Redigerer Autonome kjøretøy (avsnitt)

== Skinnegående ==
[[Fil:Rolling stock of Wuhan Metro Line 5 (2).jpg|miniatyr|Wuhan Metro Line]]
Konseptet for autonome kjøretøy har også blitt brukt for kommersiell bruk, som for autonome tog. De første skinnegående førerløse kjøretøyene var på flyplasser hvor de transporterer passasjerer mellom terminaler og til parkeringsplasser. Verdens første førerløse bytransportsystem er Port Island Line i [[Kobe]], [[Japan]], åpnet i 1981.<ref>{{Kilde www|url=https://verdict-ai.nridigital.com/verdict_ai_nov18/all_aboard_the_ai_train_how_trainline_and_virgin_trains_are_using_artificial_intelligence_to_automate_their_operations|tittel=All Aboard the AI Train: How Trainline and Virgin Trains are Using Artificial Intelligence to Automate their Operations   - Verdict AI {{!}} Issue 6 {{!}} November 2018|besøksdato=2025-03-21|språk=en|verk=verdict-ai.nridigital.com}}</ref>

Automatisk togdrift (Automatic train operation, ATO) er en metode for å betjene tog automatisk der føreren ikke er påkrevd. Alternativt kan automatisk togdrift defineres som et delsystem innenfor den [[Automatic Train Control|automatiske togstyringen]] (Automatic Train Control, ATC) som utfører noen eller alle funksjoner som programmert stopp, hastighetsjustering, dørbetjening og lignende som ellers er tildelt togoperatøren.<ref>{{Kilde www|url=https://www.electropedia.org/iev/iev.nsf/display?openform&ievref=821-09-01|tittel=IEC 60050 - International Electrotechnical Vocabulary - Details for IEV number 821-09-01: "automatic train operation"|besøksdato=2025-03-21|verk=www.electropedia.org}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|tittel=IEEE Standard for Communications-Based Train Control (CBTC) Performance and Functional Requirements|publikasjon=IEEE Std 1474.1-2004 (Revision of IEEE Std 1474.1-1999)|doi=10.1109/IEEESTD.2004.95746|url=https://ieeexplore.ieee.org/document/1405808|dato=2004|sider=0_1–45|besøksdato=2025-03-21}}</ref>

Graden av automatisering angis av Grade of Automation (GoA).

I tillegg til autonome tog finnes det også autonome trikker. I 2018 ble de første autonome trikkene i [[Potsdam]] prøvd ut.<ref>{{Kilde avis|tittel=Germany launches world's first autonomous tram in Potsdam|url=https://www.theguardian.com/world/2018/sep/23/potsdam-inside-the-worlds-first-autonomous-tram|avis=The Guardian|dato=2018-09-23|besøksdato=2025-03-21|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Kate|etternavn=Connolly}}</ref>

=== GoA nivåer for tog ===
Grade of Automation (GoA) klassifiserer kjøretøyautonomi i fem nivåer:<ref>{{Kilde www|url=https://www.linkedin.com/pulse/what-grade-automation-goa-naeem-m-ali-p-eng|tittel=What is Grade of Automation (GoA)?|besøksdato=2025-03-21|språk=no|verk=www.linkedin.com}}</ref>

–  '''0''': Ingen automatisering

–  '''1''': Førerassistanse, toget styres manuelt av en fører, men med automatiske sikkerhetssystemer

–  '''2''': Halvautomatisk, toget kjører automatisk, men en fører er til stede for å håndtere dører og nødsituasjoner

–  '''3''': Førerløs, toget kjører og håndterer dører automatisk, men en operatør kan være til stede for å overvåke og gripe inn ved behov 

–  '''4''': Ubetjent, fullstendig autonom drift uten fører eller operatør om bord