfrysninger og i bakholdsangrep fra russerne under tilbaketrekningen. Etter en natt kunne man våkne opp til et helt kompani med døde, frosne soldater foran et sluknet leirbål. Invasjonen av Russland ble Napoleons alvorligste nederlag.

Napoleons styrke var alvorlig svekket, og de fleste av hans allierte svek ham straks og gikk over til hovedfienden Storbritannia. De møtte ham og restene av hans hær ved slaget i Leipzig i 1813, hvor Napoleon mistet store deler av hæren sin. Det endte med at [[Aleksander I av Russland|tsar Aleksander]] og resten av de allierte marsjerte inn i Paris. Napoleon ble tvunget til å abdisere den 6. april. Han ble sendt til den italienske øya Elba, der han fikk styre som guvernør. Men Napoleon så naturlig nok dette som en fornærmelse, og vendte tilbake til Frankrike i 1815. Styrkene, ledet av [[Michel Ney|marskalk Ney]] som hadde vært en av Napoleons mest lojale generaler, og helten fra tilbaketrekningen fra Moskva, som ble sendt til Marseille for å arrestere ham hyllet ham i stedet som sin hjemvendte keiser, og fulgte ham nordover til Paris. Etter 100 dager med Napoleons 2. keiserdømme møtte han og hans hær et samlet Europa i [[slaget ved Waterloo]] i 1815. Napoleon flyktet til England og søkte politisk asyl, men ble arrestert og sendt til øya [[St. Helena|Saint Helena]] langt ute i Atlanterhavet mellom Afrika og Sør-Amerika, hvor han døde i 1821.