Redigerer Belarus (avsnitt)

===Som selvstendig stat===
[[Fil:RIAN archive 141088 Signing Treaty on Establishing Russian-Belarusian Union.jpg|miniatyr|[[Aleksandr Lukasjenko]] (til venstre) signerer unionstraktat med Russland sammen med [[Boris Jeltsin]], [[Kreml]], 2. april 1997]]
Internasjonalt har Belarus blitt betraktet mest som en skygge av Russland.{{Sfn|FFI|1997|s=10}} Det siste valget til [[øverste sovjet]] var i 1991 og kommunistpartiet fikk flertall av setene mens folkefronten tok 10&nbsp;% av plassene. Valget av [[Aleksandr Lukasjenko]] til president i 1994 var et avgjørende skille i Belarus’ historie etter selvstendigheten. I mars 1991 støttet 83&nbsp;% av innbyggerne (i folkeavstemning) fortsatt medlemskap i Sovjetunionen. Ledelsen i Belarus støttet [[Kuppforsøket i Sovjetunionen i 1991|kuppmakerne i Moskva i august 1991]]. Lederen for landets øverste sovjet gikk av og fysikkprofessor [[Stanislav Sjusjkevitsj]] ble ny leder med en politikk med vekt på nasjonal selvstendighet og moderate reformer. Landet sluttet seg til [[Samveldet av uavhengige stater]] (SUS) 8. desember 1991.{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Båsland, Harald | utgivelsesår = 1992 | tittel = Ut i Europa: O-fag i grunnskolen | isbn = 8200216403 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Universitetsforlaget | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009052900008 | side = }}</ref>

Valgte representanter ble sittende ut perioden til det ordniære valget i 1995. Statsminister [[Vjatsjaslaŭ Kebitsj]] var landets reelle leder mens Sjusjkevitsj ble redusert til en hovedsakelig symbolsk figur. I november 1993 anklaget [[Aleksandr Lukasjenko]], leder for antikorrupasjonskomiteen, Sjusjkevitsj og Kebitsj for korrupsjon. Sjusjkevitsj ble på bakgrunn av disse anklagene presset til å gå av i januar 1994 og ble erstattet av [[Mjetsjyslaw Hryb]].{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}}

I mars 1994 vedtok nasjonalforsamlingen å opprette et presidentembete (vedtaket trådte i kraft straks) og en [[konstitusjon]] med tradisjonell [[maktfordeling]] blant annet klare grenser for presidentens myndighet.{{Sfn|FFI|1997|s=11–12}}{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}} Lukasjenko vant overraskende med 45&nbsp;% i presidentvalgets første runde sommeren 1994. Statsminister Kebitsj, som representerte de etablerte makthaverne, fikk 17&nbsp;%, mens Sjusjkevitsj fikk 10&nbsp;% og [[Zianon Paznjak]], leder for Folkefronten, fikk 13&nbsp;%. I andre runde av valget sto Lukasjenko mot Kebitsj der begge la seg på en pro-russisk linje og Kebitsj hadde med mediene på sin side. Lukasjenko vant med 81% av stemmene. Lukasjenko ble utenfor landet oppfattet som populist uten økonomisk eller utenrikspolitisk program.{{Sfn|FFI|1997|s=13}} Lukasjenko var den eneste i nasjonalforsamlingen som stemte mot oppløsning av Sovjetunionen.{{Sfn|FFI|2000|s=47}} 

I 1993 inngikk Belarus og Russland en avtale om en valutaunion til erstating for rubelsonen som ble oppløst tidligere samme år. I 1994 inngikk landene en intensjonsavtale om å fjerne handelsbarrierer mellom landene.{{Sfn|Kolstø|1999|s=221}} Russland, Belarus, [[Kasakstan]] og Kirgisistan utvidet i 1996 tollunionen fra 1995 og inngikk avtale om nærmere økonomisk samarbeid med sikte på friere handel og transport.{{Sfn|FFI|2000|s=42}}{{Sfn|Leitzinger|1996|s=10}} I 1996 gikk Belarus inn i statsforbund med Russland der landets nasjonale selvbestemmelse ifølge avtalen ble opprettholdt.{{Sfn|Leitzinger|1996|s=95}}

I Sovjetunionen var Belarus sterkt militarisert og ble regnet som et av de landene i verden med størst konsentrasjon av våpen. Det var opp til {{formatnum:400000}} soldater stasjonert i landet som i 1991 hadde 42 militære flyplasser og 23 baser for kjernefysiske våpen. Det selvstendig Belarus hadde ikke kapasitet (blant annet av økonomiske grunner) til å opprettholde en så stor militær styrke. De kjernefysiske våpenene ble overført til Russland (taktiske våpen i løpet av 1992 og interkontinentale [[SS-25]] innen utgangen av 1996). I 1996 hadde den belarusiske hæren {{formatnum:50000}} soldater og en reservestyrke {{formatnum:250000}}. Hæren hadde {{formatnum:2350}} stridsvogner, {{formatnum:2000}} stormpanservogner, {{formatnum:1000}} pansrede personellkjøretøy og {{formatnum:1500}} artillerienheter. Luftforsvaret hadde 350 kampfly.{{Sfn|FFI|1997|s=13–14}}

I årene etter 1991 var politikerne i Belarus delt i synet på Russland. Etter at Lukasjenko ble president i 1994 ble orienteringen mot Russland stadig tydeligere.<ref name="Olsen2005" />