Redigerer Alkibiades (avsnitt)

===Taleferdighet===
[[Fil:Alcibiades and friend - detail from Phidias and the Parthenon marbles by Alma Tadema.jpg|thumb|upright|Alkibiades og venn. Detalje fra ''Phidias and the Parthenon marbles'' av [[Lawrence Alma-Tadema]]]]
Plutark vurderer «Alkibiades...som en dyktig taler i tillegg til hans andre gaver», mens [[Theofrastos]] hevder at Alkibiades var den dyktigste i å oppdage og forstå hva som ble krevd i et gitt tilfelle. Han ville likevel ofte snuble i midt i sin tale, men ville så ta opp tråden igjen og fortsette med all forsiktighet i verden. Selv med [[lesping]]en han hadde som ble bemerket av [[Aristofanes]], var hans tale svært overtalende og full av sjarm. Eupolis sier at han var mer flytende i sine private diskusjoner enn når han talte for ekklesiaen. Demosthenes understreker det faktum at Alkibiades ble regnet som «den dyktigste taleren på den tiden.» Paparrigopoulos aksepterer ikke Demosthenes mening, men anerkjenner at den athenske statsmannen kunne underbygge sin sak. Kagan anerkjenner hans retoriske makt, mens Thomas Habinek, professor i klassisk tid ved [[University of Southern California]], tror at taleren Alkibiades så ut til å være det hans publikum trengte på et gitt tidspunkt.<ref>T. Habinek, ''Ancient Rhetoric and Oratory'', 23–4.</ref> Ifølge Habinek svarte folket på Alkibiades' hengivenhet med sin egen hengivenhet. Derfor var taleren «byens institusjon som snakket til, og elsket, seg selv.» Ifølge Aristofanes, «higer (Athen) etter ham, og hater ham også, men vil ha ham tilbake.»