Redigerer William McKinley (avsnitt)

=== Borgerrettigheter ===
Afroamerikanerne var forventningsfulle til McKinley som president. McKinley hadde fordømt [[lynsjing]] som guvernør, og de fleste afroamerikanere som kunne stemme i 1896, stemte på ham. McKinley ble imidlertid mer opptatt av å dempe motsetningene mellom nord- og sørstatene. Han utnevnte afroamerikanere til noen lavere føderale stillinger, men det var færre slike utnevnelser enn under de foregående republikanske presidentene. Tidligere senator [[Blanche Bruce]] fra [[Mississippi]] ble registrator i [[Finansdepartementet (USA)|Finansdepartementet]], en stilling som republikanske presidenter hadde pleid å tildele en afroamerikaner. McKinley utnevnte flere svarte postmestre; han bad imidlertid Justin W. Lyons i [[Augusta (Georgia)|Augusta]] i Georgia om å fratre etter innsigelser fra hvite. Da Bruce døde i 1898, ble Lyons utnevnt til ny registrator.<ref name="Gould 153">[[#Gould|Gould (1980)]], s. 153–155.</ref> Presidenten utnevnte en tidligere slave, [[George B. Jackson]], til tollinspektør i [[Presidio (Texas)|Presidio]] i [[Texas]].<ref>[[#Campbell|Campbell (2011)]].</ref> Mange svarte i nordstatene følte seg imidlertid oversett.<ref name="Gould 153" />

Regjeringen gjorde lite for å forhindre vold mot svarte. De svarte postmestrene i [[Hogansville (Georgia)|Hogansville]] i Georgia og [[Lake City (Sør-Carolina)|Lake City]] i [[Sør-Carolina]] ble [[lynsjing|lynsjet]] i 1897 og 1898. McKinley uttrykte ingen fordømmelse, slik president Harrison hadde gjort ved lignende tilfeller. Afroamerikanernes politiske ledere kritiserte McKinley for handlingslammelse, mens andre mente at det var lite presidenten kunne gjøre.<ref name="Gould 153" />

[[Fil:McKinley at Atlanta.jpg|thumb|left|McKinley flankert av blant andre guvernør [[Allen D. Candler]] og general William Rufus Shafter under en parade i [[Atlanta]] i Georgia i 1898.]]

«Før den spansk-amerikanske krigen, anså negrene, til tross for noen feil, McKinley som den beste vennen de noen gang hadde hatt», mente den svarte historikeren Clarence A. Bacote.<ref>[[#Bacote|Bacote (1959)]], s. 234.</ref> Afroamerikanerne så krigen i 1898 som en mulighet til å vise sin patriotisme og kjempe. I fredstid hadde man trent opp elitegrupper av svarte i hæren, men likevel ble de trakassert på sin ferd til Tampa for å kjempe. Etter press fra afroamerikanernes politiske ledere krevde McKinley at Krigsdepartementet forfremmet svarte offiserer til høyere rang enn løytnant. De svartes krigsinnsats dempet ikke rasemotsetningene i sørstatene, som i andre halvdel av 1898 ble voldelige igjen. Elleve svarte ble drept under raseopptøyene i [[Wilmington (Nord-Carolina)|Wilmington]] i [[Nord-Carolina]] det året.<ref name="Gould 156">[[#Gould|Gould (1980)]], s. 156–157, [[#Bacote|Bacote (1959)]], s. 235–237 og [[#Leech|Leech (1959)]], s. 348.</ref>

McKinley reiste rundt i sørstatene i slutten av 1898 i håp om å dempe motsetningene mellom nord- og sørstatene, men uttalte seg ikke om raseopptøyene eller volden. Han besøkte det svarte lærestedet [[Tuskegee University]] og pedagogen [[Booker T. Washington]]; han talte for Georgias lovgivende forsamling; og han besøkte gravminner over falne sørstatssoldater under borgerkrigen. McKinley fikk en begeistret mottagelse fra hvite sørstatsfolk, men støtte fra seg mange svarte.<ref name="Gould 156" />

Biografene Lewis L. Gould og Kevin Phillips mener at McKinley ikke kunne ha gjort stort for å dempe rasemotsetningene, så lenge sørstatene førte en segregeringspolitikk. Biografene mener også at McKinley gjorde mer enn Theodore Roosevelt, som betvilte likeverd mellom folkeslag, og [[Woodrow Wilson]], som støttet segregeringspolitikken. Gould konkluderer med at «McKinley manglet visjonen som pekte forbi fordommene i samtiden og til en retning av en bedre fremtid for alle amerikanere».<ref>[[#Gould|Gould (1980)]], s. 159–160 og [[#Phillips|Phillips (2003)]], s. 149.</ref>