Redigerer Bibelen (avsnitt)

=== Kanoniseringen av den kristne bibelen ===
Den gammeltestamentlige kanon ble brukt i de kristne menigheter i [[Septuaginta|den greske oversettelsen]], Septuaginta{{Tr}}. Etter hvert tilføyde menighetene flere og flere skrifter som siden ble samlet til det nåværende NT. Ettersom øyenvitnene til det som hadde skjedd døde, fikk man bruk for å skrive ned det man visste om Jesu liv og lære. Dessuten veiledet og underviste [[Apostel|apostlene]] de nye menighetene i læren. Det resulterte i at en grunnstamme av historiske beretninger og oppbyggelige brev ble samlet før år 200 e.Kr.<ref>Müller, 2004, side 15.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref><ref>Olsen, 2007, side 11.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref> Drøftelser omkring noen skrifter fortsatte inn i det 3. og 4. århundre på flere [[Synode|kirkemøte]]r, men de fire evangeliene, [[Apostlenes gjerninger]], en samling av Paulus' brev og andre brev og til sist det apokalyptiske skriftet [[Johannes' åpenbaring]] var det ikke uenighet om.<ref>Müller 2004, side 11.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref> Rekkefølgen varierer litt mellom forskjellige bibelutgaver, og det er fremdeles mindre variasjoner i kanon mellom forskjellige kirkesamfunn.

Da man trengte en felles norm for hvilke autoritative skrifter man hadde, kom man frem til tre kriterier et skrift måtte oppfylle. For det første skulle det være skrevet av, eller på vegne av, et førstehåndsvitne (antikvitets-prinsippet), for det andre skulle det være anerkjent i hele kirken (katolisitets-prinsippet), og for det tredje måtte skriftet ikke inneholde ny eller motstridende lære i forhold til De hellige skrifter (ortodoksi-prinsippet).<ref>Bruce, 1988, side 255ff.{{tr|ikke mulig å se hva det henvises til}}</ref>

Under [[reformasjonen]] foreslo flere reformatorer nye lister av kanoniske bøker. Ikke uten debatt forble kanon nesten den samme. De gammeltestamentelige apokryfer gikk ut av de protestantiske kirkenes kanon, i motsetning til den katolske kirke. Det protestantiske GT har derfor 39 skrifter, og NT har 27 skrifter. Katolikker og protestanter har de samme bøkene i NT.