Redigerer Den eritreisk-etiopiske krig (avsnitt)

===Tessenei og Assab===
[[Fil:ER-Teseney.png|thumb|Byen Tessenei i sørvestlige Eritrea.]]
Allerede den 1. juni ble byen Barentu evakuert av de etiopiske styrkene som startet en gradvis retrett fra den sørvestlige Eritrea, men president Afwerki, som hadde erklært at man ikke ønsket en våpenhvile før de etiopiske troppene var ute av landet, beordret sine styrker om å gå til motangrep i vest og på den sentrale Adi Keyh-Senafe-fronten. Flere blodige sammenstøt med store tap for begge parter som ble bevitnet av journalister i de første junidagene, skulle lede til flere etiopiske angrep i de neste to ukene. Og som respons på dette ble flere mål i Eritrea bombet av EtAF som på Asmara flyplass den 29. mai og Assab havneområde den 2. juni. Zenawi stoppet retretten og ønsket sikre «garantier» før man ville trekke seg fra eritreiske territorier i mellomtiden. Afwerkis regjering hadde offentlig påstått at den etiopiske retretten var et resultat av det eritreiske militærets omorganisering og motangrepene.

Oppmuntret av suksess annetsteds, startet etiopierne en offensiv på Bure-fronten som skulle ha brutt igjennom og som sto bare 37 km fra byen Assab om morgenen den 3. juni 2000. To dager senere var det etiopiske angrepet slått tilbake av det eritreiske forsvaret som mente det var opptil 50&nbsp;000 etiopiske soldater på Bure-fronten. «'''Det første slaget ved Assab'''» ifølge eritreiske pressemeldinger skulle ha sluttet med seier for Eritrea som skal ha påført etiopierne et tap på «3&nbsp;755 døde, sårede og fanger». Opplysningene om den etiopiske offensiven bestrides av etiopierne.

I det sørvestlige Eritrea startet eritreerne et slag om byen Tessenei med et angrep på etiopiernes venstre flanke i Gash Setit-regionen midt under retretten tilbake til Badme-regionen. «'''Det første slaget om Tessenei'''» sluttet med et nederlag den 5. juni for etiopierne, som skal hatt et tap på «700 falne». Den etiopiske militærledelsen reagerte på dette ved å stoppe retretten fra grensen mot Sudan og sendte tilbake styrker til Guluj-området sør for Tessenei. Med dette ble den vestlige delen av landet langs grensen mellom Omhajer mot Setit-elven i sør og Tessenei i nord en slagmark mellom eritreerne og etiopierne. Etter at Guluj på nytt var tatt, startet «'''det andre slaget om Tessenei'''» fra 14. juni. Etter ti timers kamp var byen gjenerobret av etiopierne som skulle ha evakuert byen uten et skudd, om det ikke hadde vært for det eritreiske angrepet som måtte hevnes.
[[Fil:ER-Assab.png|left|thumb|Byen Assab i øst.]]
Den siste militæroffensiven i junimåneden skulle ha startet den 8. juni på Bure-fronten, og etter fire dager hevdet eritreerne at de hadde slått tilbake den etiopiske offensiven. I en pressemelding fra 12. juni erklærte Eritrea at de hadde påført etiopierne et tap på «4&nbsp;125 døde og 7&nbsp;110 sårede» av opptil tjue tusen soldater i tre divisjoner under «'''det andre slaget ved Assab'''». Om den etiopiske regjeringen hadde en hensikt med de to offensivene på Bure-fronten om å erobre den vitale havnebyen Assab tross gitte løfter og en erklæring om å trekke seg ut av Eritrea, er ikke helt kjent.

De eritreiske motangrepene i det sørvestlige Eritrea og på Adi Keyh-Senafe-fronten sør for Asmara, sammen med meldinger om etiopiske angrep mot Assab,  ledet raskt til meget sterkt diplomatisk press på begge parter. Eritrea aksepterte en ny fredsplan av OAU med opphør av fiendtligheter med Etiopia 9. juni med en våpenstillstand, og Etiopia sluttet seg til det samme forslaget 14. juni etter flere dager med nøling. Statsminister Zenawi hadde omsider fått «garantier» for å fortsette retretten, og deretter kunne inngå en våpenhvile med eritreerne. Afwerki var nødt til å akseptere våpenhvile med etiopiske styrker fremdeles på eritreisk territorium.

Fredsmøtet i Algerie sluttet med at begge parter underskrev en overenskomst om våpenhvile den 18. juni, deretter skulle en buffersone være på plass for fredsbevarende tropper fra FN.