Redigerer Vinterkrigen (avsnitt)

=== Kampene i Nord-Finland ===
{{Utdypende artikkel|Slaget om Salla|Slaget om Petsamo}}
[[Fil:Finn_ski_troops.jpg|thumb|right|Finske skijegere av ''Lapin Ryhmä'' i kamp mot sovjetiske soldater i Nord-Finland den 12. januar 1940.]][[Fil:Talvisota_Finnish_soldiers_with_banner.jpg|thumb|right|Finske soldater med en fane tilhørende en utslettet sovjetisk stridsvognsbataljon.]]Den sovjetiske 122. divisjon overskred grensen den 30. november 1939 og rykket frem mot den lille byen [[Salla]]. Deres mål var byen [[Kemijärvi]], hvorfra de kunne fortsette mot sørvest mot [[Rovaniemi]] på gode veier, hvor de ville møte den 14. armé som hadde til oppgave å okkupere [[Petsjenga|Petsamo]]. De få finske soldatene i området prøvde å forsinke de fremrykkende russiske styrkene hvor situasjonen tillot det, men den 9. desember okkuperte de russiske styrkene Salla. Dette ga dem to muligheter; den ene var å rykke frem mot landsbyen [[Sodankylä]] gjennom landsbyen [[Pelkosenniemi]] for dermed å avskjære de finske troppene fra Gruppe Pennanen (Os. Pennanen), som kjempet ved Petsamo-sektoren. 104. divisjon hadde klart å okkupere Petsamo, men hadde problemer med å nedkjempe de finske styrkene sør for byen. Den andre muligheten var å okkupere byen [[Kemijärvi]], hvorfra de kunne rykke frem og okkupere deres egentlige hovedmål, Rovaniemi. De besluttet å dele angrepsstyrken i to for så å rykke frem mot begge målene.

Den finske hærens overkommando under [[Carl Gustaf Mannerheim|Mannerheim]] hadde fulgt den økende trusselen mot Rovaniemi fra Salla med stor uro, og utnevnte generalmajor [[Kurt Martti Wallenius]] til sjef for Lapplandsgruppen (Lapin Ryhmä), som ble forsterket med den 18. selvstendige bataljon (Er.P 17). Wallenius overtok selv kommandoen over styrken og innledet den 17. desember sitt første motangrep mot de fremrykkende sovjetiske styrkende ved Pelkosenniemi. Gjennom et overraskelsesangrep utført av skijegere tvang finnene de sovjetiske styrkene til å trekke seg 70&nbsp;km tilbake. Etter at finnene hadde slått tilbake 122. divisjons angrep mot Pelkosenniemi, ble hovedoppgaven å stanse offensiven mot Kemijärvi, hvor de sovjetiske styrkene bare stod få kilometer fra målet. Her var motstanden kraftigere, og russerne trakk seg kun noen få kilometer tilbake før de gikk over på defensiven. Men russerne klarte ikke å erobre for annen gang de områdene som finnene hadde gjenerobret, på tross av at de ble forsterket med den 88. divisjon. Den 14. januar 1940 ble det siste finske forsøket på å tvinge de sovjetiske styrkene tilbake avsluttet uten hell. Den 28. februar overtok «[[Svenska Frivilligkåren]]» bestående av svenske og norske frivillige ansvaret for forsvaret av Salla-fronten, mens de finske troppene under Wallenius ble sendt til Det karelske nes. Frem til våpenstillstanden den 13. mars gjennomførte hverken russerne eller SFK større angrep.

Ved Petsamo krysset deler av den sovjetiske 104. divisjon grensen den 30. november 1939 og okkuperte den finske delen av [[Fiskerhalvøya]]. 104. divisjons 242. infanteririgement nådde Parkkina dagen etter. De finske styrkene i Petsamo-sektoren, som bestod av et kompani (10.Er.K) og et artilleribatteri under kaptein Antti Pennanen, var de russiske troppene håpløst underlegne og trakk seg derfor tilbake til Luostari. Den 52. divisjon ble transportert til Petsamo med båt, overtok ansvaret for offensiven etter 104. divisjon, og presset Gruppe Pennanen tilbake hele veien til Höyhenjärvi, hvor finnene klarte å stoppe den sovjetiske offensiven den 18. desember. I to måneder stod de sovjetiske styrkene stille, og finnene utførte flere rekognoserings- og geriljaraid bak fiendens linjer. Etter to måneder gjenopptok russerne angrepene, og den 25. februar tvang de finnene tilbake til Nautsi i nærheten av [[Enaresjøen]] (Inarijärvi på finsk). Her ble de finske styrkene stående inntil krigens avslutning 13. mars.