Redigerer Viking (avsnitt)

== Viktige vikingbyer, -«riker» og -slag ==
De første mindre handelsstedene i Skandinavia ble grunnlagt før 800-tallet, men med oppsvingen i handel i vikingtiden kom større handelssteder. Mange ble grunnlagt med kongelig myndighet, slik som for eksempel Hedeby og Bergen, ettersom de kongelige hadde interesse av å innbringe skatt fra handelen.

Handelen var intensiv gjennom hele vikingtiden og ved slutten av 900-tallet hadde den spredt seg fra Island til [[Det kaspiske hav]]. Handelsmennene i Skandinavia var ute etter sølv fra Østen. Dette ble byttet i varer som for eksempel pelsverk, honning, voks, våpen og slaver. Andre varer som ble importert til Skandinavia fra Østen var glassvarer, silke og metallarbeider. De fleste av disse varene ble sannsynligvis importert fra [[Østromerriket|Bysants]]. Varer fra den vestlige verden er mer hverdagslige slik som tekstiler og basalt til [[kvernstein]]er. Det ble imidlertid også importert luksusartikler som for eksempel keramikk, vin og drikkeglass.

[[Kaupang]] (norrønt for «kjøpstad», «by») er et stedsnavn som ble brukt om forskjellige handelsplasser, som [[Kaupangen i Skiringssal]], [[Kaupanger]] i [[Sogn]], [[Koppang]] i [[Østerdalen]], [[Trondheim|Kaupangen i Trøndheimen]] og [[Hamarkaupangen]]. Den eldste norske kaupangen vi kjenner til, er den i Skiringsal, som ble nevnt av [[Ottar fra Hålogaland|Ottar]].

Kaupang som navn ble brukt alene (en kaupang innenfor et større område, som [[Trondheim#Navn|Kaupangen i Trønderheimen]]) eller sammen med stedsnavn. I områdene [[Skåne]] og [[Halland]] i Sverige er det et antall av mindre handelssteder som alle har navn som ender med «-köping». Samtlige steder ligger i nærheten av kysten og en elv.

=== Birka ===
:''Utfyllende artikkel: [[Birka]]''
[[Fil:BirkaExcavation1.png|mini|Fra utgravningene på Birka]]
Birka var en svensk handelsby i vikingtiden, på lik linje med Kaupang i Norge. Birka lå på Björkön i Uppland. Byen ble opprettet på 700-tallet og hadde i sin storhetstid omkring 1000 innbyggere. Birka nevnes på 800-tallet som Birca, som anses å være en latinisering av Björkö. Birka omtales av Adam av Bremen. Hit kom den hellige Ansgar og anla den første kristne menighet på Den skandinaviske halvøy i [[829]]. Cirka syv hundre personer bodde på Birka da byen var som størst. Kjøpmenn fra nær og fjern (selv fra Den arabiske halvøy) med dyrebare handelsvarer søkte seg til byen, men de fleste utlendingene synes å ha vært [[frisere]]. Mot slutten av [[10. århundre|900-tallet]] ble Birka forlatt til fordel for [[Sigtuna]].

Birka har vært fokus for undersøkelser siden 1600-tallet. De første systematiske undersøkelsene ble imidlertid utført av arkeologen [[Hjalmar Stolpe]] mellom 1871 og 1895. De største moderne utgravningene fant sted mellom 1990 og 1995, da [[Björn Ambrosiani]] undersøkte den såkalte «[[Svarta jorden]]» hvor hovedbosetningen skal ha vært.

Hovedområdet ligger ved [[Björkö]] og dekker omtrent 7 hektar. De arkeologiske undersøkelsene her har avdekket både bosetningsspor og gravfelt. Fra disse undersøkelsene har man kommet frem til at det kan ha bodd så mange som 1&nbsp;000 mennesker i Birka da byen var på sitt største. Byen var ifølge [[Rimbert av Hamburg|Rimbert]] omkranset av et [[palisade]]verk, selv om de arkeologiske undersøkelsene ikke har funnet bevis for dette. Det er heller ikke kjent hvordan husene innenfor palisaden så ut, men det er sannsynlig at de var bygd av tre.

De arkeologiske undersøkelsene har avslørt at Birka var en svært aktiv handelsplass og at det var hjem til handelsmenn, håndverkere og bønder. Her ble det blant annet handlet i arabisk sølv, russiske perler, jern og pelsverk.

=== Kaupangen i Skiringssal ===
:''Utfyllende artikkel: [[Kaupangen i Skiringssal]]''
[[Fil:Kaupang, Vestfold site 22jun2005.jpg|mini|Kulturminner i dagen ved utgravningsplassen på Kaupang]]
[[Fil:Haithabu Haeuser WT2005.jpg|mini|Rekonstruerte hus i Hedeby i tidsriktig byggestil.]]
'''Skiringssal''' var en handelsplass, en [[kaupang]], som lå ved Kaupangkilen i [[Viksfjord]] fem kilometer østenfor [[Larvik]] sentrum. Skiringssal betraktes som Norges første by. Man refererer ofte til stedet som Kaupang. Man antar at på 800-tallet kan det ha bodd 400-600 mennesker der. Universitetet i Oslo har gjennomført store utgravninger fra 2000 til 2002.

Våre eldste kunnskaper om kaupangen i Skiringssal har vi fra en samtidig skriftlig kilde. Den skriver seg fra en nordnorsk sjøfarer og handelsmann, [[Ottar fra Hålogaland]] fra rundt 880-tallet, som fortalte om ‘nordmennenes land’ til den engelske kong Alfred den store og om reisen han hadde gjort langs norskekysten, innom Skiringssal og Hedeby, før han kom til London.

=== Hedeby ===
:''Utfyllende artikkel: [[Hedeby]]''
'''Hedeby''' var en dansk kaupang helt sør i Danmark, rett ved [[Dannevirke|Danevirke]].  Navnet betyr heden eller lyngmo. Hedeby var en viktig kontakt midt mellom Østersjøområdene i øst, de saksiske markeder i vest, de frankiske og germanske markeder i syd, og den norske kaupangen Skiringssal i nord. Kaupangens utvikling besto i dens gunstige beliggenhet; dels var den beskyttet mot overfall fra syd av Danvirke-befestningen, dels lå den ved vestenden av Østersjøen, hvor det ble lastet av til transport av varer tvers over Jylland, og dels lå den ved hærvegen hvor den nord- og sydgående trafikken langs land passerte stedet.

Den første bosetning der går tilbake til midten av [[8. århundre|700-tallet]]. I [[803]] nevnes stedet i kildene for første gang. Fra [[11. århundre|1000-tallet]] ble Hedeby beskyttet med festningsvoll. Byområdet innenfor befestningsverket dekket 24 hektar.

Munken [[Ansgar]] fikk omkring år [[848]] tillatelse til å bygge en kirke i Hedeby, og utførte her den første kristne [[misjon]] i Danmark. Muligens hadde Hedeby svensk styre en kortere tid.

De mest omfattende utgravningene i Hedeby fant sted i perioden 1930 – 1939 under ledelse av arkeologen [[Herbert Jankuhn]], men det har også vært flere undersøkelser senere. Til tross for de mange utgravningene, er fortsatt er bare rundt 5% av områdene undersøkt. Man allikevel se omrisset av en større byområde enn noen annen nordisk kaupang. Man har sporet Hedebys gater av [[treverk]], grunnplanene av bygninger som tjente til boliger, verksteder av omfattende typer håndverk og salgshus for varer. Bosetningen var godt organisert med hus på rekke, atskilt med gjerder og grøfter dekket av treverk. Også deler av bygningsverket er blitt bevart.

[[Fil:Haithabu Museum WT2005.jpg|mini|[[Vikingmuseet i Hedeby]].]]

En rekonstruksjon av et typisk Hedeby-hus er blitt reist på [[Moesgård Museum]] i Danmark. Det har også blitt funnet dype [[brønn]]er for å sikre vanntilførselen. Hedeby lå lavt i terrenget og den vannholdige jorda har bevart store mengder organisk materiale som treverk, lær og tekstiler. Alt i alt er rundt 340&nbsp;000 gjenstander funnet. Undersøkelser gjort av havnebunnen har også avdekket bryggekonstruksjoner. I tillegg er det funnet vraket av et [[langskip]] fra sen [[vikingtiden|vikingtid]] i bukta. Dette er bygget i nordisk klinktradisjon, men ble sannsynligvis satt i brann ved et angrep på Hedeby, muligens tett ved det sted hvor det ble bygget. Ved Hedeby er det også avdekket betydelige gravsteder både med og uten trekister og trekammer innenfor festningsverkene og utenfor mot sydvest. Trekammergravene var rikere utsmykket og inneholdt blant annet spyd og skjold.

=== Dublin ===
:''Utfyllende artikkel: [[Dublin]]''
Omkring [[840]] ankom [[Norge|norske]] vikinger, som anla en [[festning]] i området. Byen ble sete for et norsk kongedømme. I [[852]] tok [[Danmark|danske]] vikinger kontroll, og de etterfølgende årene var preget av kamper mellom irer og dansker/nordmenn. Kildene varierer i sin omtale av hvem det egentlig var som kontrollerte Dublin; i Norge snakker man ofte om det som et norsk vikingkongedømme, mens man i Irland og [[Storbritannia]] omtaler dem som ''Danes''. Dette fortsatte inntil [[1014]], da irene seiret i [[slaget ved Clontarf]].

I [[1169]] begynte [[England|engelskmennene]] å ta kontroll over Irland. [[Richard de Clare, 2. jarl av Pembroke]] (kjent som ''Strongbow''), tok først [[Wexford]], [[Waterford]] og størstedelen av [[Leinster]], og deretter Dublin. [[Henrik II av England]] ankom i [[1171]], og ga Dublin sitt første bybrev.

=== Man ===
:''Utfyllende artikkel: [[Man]]''
De norske vikingene opprettet det lokale parlamentet [[Tynwald]] for over 1000 år siden. Tynwald konkurrerer  med det islandske [[Alltinget]] og det færøyske [[Lagtinget (Færøyene)|Lagtinget]] om å være verdens eldste parlament som har vært i kontinuerlig funksjon siden starten.

Man var norsk skattland frem til [[1266]], da øya ble gitt til [[Aleksander III av Skottland|Alexander III av Skottland]]. Etter hans død i [[1286]] tok [[Edvard I av England]] over. Øya var under engelsk herredømme frem til [[1406]].

=== Jorvik ===
:''Utfyllende artikkel: [[Jorvik]]''
Jorvik var det [[norrønt språk|norrøne]] navnet på den engelske byen [[York]]. Navnet kommer sannsynligvis fra det angliske navnet ''Eoforwic''. Jorvik var i vikingtiden hovedstaden i [[Northumbria|Nordimbraland]] (Northumberland eller Northumbria). Nordimbraland var større enn senere tiders Northumberland. [[Snorre Sturlason]] omtaler Nordimbraland som en femtedel av hele England.

Jorvik ble erobret av danske vikinger i [[866]], og ble hovedstad i et lite kongedømme. Kongedømmet hadde handelsforbindelser med store deler av verden. Omkring år [[1000]] hadde Jorvik det nest største folketallet av byene på De britiske øyer, etter [[London]]. [[Vilhelm I av England|Vilhelm Erobreren]] gjorde slutt på Jorviks selvstendighet.

=== Normandie ===
[[Hertugdømmet Normandie]] ble etablert i [[911]] gjennom kong [[Karl den enfoldige]]s avståelser til [[Rollo av Normandie|Rollo]], av mange holdt for å være identisk med møringen  [[Gange-Rolv]]. Ettersom barneoppdragelse var overlatt til vikingenes (oftest) fransktalende kvinner, gikk språket raskt over til fransk. 150 år senere erobret den normanniske hertugen [[Vilhelm I av England|Guillaume]] (Vilhelm Erobreren) England i 1066.

=== Holmgard (Novgorod) ===
:''Utfyllende artikkel: [[Novgorod]]''
Olav Tryggvason tilbragte deler av sin barndom i [[Novgorod|Holmgard]], hos den hedenske [[vladimir I|fyrst Vladimir]]. Men langt viktigere er helgenkongen [[Olav den hellige|Olav Haraldssons]] opphold i denne byen. Da kong [[Knut II av Danmark|Knut den mektige]] dro til Norge for å befeste sitt grep over landet, måtte Olav Haraldson flykte unna. Etter en kort tid i Sverige slo han seg ned i Holmgard i [[Gardarike]], hvor han ble vel mottatt av storfyrst [[Jaroslav I av Kiev|Jaroslav]] og hans fyrstinne Ragnhild av Sverige, som Olav i sin tid skulle hatt til ekte.

Fire vikingkonger – [[Olav Tryggvason]], [[Olav den hellige]], [[Magnus den gode]] og [[Harald Hardråde]], søkte tilflukt i Novgorod fra fiender i hjemlandet. Tidlig på 900-tallet sendte Novgorod felttog mot [[Konstantinopel]] (norrønt: «Miklagard») for å sikre handelen med Bysants. Dette resulterte i en integrering av østslaviske stammer i det russiske [[Kievriket]].

=== Konstantinopel (Miklagard) ===
:''Utfyllende artikkel: [[Væring]]''
[[Væring]]er ([[Norrønt (språk)|norrønt]] ''væringjar'', flertall av substantivet ''várar'' = løfte, ed) er en felles norrøn betegnelse på de menn som tjenestegjorde i vaktstyrken hos keiseren av [[Miklagard]] ([[Konstantinopel]]). Væringer var en form for leiesoldater på [[10. århundre|900-tallet]] og [[11. århundre|1000-tallet]].

Væringer som begrep er beslektet eller overlappende med begrepet [[varjag]]er, «de edsvorne», ([[russisk]]: Варяги, Varyagi) som var de menn som drev handel østover og sørover på de russiske elvene, eller drev plyndring som vikinger. [[Arkeologi]]ske funn på [[Gotland]] i form av utenlandske mynter tyder på et vestlig senter for denne handelen og at handelen var betydelig.

=== Stamford Bridge ===
:''Utfyllende artikler: [[Stamford Bridge (Yorkshire)|Stamford Bridge]] og [[Slaget ved Stamford Bridge]]''
Kong Harald Hardråde ledet i [[1066]] et norsk felttog mot England. [[Harald II av England|Harald Godwinson]] var nettopp blitt kronet til engelsk konge, og nordmennene ventet liten motstand. Felttoget var mislykket, og Harald falt ved Stamford Bridge den [[25. september]]. Hendelsen har liten plass i engelsk historieskriving, og kommer lett i skyggen av alt som hente senere det året. Slaget var likevel avgjørende for ettertiden, da det bidro til å svekke den angelsaksiske hæren så mye at de tapte for den normanniske hæren med [[Vilhelm I av England|Villiam Erobreren]] i [[slaget ved Hastings]] like etter.

=== Jomsborg ===
:''Utdypende artikkel: [[Jomsvikingene]].''
'''Jomsborg''' er et lite mysterium. Det er klart at det fantes en gruppe kalt ''Jomsvikingene'' på [[10. århundre|900-]] og [[11. århundre|1000-tallet]]. Ifølge ''[[Jomsvikingenes saga|Jómsvíkinga saga]]'', ''Olaf Tryggvassons saga'' i [[Heimskringla]], holdt de til i [[Jomsborg]] som lå ved kysten av dagens [[Tyskland]] eller [[Polen]]. Den eksakte beliggenheten er omdiskutert, men en mulig plassering er ved byen [[Wolin|Wollin]] i Polen.
I [[1043]] gjorde [[Magnus den gode]] slutt på jomsvikingene. Han angrep da Jomsborg, ødela befestningen og drepte de overlevende.

=== Orknøyene ===
:''Utdypende artikkel: [[Orknøyene]]''.