Redigerer Antisemittisme (avsnitt)

=== Antisemittisme i dag ===
Ifølge ''[[Pew Research Center]]'' har antisemittismen i Tyskland og Frankrike, målt som «ufordelaktige oppfatninger om jøder», falt fra 2004 til 2016. Under 10 % av befolkningen rapporterte negative holdninger i 2016, mot 25 % i 2008. I Storbritannia var andelen i samme periode stabilt på rundt 7 %. Ifølge Lars Rensmann ved [[Universitetet i Groningen]] har det ikke vært økende antisemittisme i Europa, men den har blitt mer synlig gjennom sosiale media. I 2014 ble det jødiske museet i [[Brüssel]] angrepet av [[terrorist]]er, i 2015 ble et [[kosher]]-supermarked i Paris angrepet med tap av menneskeliv. I Frankrike og Storbritannia har det på samme tid vært en økning i mindre voldelige angrep på jøder for eksempel i form av eggkasting, i årene før 2015 ble det registrert en nedgang.<ref name="Economist">Haters gona hate. ''[[The Economist]]'', 5. mai 2018, s. 21.</ref>

Motstand mot eller kritikk av staten Israel tipper ofte over i antisemittisme. Særlig på venstresiden og blant europeiske muslimer er antisemittisme mer utbredt enn i befolkningen ellers. Ifølge ''[[Pears Institute for the Study of Antisemitism]]'' er den tradisjonelle nasjonalistiske antisemittismen mest utbredt. Ifølge Pew sier 23 % av innbyggerne i [[Litauen]] at de ikke ønsker jøder i landet, i Polen 18 %, mens i Ukraina sier 5 % av innbyggerne at de ikke ønsker jøder i landet. [[Ukraina]] er et multireligiøst land med en jødisk minoritet på omkring {{formatnum:300000}}, mens det i Polen er svært få jøder igjen etter holocaust og fordrivelsen i 1967.<ref name="Economist" />

I Russland, den arabiske verden og de siste årene også i Europa, er hets mot jøder i tiltagende.<ref>[https://www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/8wk251/fordommer-og-hets-mot-joeder-er-paa-fremmarsj-i-flere-europeiske-land-dette-er-uakseptabelt-torkil-aamland Torkil Åmland: «Fordommer og hets mot jøder er på fremmarsj i flere europeiske land», ''Aftenposten'' 18. juli 2018]</ref>

I begynnelsen av 2005 skrev 500 fremstående russiske intellektuelle, deriblant 20 medlemmer av Dumaen, det russiske parlamentet, et brev til den russiske riksadvokaten hvor de forlangte at alle jødiske organisasjoner i Russland skulle forbys.

14. desember 2005 erklærte Irans president [[Mahmoud Ahmadinejad]] i en TV-overført tale at han anså [[holocaust]] som en myte. Ahmadinejad hevdet blant annet at ''«[t]hey have invented a myth that Jews were massacred and place this above God, religions and the prophets. The West has given more significance to the myth of the genocide of the Jews, even more significant than God, religion, and the prophets, (it) deals very severely with those who deny this myth but does not do anything to those who deny God, religion, and the prophet»''.<ref>NTB: [http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=299185 «Irans president kaller holocaust en myte»]. ''VG'' 14. desember 2005]</ref>

De arabiske muslimenes hat mot jøder og jødedommen i vår tid får ofte et antisemittisk uttrykk og er som regel politisk og sosialt motivert med bakgrunn særlig i opprettelsen av Israel og konflikten om [[Palestina]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Athletes refusing to face Zionist regime’s representatives must be backed: Leader|avis=Tehran Times|dato=18. september 2021|url=https://www.tehrantimes.com/news/465198/Athletes-refusing-to-face-Zionist-regime-s-representatives-must}}</ref>

Også [[EU]] og [[OSSE]] mener at jødehat er et problem. Siden 2003 har OSSE arrangert årlige konferanser om hvordan antisemittiske holdninger best kan bekjempes.

En meningsmåling foretatt i 12 europeiske land sommeren 2005 av amerikanske [[Anti-Defamation League]] (ADL), viste at over 30 prosent av de spurte mente at jøder hadde for stor økonomisk makt, rundt 20 prosent at de var skyld i Jesu død. Godt over 40 prosent mente at jødene var mer lojale overfor [[Israel]] enn overfor det landet de var bosatt i.

[[Håvard Rem]] skrev i 2016 at «Antirasister tar «[[jødetesten]]» på utsagn om minoriteter. Dessverre bruker de ikke testen på utsagn om jøder».<ref>(16. april 2016). «Overhørt». Klassekampen, s. 41</ref>

I 2017-18 beskyldte [[Viktor Orbán]], statsminister i Ungarn, [[George Soros]] for å kontrollere opposisjonen i landet for kriminelle formål. Kampanjen mot Soros som overlevde holocaust, beskrives som anti-semittisk.<ref>{{Kilde www|url=http://www.theguardian.com/global/2018/apr/21/people-dont-know-about-the-holocaust-they-dont-care|tittel=If people don’t know about the Holocaust, it’s because they don’t really care|besøksdato=2018-05-12|dato=2018-04-21|fornavn=Hadley|etternavn=Freeman|språk=en|verk=the Guardian}}</ref><ref>{{Kilde www|url=http://www.dw.com/en/george-soros-open-society-foundations-may-move-budapest-office-to-berlin/a-43462475|tittel=George Soros' Open Society Foundations may move Budapest office to Berlin {{!}} DW {{!}} 20.04.2018|besøksdato=2018-05-12|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=Deutsche Welle|forlag=|sitat=}}</ref> Polen innførte i 2018 en lov som gjør det straffbart å hevde at Polen medvirket til holocaust. Loven kritiseres som forsøk på å renvaske Polens antisemittiske historie.<ref name="Economist" /> Det høyreorienterte polske partiet Ruch Narodowy anmeldte Israels president, [[Reuven Rivlin]], for å ha brutt loven under en minnemarkering i [[Auschwitz]].<ref name=":7" /><ref>{{Kilde avis|tittel=Holocaust-Gesetz: Polnische Nationalisten zeigen Israels Staatschef an|avis=ZEIT ONLINE|url=https://www.zeit.de/politik/ausland/2018-04/holocaust-gesetz-polen-israel-reuven-rivlin-auschwitz-angezeigt|besøksdato=2018-05-12|etternavn=|fornavn=|dato=18. april 2018|side=|språk=de|sitat=}}</ref>