Redigerer Ansvar for holocaust (avsnitt)

===Krigen som betingelse===
Den amerikanske historikeren Peter Kenez skriver at krigen var en vesentlig kontekst eller betingelse for folkemordet. For eksempel skiftet [[Ion Antonescu]] strategi fra å utrydde jødene (i Bessarabia og [[Transnistria-guvernementet|Transnistria]]) til å redde dem da han forsto at aksemaktene neppe ville vinne krigen. Den tyske okkupasjonsmakten blandet seg ikke inn i danske forhold under [[Redningen av de danske jødene]] i 1943.<ref name="Kenez" />

Den amerikanske statsviteren Christopher J. Fettweis mener at holocaust ikke bare var noe som skjedde under eller samtidig med andre verdenskrig, men at krigen utløste holocaust og de to kan ikke betraktes separat. Fettweis skriver at overgrep er vanlig i krig og krigen gjorde massemordet mulig, slik man har sett i andre folkemord for eksempel [[folkemordet på armenerne]] under [[første verdenskrig]] og [[folkemordet i Rwanda]] under borgerkrigen der. Samtidig skriver han at holocaust ikke skjedde spontant eller som et arbeidsuhell. Det vesentlig spørsmålet er derfor, ifølge Fettweis, hvordan tyskerne endte opp med å anse det jødiske folk som sin fiende. Fettweis påpeker at [[Krystallnatten]] og [[Aktion T4|T4]]-programmet møtte motstand i den tyske befolkningen, og holocaust trolig ville møtt langt større protester i fredstid blant annet fra den katolske kirken. Fettweis mener det heller ikke er grunnlag for å hevde at konsentrasjonsleirene og gettoene utviklet seg til holocaust. Fettweis fremhever at holocaust utviklet seg i takt med krigen på østfronten blant annet ved både krigen og holocaust nådde et klimaks i 1942. Eichmann sa selv at krigen gjorde det praktiske umulig å gjennomføre de tidligere foreslåtte «løsningene» på jødeproblemet blant annet tvungen utvandring og [[Madagaskarplanen]]. Krigssituasjonen hadde en psykologisk effekt ved at den fremelsket tankeløs patriotisme og gruppetenking, og herdet folk og gjorde dem mer ufølsomme for vold og andres lidelser - den som selv er i konstant fare for å bli drept har lite omtanke for andres lidelser. I krigssituasjon er menneskeliv lite verdt og Fettweis antyder at Hitler kan ha forstått at folks moralske sperrer og «nummenhet» for død og vold, og derfor satt i gang massemordet samtidig med krigen. Fettweis tror at den enkelte gjerningsperson i Einsatzgruppene og i konsentrasjonsleirene kan ha foretrukket den relativt trygge tjenesten der i stedet for å bli sendt til fronten. Fettweis mener det er vanskelig å forklare hvordan tyskere som [[Otto Ohlendorf]], helt grunnløst, kunne mene at alle jøder var en livsfarlig trussel mot Tyskland og derfor måtte drepes. Fettweis konkluderer med at krig alltid innebærer mulighet eller fare for folkemord.<ref>{{Kilde artikkel|tittel=War as catalyst: Moving World War II to the center of Holocaust scholarship|publikasjon=Journal of Genocide Research|doi=10.1080/14623520305662|url=https://doi.org/10.1080/14623520305662|dato=2003-06-01|fornavn=Christopher J.|etternavn=Fettweis|serie=2|bind=5|sider=225–236|issn=1462-3528|besøksdato=2022-11-20}}</ref>