Redigerer Angela Merkel (avsnitt)

=== Storkoalisjon (2005–2009) ===
==== Det fremskyndte valget ====
[[Fil:Schroeder 2003.jpg|thumb|250x250px|[[Gerhard Schröder]]]]
Delstatsvalget i [[Nordrhein-Westfalen]] 22. mai 2005 innebar et stort nederlag for SPD, og fortsettelsen av en negativ trend som hadde pågått helt siden 2003. Den konservative opposisjonen hadde et klart flertall i [[Forbundsrådet (Tyskland)|Forbundsrådet]], og kunne blokkere regjeringens politikk. Denne situasjonen førte til at forbundskansler [[Gerhard Schröder]] bestemte seg for å fremskynde det føderale valget med ett år, til [[Forbundsdagsvalget i Tyskland 2005|september 2005]].

30. mai bestemte ledelsene CDU og CSU i et felles møte at Merkel skulle være kanslerkandidat. På dette tidspunktet var Merkels motstandere i partiet marginalisert. Merkel utnevnte et skyggekabinett kalt «kompetanseteam». Den planlagte finansministeren Paul Kirchhofs radikale høyttenkning om økonomi, skremte flere velgere og bidro til et utilfredsstillende valgresultat.

Ved valget fikk CDU/CSU 35,2 %, mens SPD fikk 34,2 %. Merkel vant sin egen valgkrets i Mecklenburg-Vorpommern med 41,3 %. Begge partiene gikk klart tilbake, men SPD mest. CDU/CSU gjorde et dårligere valg enn de hadde regnet med, og oppnådde ikke det som hadde vært deres mål, et absolutt flertall sammen med [[Freie Demokratische Partei|FDP]]. Men den sittende regjeringen bestående av SPD og De grønne mistet også sitt parlamentariske grunnlag.

==== Koalisjonsforhandlinger ====
I ukene etter valget ble flere konstellasjoner diskutert. De grønne avviste ideen om en [[Jamaica-koalisjon]], bestående av CDU/CSU, FDP og De grønne. [[Gerhard Schröder]] sa seg villig til å samarbeide med alle andre partier enn det venstreekstreme [[Die Linkspartei]], som gjorde et svært godt valg og kunne sikret ham fortsatt flertall, om partiets erklærte mål ikke hadde vært å kaste den rødgrønne regjeringen. Det ble etter hvert klart at eneste mulige måte å få en regjering i landet på var et samarbeid mellom CDU/CSU og SPD. Samtidig gjorde Schröder krav på kanslerembetet, og viste til at SPD var blitt største parti (fordi CDU og CSU er to partier, om enn med et meget nært samarbeid, blant annet felles fraksjon i Forbundsdagen). De konservative på sin side pekte på at CDU/CSU var største fraksjon. Først etter flere ukers tautrekking valgte Schröder å gi avkall på kanslerembetet, og dermed bane veien for Merkel. I mellomtiden hadde Merkel blitt demonstrativt gjenvalgt som fraksjonsleder for CDU/CSU med 219 av 222 stemmer, og dermed fått tydelig ryggdekning i eget parti.

Den 10. oktober offentliggjorde SPD, CDU og CSU at det var blitt enighet om at Merkel skulle velges til kansler i en regjering bestående av disse partiene. 12. november presenterte partiene en koalisjonsavtale som la grunnlaget for regjeringens politikk.

Merkel ble så 22. november 2005 valgt til Tysklands første kvinnelige kansler med 397 av 611 stemmer i Forbundsdagen. 202 stemte mot, 12 avstod fra å stemme. Merkel fikk 51 stemmer mindre enn koalisjonspartiene hadde til sammen.

==== Regjeringsdannelse ====
{{Utdypende|Angela Merkels første regjering}}
I forbindelse med diskusjonene om regjeringsdannelse erklærte Edmund Stoiber overraskende at han gav avkall på posten det var meningen at han skulle få i den føderale regjeringen, som næringsminister. Den offisielle grunnen var at [[Franz Müntefering]] gikk av som SPD-leder etter å ha tapt en intern maktkamp.

I den viktige stillingen som leder for [[Kanzleramt (Berlin)|Kanzleramt]] valgte Merkel [[Thomas de Maizière]], fetter av [[Lothar de Maizière]].