Redigerer Alkoholisme (avsnitt)

==Behandling==
Behandlingene varierer ettersom det finnes mange tilnærminger til alkoholisme. De som ser på alkoholisme som en medisinsk tilstand eller sykdom anbefaler andre behandlinger enn eksempelvis dem som ser på tilstanden som et sosialt valg. De fleste behandlinger fokuserer på å hjelpe personer til å slutte å innta alkohol, fulgt av opplæring i dagligdagse ferdigheter og/eller sosial støtte for å hjelpe de det gjelder å avstå fra ny alkoholbruk. Siden alkoholisme ledsages av en rekke faktorer som oppmuntrer en person til å fortsette å drikke, må alle faktorene være tatt hånd om for å kunne forhindre tilbakefall. Et eksempel på denne typen behandling er avgiftning fulgt av en kombinasjon av støtteterapi, deltakelse i selvhjelpsgrupper, og utvikling av mestringsstrategier. Behandlingsmiljøene rundt alkoholisme støtter vanligvis en strategi med avholdenhet og [[nulltoleranse]] som hovedtilnærming, men noen tar til orde for en skade-begrensende tilnærming.<ref name="Gabbard"/>

For å overvinne [[avhengighet]] er det ofte nødvendig å adressere både fysiske og psykologiske aspekter. Et støttende miljø, terapi og læring av nye mestringsstrategier er avgjørende. Forskjellige [[Psykoterapi|psykoterapeutiske behandlingsformer]] gir like gode resultater.<ref>{{Kilde www|url=https://napha.no/content/14137/10-ting-forskning-har-lart-oss-om-rus-og-avhengighet|tittel=10 ting forskning har lært oss om rus og avhengighet|besøksdato=2024-11-13|språk=no|verk=napha.no}}</ref> Dette understreker viktigheten av å forstå hver persons unike omstendigheter og gi omfattende, personlig tilpasset behandling under rehabiliteringsprosessen. Forskning har lært oss at desto mer individualisert og omfattende behandlingen er desto bedre blir resultatet. <ref>{{Kilde www|url=https://vendepunktet.no/hva-er-avhengighet/#:~:text=10%20ting%20forskning,sliter%20med%20avhengighet.|tittel=Hva er avhengighet? En omfattende guide i 2024 {{!}} Vendepunktet|besøksdato=2024-11-13|dato=2024-09-17|språk=en-US}}</ref>

===Avgiftning===
[[Alkoholavgiftning]], eller «avrusing», for alkoholikere er brått å stanse inntaket av alkohol, samtidig som alkohol i en viss grad midlertidig erstattes med legemidler, som for eksempel [[benzodiazepiner]], eller andre midler med sammenlignbar evne til å hindre [[alkoholrelaterte abstinenssymptomer]]. Individer som kun står i fare for milde til moderate abstinenssymptomene kan avgiftes poliklinisk. Enkeltpersoner som står i fare for et alvorlig abstinenssyndrom, og de som har betydelige eller akutte komorbide tilstander, blir generelt behandlet som inneliggende pasienter. Avgiftning er ikke egentlig å behandle alkoholisme, og det er nødvendig å følge opp avgiftningen med et egnet behandlingsprogram for alkoholavhengighet eller alkoholmisbruk for å redusere risikoen for tilbakefall.<ref name="Blondell-2005">
{{Cite journal 
| last1 = Blondell 
| first1 = RD. 
| title = Ambulatory detoxification of patients with alcohol dependence. 
| url = https://archive.org/details/sim_american-family-physician_2005-02-01_71_3/page/n104
| journal = Am Fam Physician 
| volume = 71 
| issue = 3 
| pages = 495–502 
| month = Feb 
| year = 2005 
| pmid = 15712624 }}</ref> En oversikt i Cochrane-samarbeidet, som summerer opp resultatene fra 64 kvalitetsvurderte studier, konkluderer med at benzodiazepiner er effektive mot kramper som oppstår under behandling for alkoholproblemer. Det fins få og sprikende  data om hvor trygge de er.<ref>{{cite web 
|url=http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005063/frame.html 
|title=Benzodiazepines for alcohol withdrawal 
|author=Cochrane Collaboration 
|date=15. mai 2005 
|publisher=Cochrane Collaboration 
|access-date=2010-06-08 
|archive-date=2010-07-13 
|archive-url=https://web.archive.org/web/20100713122331/http://www.mrw.interscience.wiley.com/cochrane/clsysrev/articles/CD005063/frame.html 
|url-status=yes 
}}</ref>

===Gruppeterapi og psykoterapi===
[[Fil:Alcoholics Anonymous Regional Service Center by David Shankbone.jpg|thumb|Et regionalt servicesenter for Anonyme Alkoholikere.]]
Ulike former for [[gruppeterapi]] eller [[psykoterapi]] kan benyttes til å håndtere underliggende psykologiske problemer som er relatert til alkoholavhengighet, samt gi ferdigheter som er nødvendige for å forebygge tilbakefall. En tilnærming der pasienter i grupper gjensidig hjelper hverandre og får råd i grupper er en av de vanligste måtene å hjelpe alkoholikere til fortsatt avholdenhet.<ref name="Morgan-Lopez-2006">{{Cite journal 
| last1 = Morgan-Lopez 
| first1 = AA. 
| last2 = Fals-Stewart 
| first2 = W. 
| title = Analytic complexities associated with group therapy in substance abuse treatment research: problems, recommendations, and future directions. 
| journal = Exp Clin Psychopharmacol 
| volume = 14 
| issue = 2 
| pages = 265–73 
| month = mai 
| year = 2006 
| doi = 10.1037/1064-1297.14.2.265 
| pmid = 16756430 }}</ref><ref name="Soyka-2001">
{{Cite journal 
| last1 = Soyka 
| first1 = M. 
| last2 = Helten 
| first2 = C. 
| last3 = Scharfenberg 
| first3 = CO. 
| title = [Psychotherapy of alcohol addiction—principles and new findings of therapy research] 
| journal = Wien Med Wochenschr 
| volume = 151 
| issue = 15–17 
| pages = 380–8; discussion 389 
| month =  
| year = 2001 
| doi =  
| pmid = 11603209 }}</ref> [[Anonyme Alkoholikere]] (AA) var en av de første organisasjonene som ble dannet for å gi gjensidig rådgivning mellom likemenn og -kvinner. AA er i dag den største organisasjonen av denne typen og har grupper i mange land.

===Rasjonering og måtehold===
Rasjonerings- og måteholdsprogrammer som [[Moderation Management]] og DrinkWise krever ikke fullstendig avholdenhet. Selv om de fleste alkoholikere ikke klarer å begrense drikkingen sin på denne måten, greier noen likevel igjen å drikke med måte. En amerikansk undersøkelse ved [[National Institute on Alcohol Abuse and Alcoholism]] (NIAAA) i 2002 viste at 17,7 prosent av personer diagnostisert som alkoholavhengige mer enn ett år tidligere, gikk tilbake til lavrisiko-drikking. Denne gruppen hadde riktignok færre av de tidlige symptomene på avhengighet.<ref name="DAWSON2005">{{cite journal 
|title=Recovery from DSM-IV alcohol dependence: United States, 2001–2002 
|url=http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh29-2/131-142.htm 
|doi=10.1111/j.1360-0443.2004.00964.x 
|year=2005 
|last1=Dawson 
|first1=Deborah A. 
|last2=Grant 
|first2=Bridget F. 
|last3=Stinson 
|first3=Frederick S. 
|last4=Chou 
|first4=Patricia S. 
|last5=Huang 
|first5=Boji 
|last6=Ruan 
|first6=W. June 
|journal=Addiction 
|volume=100 
|pages=281 
|pmid=15733237 
|issue=3 
|accessdate=2010-06-07 
|archivedate=2011-07-19 
|archiveurl=https://web.archive.org/web/20110719104620/http://pubs.niaaa.nih.gov/publications/arh29-2/131-142.htm 
}}</ref>

En oppfølgingsstudie med de samme personene som ble vurdert å være i bedring i 2001-2002, undersøkte andelen som gikk tilbake til problemdrikking i 2004-2005. Studien fant at avholdenhet fra alkohol utgjorde den mest stabile formen for bedring for alkoholikere i rekonvalesens.<ref name="DAWSON2007">
{{cite journal 
|title=Rates and correlates of relapse among individuals in remission from DSM-IV alcohol dependence: a 3-year follow-up 
|doi=10.1111/j.1530-0277.2007.00536.x 
|year=2007 
|last1=Dawson 
|first1=Deborah A. 
|last2=Goldstein 
|first2=Risë B. 
|last3=Grant 
|first3=Bridget F. 
|journal=Alcoholism: Clinical and Experimental Research 
|volume=31 
|pages=2036}}</ref> En langsiktig (60-års) oppfølging av to grupper av alkoholiserte menn konkluderte med at «å gå tilbake til et kontrollert inntak av alkohol vedvarte sjelden i mye mer enn ett tiår uten tilbakefall eller overgang til avholdenhet.»<ref name="VAILLANT2003">
{{cite journal 
|title=A 60-year follow-up of alcoholic men 
|pmid=12873238 
|year=2003 
|last1=Vaillant 
|first1=GE 
|volume=98 
|issue=8 
|pages=1043–51 
|journal=Addiction (Abingdon, England)}}</ref>

===Medikamenter===
En rekke medikamenter kan forskrives som ledd i behandlingen av alkoholisme.

'''Medisiner som er i bruk'''

* [[Disulfiram]] hindrer elimineringen av [[acetaldehyd,]] et kjemisk stoff kroppen produserer når den bryter ned etanol. Acetaldehyd er i seg selv årsaken til mange av symptomene ved [[bakrus]]  etter alkoholbruk. Den samlede effekten er betydelig ubehag når alkohol inntas: en hurtig inntredende og langvarig, ubehagelig bakrus. Dette kan ta fra en alkoholiker lysten til å drikke i særlige mengder, så lenge personen tar medikamentet. En niårig studie fant at oppfølging der en inkorporerte disulfiram og den beslektede forbindelsen [[karbamid]] i et omfattende behandlingsprogram resulterte i en avholdenhetsrate på over 50 %.<ref name="Krampe-2006">
{{cite journal 
|author=Krampe H, Stawicki S, Wagner T 
|title=Follow-up of 180 alcoholic patients for up to 7 years after outpatient treatment: impact of alcohol deterrents on outcome |journal=Alcoholism, clinical and experimental research 
|volume=30 
|issue=1 
|pages=86–95 
|year=2006 
|month=januar 
|pmid=16433735 
|doi=10.1111/j.1530-0277.2006.00013.x 
|url= 
|issn=0145-6008}}</ref>

*[[Kalsiumkarbimid]] fungerer på samme måte som Disulfiram, men har den fordel at de sporadisk forekommende effektene av Disulfiram, [[levertoksisitet]] og døsighet, ikke forekommer med kalsiumkarbimid.<ref name="Krampe-2006"/><ref>
{{Cite journal 
| last1 = Ogborne 
| first1 = AC. 
| title = Identifying and treating patients with alcohol-related problems. 
| journal = CMAJ 
| volume = 162 
| issue = 12 
| pages = 1705–8 
| month = juni 
| year = 2000 
| pmid = 10870503 
| pmc = 1232509 }}</ref>

* ''[[Naltrexon]]''  er en kompetitiv antagonist for opioidreseptorer, som effektivt blokkerer effekten av [[endorfiner]] og [[opiater]]. Naltrexon brukes til å redusere trangen til alkohol og understøtter avholdenhet. Alkohol får kroppen til å skille ut endorfiner, som frigjør dopamin og aktiverer hjernens belønningssystemer. Naltrexon reduserer nytelsen som kommer etter inntak av alkohol.<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Soyka 
| first1 = M. 
| last2 = Rösner 
| first2 = S. 
| title = Opioid antagonists for pharmacological treatment of alcohol dependence – a critical review. 
| journal = Curr Drug Abuse Rev 
| volume = 1 
| issue = 3 
| pages = 280–91 
| month = Nov 
| year = 2008 
| pmid = 19630726 }}</ref>

* [[Aacamprosat]] stabiliserer hjernens kjemi, som er forstyrret på grunn av alkoholavhengigheten, ved å motvirke effektene av [[glutamat]], en nevrotransmitter som er hyperaktiv i [[post-abstinens]]fasen.<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Mason 
| first1 = BJ. 
| last2 = Heyser 
| first2 = CJ. 
| title = The neurobiology, clinical efficacy and safety of acamprosate in the treatment of alcohol dependence. 
| journal = Expert Opin Drug Saf 
| volume = 9 
| issue = 1 
| pages = 177–88 
| month = Jan 
| year = 2010 
| doi = 10.1517/14740330903512943 
| pmid = 20021295 }}</ref>

'''Medikamenter på eksperimentstadiet'''

* [[Topiramat]] er et derivat av det naturlig forekommende sukkeret monosakkarid D-fruktose, og har blitt funnet å være effektivt i å hjelpe alkoholikere til å slutte med alkohol eller kutte ned på mengden de drikker. Forskning tyder på at topiramat motvirker eksitatoriske glutamat-reseptorer, hemmer dopaminfrigjøringen, og forsterker den hemmende virkningen av gamma-aminosmørsyre (GABA). En gjennomgang i 2008 av effektiviteten av topiramat konkluderte med at resultatene fra publiserte studier er lovende, men per 2008 var dataene utilstrekkelige for å støtte bruk av topiramat sammen med kort, ukentlig rådgivning om etterlevelse av behandlingen, som et preparat i førstelinjebehandlingen av alkoholavhengighet.<ref>
{{cite journal 
|author=Olmsted CL, Kockler DR 
|title=Topiramate for alcohol dependence 
|url=https://archive.org/details/sim_annals-of-pharmacotherapy_2008-10_42_10/page/1475
|journal=Ann Pharmacother 
|volume=42 
|issue=10 
|pages=1475–80 
|year=2008 
|month=oktober 
|pmid=18698008 
|doi=10.1345/aph.1L157 
|issn=1060-0280}}</ref> En gjennomgang i 2010 fant at topiramat kan være bedre alternativ enn eksisterende  farmakoterapeutiske alternativer mot alkoholisme. Topiramat reduserer effektivt trangen etter alkohol og alvorlighetsgraden av abstinens, samtidig som resultatene av livskvalitetsmålinger blir bedre.<ref>
{{Cite journal 
| last1 = Kenna 
| first1 = GA. 
| last2 = Lomastro 
| first2 = TL. 
| last3 = Schiesl 
| first3 = A. 
| last4 = Leggio 
| first4 = L. 
| last5 = Swift 
| first5 = RM. 
| title = Review of topiramate: an antiepileptic for the treatment of alcohol dependence. 
| journal = Curr Drug Abuse Rev 
| volume = 2 
| issue = 2 
| pages = 135–42 
| month = mai 
| year = 2009 
| doi =  
| pmid = 19630744 }}</ref>

'''Medikamenter som kan forverre utfallet'''

*Mens [[benzodiazepiner]] er nyttige i behandlingen av akutt alkoholabstinens, forårsaker de ved alkoholisme dårligere resultater hvis de brukes over lang tid. Alkoholikere som bruker benzodiazepiner over lang tid lykkes i mindre grad med å avstå fra å innta alkohol, sammenlignet med de som ikke tar benzodiazepiner. Denne gruppen legemidler blir vanligvis foreskrevet for alkoholikere mot søvnløshet eller for å håndtere angst.<ref>
{{cite book 
|editor1-first=S.J.E. 
|editor1-last=Lindsay 
|editor2-first=Graham E. 
|editor2-last=Powell 
|title=The Handbook of Clinical Adult Psychology 
|url=http://books.google.co.uk/books?id=a6A9AAAAIAAJ&pg=PA380 
|edition=2nd 
|date=28. juli 1998 
|publisher=Routledge 
|isbn=978-0-415-07215-1 
|page=402 
|chapter= 
|chapterurl= }}</ref> Å igangsette forskrivning av benzodiazepiner eller sedativa/hypnotika hos personer i rekonvalesens gir høy risiko for tilbakefall. En forfatter rapporterer at mer enn en fjerdedel av alle som ble forskrevet sedativa/hypnotika senere fikk tilbakefall. Pasienter tror ofte feilaktig at de er kvitt avhengigheten til tross for at de fortsetter å ta benzodiazepiner. De som er langtidsbrukere av benzodiazepiner bør ikke avbryte behandlingen raskt, da de ellers kan utvikle alvorlig angst, som igjen er en kjent risikofaktor for tilbakefall til alkoholmisbruk. Regimer for gradvis nedtrapping over 6-12 måneder er funnet å være de mest vellykkede, og gir mindre kraftige abstinenssymptomer.<ref>
{{cite book 
|last1=Gitlow 
|first1=Stuart 
|title=Substance Use Disorders: A Practical Guide 
|url=http://books.google.co.uk/books?id=rbrSdWVerBUC 
|edition=2nd 
|date=1. oktober 2006 
|publisher=Lippincott Williams and Wilkins 
|location=USA 
|isbn=978-0-7817-6998-3 
|pages=52 and 103–121}}</ref><ref>
{{cite journal 
|author=Kushner MG, Abrams K, Borchardt C 
|title=The relationship between anxiety disorders and alcohol use disorders: a review of major perspectives and findings 
|journal=Clin Psychol Rev 
|volume=20 
|issue=2 
|pages=149–71 
|year=2000 
|month=mars 
|pmid=10721495 
|doi= 10.1016/S0272-7358(99)00027-6
|url=http://linkinghub.elsevier.com/retrieve/pii/S0272-7358(99)00027-6}}</ref>

===Behandlinger som har støtte i kvalitetsvurdert forskning===
Ut over de behandlinger som er nevnt, fins en lang rekke tiltak for å forebygge, følge opp og behandle alkoholavhengighet og alkoholmisbruk.  [http://www.helsebiblioteket.no/Psykisk+helse/Rus+og+avhengighet/Oppsummert+forskning?theme=10053 Kritisk vurdering av  nytten  av rundt 30 tiltak mot alkoholrelaterte problemer]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}

===Dobbel avhengighet===
Alkoholikere kan også trenge behandling for avhengighet av andre psykoaktive stoffer. De vanligste tilleggsavhengighetene ved alkoholavhengighet er [[benzodiazepin]]avhengighet. Studier viser at 10-20 % av alkoholavhengige personer hadde problemer med avhengighet og/eller misbruk av benzodiazepiner. Benzodiazepiner forsterker trangen til å drikke alkohol og øker mengden alkohol som blir konsumert hos problemdrikkere.<ref>
{{cite journal 
|author=Poulos CX, Zack M 
|title=Low-dose diazepam primes motivation for alcohol and alcohol-related semantic networks in problem drinkers 
|journal=Behav Pharmacol 
|volume=15 
|issue=7 
|pages=503–12 
|year=2004 
|month=november 
|pmid=15472572 
|doi= 10.1097/00008877-200411000-00006
|url= 
|issn=0955-8810}}</ref> Benzodiazepinavhengighet krever forsiktig nedtrapping av doseringen for å unngå [[benzodiazepinabstinens-syndrom]] og andre uheldige helsemessige konsekvenser.

Avhengighet av andre sedative hypnotika som [[zolpidem]] og [[zopiklon]] samt [[opiater]] og illegale stoffer er vanlig hos alkoholikere. 
Alkohol er i seg selv er et beroligende og søvnfremkallende middel og er krysstolerant med andre sedative/hypnotika som [[barbiturater]], og benzodiazepiner. Samtidig avhengighet av og brå avholdenhet fra sedativa/hypnotika kan være medisinsk alvorlig, og som med alkoholavholdenhet, foreligger det en risiko for [[psykose]] eller [[krampe]]anfall dersom ikke problemet blir håndtert riktig.<ref name="dolpdaa"/>