Redigerer
Østkant og vestkant i Oslo
(avsnitt)
Hopp til navigering
Hopp til søk
Advarsel:
Du er ikke innlogget. IP-adressen din vil bli vist offentlig om du redigerer. Hvis du
logger inn
eller
oppretter en konto
vil redigeringene dine tilskrives brukernavnet ditt, og du vil få flere andre fordeler.
Antispamsjekk.
Ikke
fyll inn dette feltet!
=== Innvandringen === Den store, nye innvandrerbefolkningen i Oslo har fordelt seg etter øst–vest-skillet. [[Fil:Diversity of youth in Oslo Norway.jpg|thumb|Ungdom i Oslo, med bakgrunn fra mange områder i verden]] Innvandrere fra EU/[[EØS]]-landene, Canada, USA, Australia og New Zealand lykkes jevnt over godt i Norge. Av ca. {{formatnum:48000}} innvandrere fra disse områdene som per 1. januar 2011 bor i Oslo, bor ca. {{formatnum:21000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:21000}} og på vestkanten {{formatnum:13000}}). Innvandrerne fra øvrige [[Europa]], [[Afrika]], [[Mellom-Amerika|Mellom-]] og [[Sør-Amerika]] og [[Asia]] har jevnt over dårligere forutsetninger for å lykkes i det norske samfunnet, og større problemer med å få uttelling på arbeidsmarkedet for sin utdanning og andre ressurser (blant innvandrere i Norge med høyere utdanning over fire år var 56 prosent i yrker med relevante utdanningskrav i 2007–2009, mens tilsvarende andel blant nordmenn var 85 prosent.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak'']. Se punkt 9.6 side 258.</ref> Av disse ca. {{formatnum:122000}} innvandrerne, bor bare ca. {{formatnum:17000}} på vestkanten (i 2004 var tallene totalt {{formatnum:86000}}, av disse {{formatnum:10000}} på vestkanten). I tillegg kommer mennesker uten lovlig opphold, som av Statistisk sentralbyrå er beregnet til mellom {{formatnum:10500}} og {{formatnum:32000}}, mest sannsynlig rundt {{formatnum:18000}} i landet ved inngangen til 2006. Hvordan tallet har endret seg fra 2006 og hvor mange som i dag oppholder seg i Oslo er ikke kjent.<ref>[http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf Li-Chun Zhang: ''Developing methods for determining the number of unauthorized foreigners in Norway''. Documents, 2008/11] {{Wayback|url=http://www.ssb.no/emner/00/90/doc_200811/doc_200811.pdf |date=20111218054940 }}. Referert i [http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-07.html?id=642496 NOU 2011: 7 ''Velferd og migrasjon. Den norske modellens framtid''.] Se punkt 8.6 side 207.</ref> Konsentrasjon av innvandrere fra land utenfor Europa i noen strøk og drabantbyer har fått stor oppmerksomhet i offentlig debatt. I bydel Alna bor det flere ikke-vestlige innvandrere enn i noen kommune utenfor Oslo, og andelen ikke-vestlige innvandrere er i enkelte drabantbyer (kommunens begrep delbydel) passert 60 prosent av befolkningen (Smedstua og Rommen i bydel [[Stovner]] og [[Bjørndal]] i bydel [[Søndre Nordstrand]]). Av andre byer er det bare Drammen som har en nevneverdig konsentrasjon av innvandrere i enkelte områder. Konsentrasjonen i Oslo sett under ett gikk imidlertid litt ned fra 1998 til 2008. Ingen av områdene med høy konsentrasjon har stor konsentrasjon av én nasjonalitet, her er høyeste tall rundt 20 prosent pakistanere på [[Bjørndal]]. Ingen boområder i Oslo har kjennetegnene som vanligvis knyttes til ghetto (utpreget fysisk forfall, høy kriminalitet, utrakt fattigdom og sosial elendighet). Målt mot storbyområder ellers i Europa med høy konsentrasjon av mennesker fra andre verdensdeler har Oslo gode forhold.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/bld/dok/nouer/2011/nou-2011-14.html?id=647388 NOU 2011: 14 ''Bedre integrering. Mål, strategier, tiltak.''] I kapittel 12 Bokonsentrasjon av innvandrere i byområder, side 354-80, gjør Kaldheim-utvalget en gjennomgang av kunnskap av utviklingstrekk og virkninger av den høye konsentrasjonen av ikke-vestlige innvandrere, hvorav en høy andel nokså nylig innvandret. Se også [http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/oslostatistikken/innvandring/ ''Innvandring 2011''. Se tabellene 06:06, 06:07 og 06:09]. Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten. Skjønnsmessig er 500 ikke-vestlige innvandrere i Hausmannskvartalene i bydel St. Hanshaugen regnet med i tallet for østkanten, og tallene for uten fast adrese er fordelt forholdsmessig. (lest 24. mai 2011)</ref> Blant innvandrergruppen fra Asia, Afrika osv. er det store forskjeller, og mange greier seg bra, men gjennomsnittlig har gruppen markert lavere yrkesdeltakelse og inntekt, og større helseproblemer enn resten av bybefolkningen.<ref>[http://www.utviklings-og-kompetanseetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utviklings-%20og%20kompetanseetaten%20%28UKE%29/Internett%20%28UKE%29/Bilder/Statistikk/Notatserien%20nr.%203-2008 ''Groruddalen og Søndre Nordstrand. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsningen og Handlingsprogrammet for Oslo Sør.'' Oslo kommune, Utviklings- og kompetanseetaten, Notatserien 3/2008. 201 sider. Gir detaljert befolknings- og levekårsstatstikk for bydeler og delområder (drabantbyer og strøk)] (lest 31. mars 2009). Se også [http://www.ssb.no/emner/05/01/notat_200753/notat_200753.pdf Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland: ''Inntektsstatistikk for Oslo - nivå, utvikling og fordeling''. SSB-notat 2007:53. Statistisk sentralbyrå.] Se særlig kap. 4 Barn i lavinntektsfamilier i Oslo</ref> Av Oslos 123 kommunale grunnskoler, er minoritetsspråklige elever i flertall på 53 (skoleåret 2009–2010). Alle disse ligger på østkanten.<ref>[http://www.utdanningsetaten.oslo.kommune.no/getfile.php/utdanningsetaten%20(UDE)/Internett%20(UDE)/EFP/Dokumenter/MinsprProsent2009.pdf For skoleåret 2009-2010 se ''Språklige minoriteter i grunnskolen i Oslo – skoleåret 2009/2010''. Oslo kommune, Utdanningsetaten]</ref> På østkanten er det blitt vanlig at barn vokser opp med stor andel jevnaldrende som har etnisk bakgrunn fra samfunn som er til dels svært forskjellig fra Norge. [[Fil:Rubina Ranas gate.JPG|right|thumb|Omstridt boligbygging, med trange gater og dårlige uteområder.<ref>«Stiklestadkvartalet i Oslo: Bygger vi ny slum?» ''park & anlegg'', 7/2008, side 29–34.</ref> Grønlandskvartalene, [[Rubina Ranas gate (Oslo)|Rubina Ranas gate]], [[Grønland (Oslo)|Grønland]]{{byline|Helge Høifødt}}]] Helt fra 1970-årene har innvandrere fra Asia og Afrika drevet små bedrifter, særlig matforretninger og serveringssteder. I strøkene [[Grønland (strøk)|Grønland]] og [[Hausmannsområdet]] domineres gatebildet av bedrifter drevet av innvandrere fra disse verdensdelene.
Redigeringsforklaring:
Merk at alle bidrag til Wikisida.no anses som frigitt under Creative Commons Navngivelse-DelPåSammeVilkår (se
Wikisida.no:Opphavsrett
for detaljer). Om du ikke vil at ditt materiale skal kunne redigeres og distribueres fritt må du ikke lagre det her.
Du lover oss også at du har skrevet teksten selv, eller kopiert den fra en kilde i offentlig eie eller en annen fri ressurs.
Ikke lagre opphavsrettsbeskyttet materiale uten tillatelse!
Avbryt
Redigeringshjelp
(åpnes i et nytt vindu)
Denne siden er medlem av 2 skjulte kategorier:
Kategori:Artikler som trenger referanser
Kategori:Utmerkede artikler
Navigasjonsmeny
Personlige verktøy
Ikke logget inn
Brukerdiskusjon
Bidrag
Opprett konto
Logg inn
Navnerom
Side
Diskusjon
norsk bokmål
Visninger
Les
Rediger
Rediger kilde
Vis historikk
Mer
Navigasjon
Forside
Siste endringer
Tilfeldig side
Hjelp til MediaWiki
Verktøy
Lenker hit
Relaterte endringer
Spesialsider
Sideinformasjon