Redigerer Antropocen (avsnitt)

=== En markør for antropocen ===
[[Fil:Rano Raraku quarry.jpg|mini|I løpet av 1600- og 1700-tallet oppstod alvorlig erosjon på [[Påskeøya]] på grunn av [[avskoging]] og lite bærekraftig praksis i jordbruket. Det resulterende tapet av matjord førte til økologisk kollaps, forårsaket [[hungersnød]] og fullstendig oppløsning av sivilisasjonen på påskeøya.<ref>{{cite journal|author=Dangerfield, Whitney|title=The Mystery of Easter Island|journal=Smithsonian Magazine|date=1. april 2007|url=http://www.smithsonianmag.com/people-places/The_Mystery_of_Easter_Island.html}}</ref><ref>{{cite book|author=Montgomery, David|chapter=Islands in time|title=Dirt: The Erosion of Civilizations|publisher=University of California Press|date=2. oktober 2008|edition=1st|isbn=978-0-520-25806-8|chapter-url=}}</ref>]]

En markør for antropocen må representere en betydelig menneskelig global påvirkning på det totale miljøet på jordkloden ([[sediment|avsetninger]] i [[jordskorpen]], [[Jordens atmosfære|atmosfærens]] sammensetning eller lignende). Den må være i samme målestokk som omfattende endringer i den geologiske fortiden.<ref>{{cite journal |title=Response to 'The Anthropocene forces us to reconsider adaptationist models of human-environment interactions' |author1=Zalasiewicz, J. |author2=Williams, M. |author3=Steffen, W. |author4= Crutzen, P.J. |last-author-amp=yes |year=2010 |doi=10.1021/es102062w |journal=Environmental Science & Technology |volume=44 |issue=16 |page=6008|bibcode = 2010EnST...44.6008Z}}</ref><ref>{{cite journal |title=Stratigraphy of the Anthropocene |author1=Zalasiewicz, J. |display-authors=etal |year=2011 |doi=10.1098/rsta.2010.0315 |pmid=21282159 |journal=Philosophical Transactions of the Royal Society A |volume=369 |issue=1938 |pages=1036–1055 |bibcode=2011RSPTA.369.1036Z}}</ref> En nyttig kandidat for dette formålet er ''[[pedosfære]]n'', altså det ytterste laget av jordskorpen. Pedosfæren kan inneholde informasjon om dens klimatiske og geokjemiske historie som har påvirket den i århundrer eller årtusener.<ref>{{cite journal |title=Humanity's transformation of Earth's soil: Pedology's new frontier |author=Richter, D. deB. |year=2007 |doi=10.1097/ss.0b013e3181586bb7 |journal=Soil Science |volume=172 |issue=12 |pages=957–967 |bibcode=2007SoilS.172..957R |url=https://semanticscholar.org/paper/5a99d47ca1400d7619372242d950630494c338c5 }}</ref>

Menneskelig aktivitet er etablert som den sjette faktoren for jorddannelse.<ref>{{cite journal |title=The place of humans in the state factor theory of ecosystems and their soils |author1=Amundson, R. |author2=Jenny, H. |last-author-amp=yes |year=1991 |journal=Soil Science |volume=151 |issue=1 |pages=99–109 |doi=10.1097/00010694-199101000-00012 |bibcode=1991SoilS.151...99A}}</ref> Mennesket påvirker landjorden enten direkte, ved for eksempel utjevning av land, grøfting og bygging av voller for forskjellige formål, anrikning av organisk materiale fra tilsetning av husdyrgjødsel eller annet avfall, forringelse av organisk materiale på grunn av langvarig dyrking, komprimering fra [[overbeiting]] eller indirekte ved drift av erodert materiale eller miljøgifter. Antropogen jordsmonn er de deler av jordoverflaten som er betydelig påvirket av menneskelige aktiviteter, som pløying, tilsetning av gjødsel, forurensning, forsegling eller fremmedlegemer (i World Reference Base for Soil Resources er disse klassifisert som ''anthrosols'' og ''technosols'').<ref name="Certini01" /> Oljeboring har også skapt hull og rør som det vil være spor av flere millioner år.<ref>{{cite web |url=http://worldofideas.wbur.org/2015/03/29/mcneill |title=The Advent of the Anthropocene: Was that the big story of the 20th&nbsp;century? |website=World of Ideas, Boston U. Radio |access-date=5. desember 2019 }}</ref>

Jordskorpen tar over lang tid vare på gjenstander og endrede egenskaper (avsetninger, fysiske- og/eller kjemiske endringer) som vitner om omfanget av menneskelige påvirkninger. Derfor ser den ut til å være en mulig pålitelig markør for antropocen. Noen menneskeskapte typer jordsmonn kan sees som markører av geologer (Global Boundary Stratotype Section and Point), som er steder der det er lagsekvenser med tydelige bevis på en verdensomspennende hendelse, blant annet utseendet til visse særegne [[fossil]]er.<ref name="Certini01" />

Den amerikanske astrobiologen [[David Grinspoon]] (1959–) har foreslått at stedet der månelandingsfartøyet [[Apollo Lunar Module]] landet på månen kan betraktes som markør for antropocen. Dette stedet mener han er karakteristisk for menneskenes teknologiske aktivitet. Stedet og gjenstandene vil overleve over lange geologiske tidsspenn, og kan betraktes som en milepæl i antropocen.<ref>{{Kilde www | forfatter= Grinspoon, David | url= https://www.skyandtelescope.com/astronomy-blogs/the-golden-spike-of-tranquility-base/ | tittel= The golden spike of Tranquility Base | besøksdato= 5. desember 2019 | utgiver=Sky & Telescope | arkiv_url= | dato = 28. juni 2016}}</ref>

Det finnes også forskere som advarer mot en tidsangivelse for starten på antropocen. Argumentet er at allerede da alle mennesker var jegere og sankere, ble de økologiske forholdene påvirket, for eksempel ved å utrydde store pattedyr og brenning av skog. Disse forskerne er skeptiske til at mennesket kan bli oppfattet som en naturlig del av økosystemet, og dermed uten ansvar for å reversere endringer av atmosfæren og naturmiljøet.<ref name=SEH />