Redigerer Alpene (avsnitt)

=== Geomorfologisk inndeling ===
Alpenes [[geomorfologi]]ske inndeling gjenspeiler i store trekk fjellkjedens [[#Geologisk inndeling|geologiske inndeling]]. Således er de krystalline områdene preget av «skarpe» former med tinder og egger (de varisciske massivene i helvetikum, og de høye kjedene av penninikum og østalpin). Noen av de krystalline områdene har likevel mer rundete former (østalpin nord, syd og øst for Tauern-vinduet; samt en «indre» bue av penninikum som grenser til Posletta). Disse kjedene ble ikke hevet like mye og er derfor i større grad formet av vannerosjon enn frosterosjon.

Kalksteinsfjellene i bl.a. [[De nordlige Kalk-Alper|De nordlige]] og [[De sydlige Kalk-Alper|sydlige Kalk-Alpene]] og de vestlige franske Alpene er kjennetegnet av helt andre former. I&nbsp;helvetikum overveier [[cuesta]]s, dvs. høydedrag som ligner på skråstilte, asymmetriske trinn. De nordlige kalkalper og flere mindre kalksteinsområder i de indre Alpene er formet som fjellkjeder med egger, botner og spisse torn. I&nbsp;de østlige delene av De nordlige kalkalper (bl.a. [[Dachstein]]) finner man derimot [[platåfjell]] bestående av høyplatåer med bratte vegger og begrenset av trange daler. De sydlige kalkalper viser en blanding av de ulike kalksteinsformene.

Områder der [[flysch]] og andre myke bergarter dominerer, har forholdsvis runde former. Slike områder finner man i det nordlige [[Graubünden]], ved overgangen mellom de nordlige Alpene og [[For-Alpene]], ved overgangen mellom helvetikum og penninikum i Sydvest-Alpene mellom [[Martigny]] og [[De maritime Alpene]], og i de vestlige [[Alpes-de-Haute-Provence]].

De større dalene er kjennetegnet ved sedimenter fra [[holocen]]. Noen områder, spesielt i periferien av Alpene, er dessuten preget av den siste istidens [[morene]]r.